– Ja, dette er et valg mellom pest og kolera. Hadde vi kunnet unngå det - hadde det ikke vært behov for det - så hadde vi heller ikke bedt om det, sier etterretningssjef Morten Haga Lunde til Filter Nyheter.
Han snakker om «Digitalt grenseforsvar» (DGF), forslaget om hvordan Etterretningstjenestens skal få direktetilgang til de fiberoptiske kablene som passerer Norges grenser.
– Det brukes en del begrep nå, som «masseovervåkning», som vi må ha et voksent forhold til. Selv Stasi i Øst-Tyskland, som ansatte titusenvis av mennesker, klarte ikke å overvåke hele befolkningen sin. Så kan man stille seg spørsmålet om en norsk E-tjeneste på rundt tusen mennesker kan drive masseovervåkning av hver enkelt beboer i dette landet, sier Haga Lunde. Stasi-sammenligningen er påfallende, synes advokat Jon Wessel-Aas, personvernekspert og styreleder i norsk avdeling av Den internasjonale juristkommisjon. – Med en gang myndigheter begynner å argumentere slik, betyr det jo at de ser for seg en veldig vid adgang til overvåkning der det er ressursene som setter begrensningene. Juridisk er det siste helt irrelevant - det at det ikke er folk nok i systemet til å utnytte det «så slapp av». For det kan jo senere bemannes opp eller kapasiteten kan styrkes teknisk, sier han.