Massive og langvarige luftangrep mot Ukraina: Godt nyttår fra Putin

Putin holdt tale på et militærsykehus 1. nyttårsdag. (Skjermdump via Kreml)

Russland har markert romjul og nyttår med en serie massive og langvarige missil- og droneangrep mot flere ukrainske byer (blant annet Kyiv, Odesa, Dnipro, Kharkiv og Lviv), og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj ber Vesten om mer støtte.

Etter flere mindre angrep i romjula gjennomførte Russland et 18 timers langt missil- og droneangrep mot Ukraina den 29. desember, og det russiske forsvaret fortsatte med massive bombarderinger i nyttårshelgen. Flere, deriblant den ukrainske politikeren Ivanna Klympush, beskriver angrepet 29. desember som det største russiske angrepet mot Kyiv og Ukraina siden fullskala-invasjonen. I dag skrev Zelenskyj i sosiale medier at flertallet av de russiske dronene som har truffet dem etter nyttår har rammet sivil infrastruktur. Totalt er om lag 50 mennesker drept og over 200 skadet i Ukraina den siste uka. Polen har også hevdet at et russisk missil var over deres luftrom i tre minutter, 40 kilometer inn i landet, men dette er ikke bekreftet.

2. juledag angrep Ukraina det russiske landgangsfartøyet Novotsjerkassk på russisk-okkuperte Krym, og Russland har erkjent ødeleggelsene. 30. desember ble den russiske byen Belgorod angrepet. Ifølge BBC bekrefter en ukrainsk kilde fra sikkerhetstjenesten at Ukraina sendte 17 droner mot russiske militærmål, men beskyldte det russiske luftforsvaret for at fragmenter havnet i Belgorod. Ifølge russiske myndigheter ble om lag 20 mennesker drept og mer enn hundre skadet, men antallet er ikke bekreftet. Da Russlands president Vladimir Putin besøkte et militærsykehus i går, lovet han å trappe opp angrepene mot Ukraina. «De vil a) true oss og b) skape usikkerhet i landet […] men ingen angrep mot sivilbefolkningen vil gå ustraffet», sa Putin ifølge Kremls oppskriving.


  • Bidra til at Filter Nyheter kan fortsette arbeidet med gravesaker og kritisk samfunnsjournalistikk i 2024 – tegn et abonnement i dag!
  • Men du abonnerer jo allerede, du får jo dette nyhetsbrevet, sier du? Neida – dette er bare gratistilbudet. For 70 kroner i måneden får du hele buketten av nyhetsbrev vi sender ut, inkludert vår nyskrevne nyhetsoppsummering hver morgen klokka 07. Klikk her!
  • For 100 kroner i måneden får du I TILLEGG vårt papirmagasin i postkassa hver måned. Dermed er du garantert å ikke gå glipp av de beste sakene våre – og kan lese dem i et lekkert designet nyhetsmagasin. Klikk her!

STANSET BIBIS AUTOKRATISKE «REFORM»: Israels Høyesterett slo mandag ned loven som ble vedtatt av Knesset i sommer og fratar dommere en juridisk mekanisme for å overstyre avgjørelser fattet av statsråder. Loven står sentralt i statsminister Benjamin Natanyahus forsøk på «domstolsreform», regnet som et blatant angrep på demokratiske maktfordelingsprinsipper. Inntil Hamas’ terrorangrep 7. oktober i fjor og den påfølgende krigen i Gaza satte saken et kraftig preg på Israel, blant annet med vedvarende, store demonstrasjoner. Nå gjør Høyesteretts avgjørelse at den igjen kommer på agendaen og truer den midlertidige krigsregjeringen med en konstitusjonell krise, skriver The New York Times.


307 DAGER IGJEN: Det er altså valgår i USA. Om du lurte på hva som står på spill, er lederartikkelen i Financial Times 1. januar en grei oppsummering:  «For første gang siden opptakten til borgerkrigen i 1860 ligger selve det amerikanske systemet an til å være på stemmeseddelen» (…) Trump er eksplisitt om at han vil bruke opprørslovgivningen som tillater å sette inn hæren i gatene for å knuse demonstrasjoner. Han vil også bruke Justisdepartementet til personlige vendettaer. Han vil også sparke byråkrater som ikke ses som lojale. Om domstolene ikke klarer å holde valgtaperen Trump ansvarlig for de mange påståtte forbrytelsene hans, vil det være illusorisk å tro at de kan regulere ham etter at han er tilbake i presidenteembetet», skriver den britiske storavisa, som mener Demokratene raskt må lykkes med å forklare velgerne at selve demokratiet er i fare.