Etter at det ble klart at en rekke av angriperne i Kongressen har bakgrunn fra politiet og militæret, blir amerikanske myndigheter nødt til å ta trusselen fra høyreekstremister i egne rekker på alvor. Men hvorfor har det ikke skjedd før?

For USAs væpnede styrker er problemstillingen flere tiår gammel.

Fram til 11. september-angrepet i 2001 var det verste terrorangrepet i USAs historie det høyreekstreme bombeangrepet mot en statlig bygning i Oklahoma by i 1995.

Den enorme eksplosjonen tok livet av 168 mennesker, inkludert 19 småbarn (de fleste av dem i en barnehage), og etterlot 680 skadde – blant annet ansatte i ulike statlige etater og to politikontorer i bygget.

Fiender av folket

Gjerningsmennene var Timothy McVeigh og Terry Nichols, som hadde funnet tonen i den amerikanske hæren og ble nære venner da McVeigh avsluttet sin fire år lange militære karriere med svært gode skussmål, kort tid etter å ha kjempet i Gulf-krigen, men med en uforløst drøm om å bli spesialsoldat.

Mens enkelte medsoldater hadde vært bekymret over rasistiske utsagn eller McVeighs ekstreme våpenfetisjisme også på fritida, delte andre flere av synspunktene hans. De sirklet rundt at borgernes grunnlovsfestede rett til å eie skytevåpen for å kunne forsvare seg mot tyranniske makthavere hadde svært direkte relevans i samtiden. En av McVeighs og Nichols’ soldatkompiser fra samme kompani i hæren kjente senere til bombeplanene i Oklahoma og fikk fengselsstraff.

Mennene hadde endt med å se føderale myndigheter som fiender av folket, og begrunnet terrorplanene delvis med de famøse politiaksjonene i Waco og Ruby Ridge i USA på starten av 1990-tallet – hendelser som fremdeles er milepæler i den såkalte militsbevegelsen som McVeigh sympatiserte med. Da bomben hans eksploderte, var det bare gått fire år siden McVeigh og hans soldatvenner hadde blitt tatt imot som krigshelter i USA, ropt opp på høyttaleranlegget når de reiste med fly i uniform, applaudert av sivile medpassasjerer.

«Enhver kaptein eller løytnant ville gladelig tatt imot hundre Tim McVeigh i sin tropp», har en av medsoldatene uttalt.

McVeigh, som vekslet mellom å respektere svarte soldater og å kalle dem «niggere», hadde allerede i uniform med det amerikanske flagget på skuldra vært opptatt av å introdusere andre på brakka for «The Turner Diaries» av den høyreekstreme ideologen William L. Pierce.

Boka er en eksplisitt rasistisk og antisemittisk roman der heltene er geriljakrigere og terrorister som massakrerer politikere, mørkhudede, jøder, journalister og «raseforrædere». McVeigh lot seg blant annet inspirere til sin gjødselbombe på to tonn av en passasje i boken der et anslag mot FBIs hovedkvarter – starten på den verdensomspennende rasekrigen – utføres med en lignende sprengladning.

I 2021 er ennå McVeighs favorittbok som bibel å regne i både nynazistmiljøer og væpnede grupper i USA som i større grad enn raseideologi vektlegger fiendskap med staten og en fanatisk tolkning av retten til å eie og bære våpen. 

Nynazist på militærbase

«The Turner Diaries» har også dukket opp i FBIs etterforskning etter kongressangrepet 6. januar i år, blant annet hjemme hos den 30 år gamle nynazisten Timothy Hale-CusanelliIfølge politiet var han blant mennene som ble fanget opp på direktestrømmede videosendinger mens han ropte og gestikulerte for å få med seg så mange andre som mulig inn i bygningen.

Cusanelli var del av de militære reservestyrkene og hadde en sivil jobb med sikkerhetsklarering på en marinebase i New Jersey. FBI påpekte at han der hadde hatt tilgang på blant annet militær ammunisjon.

