Dette er politiets instruks om kirkeasyl

Debatten om kirkeasyl har blusset opp igjen etter at Politiets utlendingsenhet hentet en afghansk familie fra lokalene til Frimenigheten Nytt Liv i Fitjar før helgen. «Nå kobles Sylvi Listhaugs navn til knust glass, trampende politistøvler og fortvilte barneskrik i et frikirkelig lokale», skriver redaktør Vebjørn Selbekk i den kristne avisa Dagen. Kritikere mener at politiet har brutt retningslinjene fra Justisdepartmentet, mens politiet selv hevder at de aktuelle lokalene «ikke omfattes av retningslinjene» fordi «husets funksjon [har] vært bolig for de nå pågrepne personene» siden april i fjor. Men hvilke retningslinjer er det egentlig snakk om - og hva sier de?

Dette er grunnleggende

Aller først: Kirkeasyl er ikke en ordning de norske menighetene har vedtatt eller som det finnes en regelbok for, men noe de ser som en plikt å anerkjenne. Mellomkirkelig råd betegner kirkeasyl som «en situasjon som oppstår når ett eller flere mennesker kommer til en kirke og ber om beskyttelse» for deretter å bli værende der, ifølge «En betenkning om kirkeasyl» fra 2014. Det er altså asylsøkeren selv som tar initiativet - vedkommende blir ikke inviter...

Fortsette å lese (gratis)

Vi vet det er kjedelig å registrere seg, og vi skulle ønske vi slapp å be deg om å logge deg på! Men som en liten avis med kvalitetsjournalistikk er vi helt avhengig av direkte kontakt med lesere. Vit dette: Vi kommer aldri til å selge kontaktinformasjonen din til andre, og vil bare bruke den til å sende deg nyhetsbrev og informasjon om vår journalistikk, og muligens rette en haug med annonser mot deg i sosiale medier. (Les vår personvernerklæring)

Harald S. Klungtveit
Redaktør

Ved å bruke 1-trinns registrering eller at du oppretter en konto ovenfor, samtykker du til Filter Medias personvernerklæring.