Denne uken har statsminister Erna Solberg presentert resultatet av et stort, multinasjonalt prosjekt hun har ledet: Havpanelets plan for bærekraftig bruk av havet. Bakgrunnen er, som vanlig, dyster: Flere livsviktige økosystemer i havet er i en prekær situasjon, og farlig nær å kollapse. Det er ikke bare dumt for det som lever der, men også for oss mennesker. Vi er avhengig av havet og alt det gir og gjør for oss. Vi får alvorlige problemer om dette går skeis. Norge lover nå å forvalte sine nasjonale havområder på en bærekraftig måte innen 2025. Ja, det er kun fem år fra nå. Om regjeringen holder det de lover, vil avtalen få konsekvenser også for hvem som får bruke havet der du bor, og hvordan. Vi oppsummerer det viktigste i fem punkter, og har i tillegg spurt statsminister Erna Solberg og hennes sjefsdiplomat for havet, tidligere klima- og miljøvernminister Vidar Helgesen, hva denne avtalen i praksis betyr for Norge. [caption id="attachment_32138" align="alignnone" width="1100"] Erna Solberg og Vidar Helgesen under fremleggingen av Norges tiltak for bærekraftig hav.[/caption]

1) «Den nye fortellingen om havet»: Alle kan få, i pose og sekk

«Havpanelet» høres til forveksling likt ut som «klimapanelet» og «naturpanelet», men dette er ikke det samme. Havet har ikke sitt eget, internasjonale FN-ledete program. «Havpanelet» består av 14 havnasjoner, flere av dem betydelige, som har gått sammen med havforskere og næringslivet for å klekke ut en plan. Ny og etablert havforskning er sammenstilt i én rapport sammen med flere politiske tiltak og anbefalinger. Hvis vi bare regulerer bruken av havet...