«Hvis den siktede blir løslatt vil han trolig ikke ha noe sted å dra og ingenting å gjøre utover hans fantasi om å delta i en borgerkrig. Hendelsene 6. januar 2021 har eksponert omfanget og besluttsomheten til høyreradikale grupper i USA og deres villighet til å sette seg selv og andre i fare for å fremme sin politiske ideologi. Å løslate siktede så han kan bli med på å planlegge deres neste angrep utgjør en potensielt katastrofal fare for samfunnet», skrev FBI i sin fengslingsbegjæring.

Flere andre mistenkte har enten knyttet seg direkte til «hvit makt»-ideologi eller den delen av militsbevegelsen som lenge har fremmet voldsangrep eller «okkupasjon» av offentlige bygninger. 

Planla kongress-storming

Minst 27 tidligere eller nåværende militære er i FBIs søkelys etter å enten ha vært inne i kongressbygningen eller deltatt i opptøyene utenfor.

Én av dem, veteranen Larry Brock fra Luftforsvaret, tok seg inn i selve senatsalen kledd som om han skulle i krigen, med skuddsikker vest, hjelm, avdelingsmerker og kamuflasjeuniform. FBI frykter at Brock, som ble sett med et knippe plasthåndjern, var blant gjerningspersonene som ville ta politikere som gisler eller skade dem.

Minst to av mennene som tok bilder av seg selv under stormingen – Jacob Fracker og Thomas Robertson fra delstaten Virginia – var politifolk, og begge hadde militær bakgrunn. Fracker var også aktiv i Nasjonalgarden.

«På EN DAG inntok høyresida fuckings Kongressen. Prøv å fortsette å terge oss opp», skrev Robertson i sosiale medier, ifølge FBI.

Blant de pågrepne er også en 50 år gammel tidligere soldat i U.S. Marines og 38 år gamle Jessica Watkins, som har tjenestegjort i hæren. Begge var medlemmer i Ohio-filialen av gruppen Oath Keepers.

Mange av de såkalte militsene opererer i en gråsone der de har fått svært fritt spillerom begrunnet i våpenentusiasme og lovbeskyttet politisk aktivisme, men der flere driver geriljakrigstrening og våpendepoter parret med retorikk som i mange andre land ville vært regnet som terrorplanlegging.

Mens noen grupper er tuftet på motstand mot alle føderale myndigheter og statsmakt, framstiller andre seg som samarbeidspartnere med soldater og politifolk som kan bekjempe «tyranner» innenfra.

«Militsen» som kaller seg Oath Keepers ble startet av tidligere politifolk og soldater og hevder å ha tusenvis av medlemmer tilknyttet etatene. Navnet spiller på at politiet og militæret, etter grunnleggerens oppfatning, vil være sikret mot maktmisbruk hvis medlemmer der sverger på å ta sin grunnlovsed på alvor og om nødvendig nekte å utføre ordre. De siste årene har imidlertid troskapen blitt knyttet direkte Donald Trump.

Nå er flere av lederne i Oath Keepers mistenkt av FBI for å ha planlagt kongressangrepet i forkant. Medlemmene, iført militærlignende utstyr, så ut til å bevege seg koordinert inn i bygningene og kommuniserte med hverandre underveis, ifølge siktelsene.

– Ser på dem som venner

Flere av de folkevalgte som kom helskinnet fra angrepet 6. januar er i likhet med uavhengige eksperter bekymret for at det var mer enn inkompetanse som lå bak den ufattelig svake håndteringen fra politiets side, og for at både enkeltpersoner og ledere i politi og forsvar har langt større sympati med de høyreradikale miljøene enn med borgerrettighetsforkjempere og demonstranter som forbindes med minoriteter eller venstresiden.

Det urovekkende gemyttlige forholdet mellom politifolk på jobb og bevæpnede, selverklærte borgervernere og våpenfanatikere ble satt på spissen under mange av Black Lives Matter-demonstrasjonene i 2020.

