Fregatter, ubåter, luftvern, nye brigader: Nå får Forsvaret det meste de ber om

SNMCMG1 og HNoMS Utvær under øvelsen Nordic Response i mars 2024. Foto: Forsvaret

Fem nye fregatter, dobling av luftvernet og tre brigader i Hæren er noen av elementene i langtidsplanen for Forsvaret – der lovnaden er en styrking på 600 milliarder kroner. (Bare å fylle opp igjen Forsvarets lagre med ammunisjon, drivstoff og utstyr vil alene koste 70 milliarder kroner). På tolv år skal forsvarsbudsjettet nesten dobles sammenlignet med i dag, skriver NRK. Sjøforsvaret får etter planen det største løftet målt i kroner, og skal i tillegg til fregattene få minst fem nye ubåter og en standardisert fartøysklasse med inntil ti store og atten mindre fartøy. 

Regjeringen og opposisjonen på Stortinget gir hverandre ros for tverrpolitiske samtaler i forkant av planen, og det ser i dag ut til å være få innsigelser mot hovedtrekkene: Høyre «ønsker å bidra til eit forlik» og kommer ikke med konkret kritikk foreløpig. Venstre «er usikker» på om enda mer penger bør til, og mener innfasing fra 2033 er for sent; Frp etterlyser konkrete prioriteringer om inndekningen; MDG spør om annet sjøforsvar enn fregattene vil være mer effektivt i krig men kaller helheten et «dyrt men nødvendig løft»; SV mener «privatisering og byråkratisering» kan hindre reell styrking av forsvarsevnen; KrF oppgir å ha fått gode gjennomslag i planen; Rødt vil ha «høyere ambisjon på langtrekkende luftvern».


KAN IKKE STRAFFE FOLK FLEST: Lønnsforhandlingene er inne i sin nest siste dag. Klarer ikke partene å enes innen 6. april, kan storstreik være et faktum dagen etter. LO har på sin side vært tydelig på at økt kjøpekraft er den viktigste prioriteten for deres medlemmer. Flere økonomer har advart mot en sterk reallønnsvekst, og frykter det vil ha negativ påvirkning på inflasjonen og dermed styringsrenta. Uttalelsene har fått LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad til å reagere. Til Filter Nyheter sier han blant annet at analysen er en oppskrift til økt ulikhet og mistillit, og truer den norske modellen. Les saken her!


BLI MED FILTER PÅ KINO! 

Mandag klokka 18.00 er det norgespremiere på «Civil War», Alex Garlands kritikerroste drama om journalister som dekker en tenkt, fremtidig borgerkrig i USA. Filmen vises på Odeon kino i Nydalen i Oslo. Etterpå blir det panelsamtale med serieskaper og USA-politikk-nerd Gjermund Stenberg Eriksen, og Filter-redaktør Harald S. Klungtveit. Vi har 20 billetter å dele ut GRATIS til våre abonnenter (førstemann til mølla)! Blir det tomt, kan du som Filter-abonnent kjøpe billett til 25 prosent rabatt.

  • Abonnent? Send mail til kundeservice ([email protected]) hvis du vil ha GRATIS billett til «Civil War»-premieren på Odeon kino i Oslo.
  • Ikke abonnent? Klikk her for å bli det – og send deretter mail til kundeservice hvis du vil ha billett. 

GÅR DET UNNA NÅ? 2023 var det varmeste året noensinne målt, med ganske god margin. Såpass ekstremt at mange har spurt om det er slik at klimaendringene  akselererer. Har jordas klimasystem løpt løpsk? En av forskerne som har argumentert for at klimaendringene er langt verre enn det FNs klimapanel mener, er klimanestor James Hansen. I fjor publiserte han en studie som projiserte en raskere oppvarming enn det lineære framskrivninger skulle tilsi. Andre mener prognosene i praksis ikke er til å skille fra gjennomsnittet av hva de siste klimamodellene forutser. 

Alle forskerne ser likevel ut til å være enige om én ting: Som enkeltår var 2023 skremmende. Men én svale gjør som kjent ingen sommer. Hvis temperaturavvikene i 2023 fortsetter i 2024, 2025 og 2025, er historien en annen. Det kan du lese mer om i ukas utgave av klimaspalten ELENDIG FREDAG, som du får på mail hver uke (eller kan lese på web her) hvis du abonnerer på Filter.



NYE UKRAINSKE DRONEANGREP MOT RUSSLAND: Ukraina avfyrte fredag flere titalls droner inn i den russiske Rostov-regionen, trolig i et av landets største luftangrep på russisk territorium siden fullskala-invasjonen i 2022. Det skriver The Guardian. Meldingene om antallet droner det er snakk om har variert mellom 44 og 53. Ifølge det russiske forsvarsdepartementet ble dronene avskåret og skutt ned av russisk luftvern i Morozovskij-distriktet, som ligger rundt 100 kilometer fra den ukrainske grensen. Ukrainske etterretningskilder melder på sin side til Reuters at dronene ødela seks og skadet åtte russiske krigsfly på en militær flybase i nærheten, der flere taktiske bombefly av typen Sukhoi Su-34 brukt i krigføringen i Ukraina skal være stasjonert. Nyheten er ikke uavhengig bekreftet.

Angrepet er det siste i rekken av flere ukrainske droneangrep mot Russland de siste ukene, men da særlig rettet mot å ramme landets oljeeksport. Tirsdag ble Russlands tredje største oljeraffineri truffet av en ukrainske drone i den russiske republikken Tatarstan, som ligger på lengdegrad med Det kaspiske hav. Samtidig har Russland intensivert luftangrepene mot Ukraina den siste tiden. Forrige uke gjennomførte Russland 99 luftangrep mot ukrainsk energi-infrastruktur over hele landet, og natt til torsdag ble fire personer drept og tolv såret i et droneangrep mot Ukrainas nest største by Kharkiv.


Prøv vårt digitalabonnement gratis i 30 dager

Klikk på bildet og bli abonnent i dag.