Journalist Christopher Mathias i Huffington Post har fulgt de høyreekstreme bevegelsene i USA svært tett mens Trump var president. I et intervju med Filter Nyheter beskriver han problemet som utbredt:

– Gjennom det siste året så vi gjentatte ganger politifolk være sympatisk innstilte til bevæpnede ytre-høyre-militser og hvite borgervernere samtidig som de brukte vold for å undertrykke Black Lives Matter-demonstrasjoner. Før opptøyene 6. januar var U.S. Capitol Police (politietaten med ansvaret for Kongressen, red. anm.) ute av stand til å se ytre høyre som en trussel, mens både eksperter på ekstremisme og journalister hadde advart om faren for voldsbruk. Når alt kommer til alt er politiet mer tilbøyelige til å se MAGA-ekstremister som vennligsinnede eller allierte enn hva de faktisk er: en trussel.

Da Biden sist onsdag ble innsatt som president, jaktet de amerikanske sikkerhetstjenestene og politiet ennå på flere av de mest bekymringsverdige personene etter 6. januar-hendelsene, blant dem en maskert mann som plasserte ut to rørbomber med antatt tidsinnstilling ved hovedkontorene til både Demokratene og Republikanerne like ved kongresskvartalet.

I løpet av Trumps presidentperiode har FBI avdekket flere terrorplaner i militsmiljøene. Blant dem er gruppen som ville kidnappe guvernøren i delstaten Michigan i oktober 2020.

Mathias påpeker at det ikke betyr at alle politietatene har tatt innover seg alvoret.

– Generelt tror jeg definitivt at politi og lokale myndigheter har sett gjennom fingrene med militsgrupper i deres egen bakgård, og blir nødt til å revurdere det å tillate væpnede grupper å «ta over» offentlig sted, sier journalisten.

I Oklahoma by, åstedet for bombeangrepet i 1995, grøsset dagens borgermester da han så mobben som tok seg inn i Kongressen. David Holt mener angriperne har flere av de samme «forkvaklede» ideene McVeigh hadde, der både menige politifolk og andre vanlige amerikanere ansatt i statlige etater blir sett på som fotsoldater for «den dype staten».

– Hver eneste person jeg så som stormet kongressbygningen var en versjon av Timothy McVeigh. Jeg er glad for at de ikke drepte 168 mennesker, men de var åpenbart i stand til å drepe, de slo jo en politimann i hjel, sier borgermesteren til lokalavisa The Oklahoman.

Da 25 000 soldater fra Nasjonalgarden ble beordret til å vokte Joe Bidens innsettelsesseremoni for å unngå nye, Trump-inspirerte høyreekstreme angrep, gjennomførte FBI bakgrunnssjekk med tanke på at trusselen kunne befinne seg på feil side av barrikadene. 20. januar var minst tolv av soldatene fjernet fra oppdraget, og enkelte av dem skal ha blitt knyttet til selverklærte militsgrupper eller utsagn som indikerte at de sympatiserte med ekstremisme, ifølge nyhetsbyrået AP.

Heller ikke det burde kommet som noen overraskelse.

I mars 2019 avslørte Huffington Post hvordan minst elleve navngitte soldater – også i Nasjonalgarden – var tilknyttet den raseideologiske gruppen Identity Evropa, best kjent for å ha mobilisert deltagere til den dødelige nazistmarsjen «Unite The Right» i Charlottesville 2017. Gruppens medlemmer fra militæravdelinger var å finne i flere forsvarsgrenser og ulike delstater, og minst én av dem ble værende i militæret selv etter avsløringene.

– Framover tror jeg trusselen er «stokastisk terror» – spredte voldshandlinger fra enkeltpersoner som kanskje er uten forbindelse til formaliserte organisasjoner. Jeg er særlig bekymret for QAnon-bevegelsen og at vi som samfunn først nå oppdager hvor farlig den er, sier Mathias til Filter Nyheter.

Ville kopiere Breivik 

Så sent som i 2020 bekreftet USAs forsvarsdepartement at forbudet for soldater når det gjaldt «hvit makt»-grupperinger bare håndheves hvis de er «aktive» medlemmer. Desillusjonerte eks-soldater har i flere tiår vært i kjernen av flere av de farligste organisasjonene, men rapporter som har påpekt det har blitt avfeid og kraftig kritisert av politikere i Det republikanske partiet.

I fjor, etter en internasjonal bølge av høyreekstrem terror som endret sikkerhetstjenestenes prioriteringer, orienterte FBI forsvarsdepartementet om at mange av de 143 nåværende og tidligere soldatene som var under konkret etterforskning var knyttet til enten anti-statlig eller raseideologisk ekstremisme, ifølge New York Times.

Mens det i skrivende stund ikke er fremmet formelle anklager om at noen av angriperne i Kongressen planla drap, har det vært tilfelle for andre høyreekstremister i de militære styrkene de siste årene. De har vært inspirert av alt fra okkult Hitler-dyrking til et mer moderne forbilde fra Norge.

For to år siden pågrep FBI løytnant Christopher Hasson i den amerikanske kystvakten. Han jobbet ved hovedkvarteret til den militære greinen i Washington D.C., men etterforskerne slo fast at  offiseren hadde levd et dobbeltliv som høyreekstremist. Han var i ferd med å følge terrorinstruksjoner fra Anders Behring Breiviks manifest steg for steg, inkludert innkjøp av drapsvåpen, utvelgelse av mål og anskaffelse av dopingpreparater. Da politiet ransaket Hassons leilighet, i en forstad til Washington D.C., fant de 15 ulike skytevåpen og mer enn tusen skudd til geværene og pistolene. Alt var blitt kjøpt i løpet av de siste to årene. (Hasson ble i fjor dømt til 13 års fengsel).

Sommeren 2020 pågrep FBI også den 22 år gamle infanterisoldaten Ethan Melzer, som skal ha vært i kontakt med flere terrororienterte nynazistgrupper i et forsøk på å ramme amerikanske militære med angrep i utlandet.

Det har imidlertid ofte vært journalister eller antirasistiske researchere – og ikke USAs enorme sikkerhetstjenester – som avslører bindinger mellom voldsfremmende, rasistiske nettverk og menn i amerikansk uniform.

– Jeg tror FBI nå vil være under et langt større press for å røyke ut «hvite nasjonalister» og milits-menn i ytre høyre fra politiavdelinger og militæret. Men til et visst punkt må vi forstå at dette kommer til å være et endeløst «whack-a-mole»-spill. Fascister i USA tiltrekkes av politiet og militæret ut fra hvordan disse institusjonene fungerer i samfunnet vårt og fordi de ser målene sine som sammenfallende med deres, mener Mathias i Huffington Post.

For hver dag som gikk etter kongressangrepet ble det rullet opp nye tilfeller av menn eller kvinner i uniform som viste seg å forkledde fiender av demokratiet.

Dagen før innsettelsen av Joe Biden ble en 29 år gammel politimann i Florida pågrepet etter at han uttrykte støtte til 6. januar-angrepet og snakket med en kollega om å skyte føderale politifolk. Ifølge lokale medier hadde mannen jobbet i politiet i over seks år. Kollegaen varslet FBI da politimannen uttalte at de burde «farge gatene i D.C. røde med tyrannenes blod».


Støtt Filter Nyheter!

Å lage kvalitetsjournalistikk koster penger, uten deg som støttespiller er ikke dette mulig.

For kun  100,- kroner i måneden (150,- om du føler deg raus) eller 900,- i året får du Filter Magasin i postkassa / digitalt på nett, delta i kommentarfeltene på sakene våre og tilgang til Filter Lyd, der du kan lytte til artiklene.

Bare klikk på et av valgene under så blir det hele gjort med Vipps. Samtidig godtar du våre kjøpsvilkår.

Du kan også støtte Filter ved å vippse et valgfritt beløp til 514053. Les mer her. 

Stjel artiklene våre

Filter Nyheter vil gjerne at du, helt gratis, republiserer våre artikler og tegninger/grafikker. Grundig, faktaorientert journalistikk har aldri vært viktigere.

Alt du trenger å gjøre er å sende e-post til [email protected] der du informerer om hvor innholdet skal publiseres. Vi svarer deg så fort som mulig. Les mer her.