Venstre, Frp og Høyre har lagt fram sin blågrønne regjeringsplattform. Den inneholder 13 punkter om ruspolitikk.

Halvparten av punktene går ut på å «styrke» diverse tilbud og satsinger på rusfeltet, men regjeringen kommer også med noen konkrete lovnader:

• Stortingsflertallets ønske om å flytte ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av brukerdoser med narkotika fra justissektoren til helsetjenesten blir flyttet fra et budsjettnotat til regjeringens lovnader for hva den skal gjennomføre denne fireårsperioden.
• Politiet skal kunne pålegge at den rusavhengige skal møtes med helserettede tiltak.
• De blågrønne vil inkludere flere legemidler og sørge for økt valgfrihet i Legemiddelassistert Rehabilitering (LAR), samt gjennomføre forsøk med heroinassistert behandling (HAB) innenfor LAR.
• Regjeringen er eksplisitt på at den ikke vil legalisere bruk og besittelse av narkotika.
• Sprøyterommene er omdøpt til brukerrom: Regjeringen åpner for muligheten til «å injisere flere stoffer som gir risiko for overdosedødsfall». Nå er kun heroin tillatt. Tunge brukere skal få opplæring i overgang fra injisering til mer skånsom bruk (for eksempel røyking av heroin).

Dermed innfrir regjeringen på 2 av 7 topp prioriterte tiltak for rus-aktivister:

Rusreform-aktivitenes topp 7-liste

1)  Besittelse ut av statistikken: Alle narkotikasaker som i dag løses med forelegg, bør tas ut av politiets oppklaringsstatistikk.

2) Brukerrom: Rusreform-aktivistene mener politikerne umiddelbart kan endre sprøyteromforskriften slik at også røyking av heroin og inntak av andre stoffer blir tillatt i der.

3) Testing: Både det offentlige og private aktører bør få lov til å tilby rusmiddelbrukere å få testet renhet og innhold i stoffene de har kjøpt.

4) Rusinformasjon: Informasjon om rusmiddelbruk og rus i skolen bør gis av helsepersonell og ikke politi.

5) Urinkontroller: Slutte med urinkontroller i rusbehandlingen, og bruke pengene på andre behandlende tiltak.

6) Utvide tilbudet: Stoffene som erstatter opiater i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i dag er metadon og Subutex. Foreningen vil åpne for flere alternative medikamenter i behandlingen, inkludert heroinassistert behandling (HAB), benzodiazepiner (angstdempende piller og sovemidler) og amfetamin.

7) Innføre “Good Samaritan Law»: Innebærer at den som ringer nødnummer eller oppsøker helsehjelp ved for eksempel frykt for overdose ikke risikerer straff (forelegg) for bruk, besittelse, oppbevaring eller kjøp i samme slengen.

Dette mener partiene

Filter Nyheter har spurt alle partiene på Stortinget om deres ståsted på disse tiltakene, som reform-aktivistene altså mener kan innføres umiddelbart, uten noen statlig utredning først.

Bla bortover til høyre for å se svarene til alle partiene:

• Partiene Høyre og Venstre ønsket ikke da vi sendte ut skjemaet, og begrunnet dette med regjeringsforhandlingene som pågår. Se punktene over for hva de ble enige om.
• Rødts rådgiver Iver J. Aastebøl svarer at partiet trenger tid til å ta stilling til hvordan de skal forholde seg til detaljene i tiltaket, og ikke kan ta stilling nå. Årsaken er at sist landsmøte snudde 180 grader i flere standpunkt på rusfeltet.
• Arbeiderpartiets ruspolitiske talsperson Tellef Inge Mørland sier partiet ser på hvilke tiltak som kan iverksettes raskt, og hva som trenger en grundigere utredning. Partiet vil per nå bare ta stilling til to av de syv tiltakene. Ellers viser Mørland til Aps forslag om ny nasjonal overdosestrategi sist november, som nå er til behandling i Helse- og omsorgskomiteen.
• Senterpartiet hadde ikke tid til å svare: Helsepolitiker Kjersti Toppe hadde ikke anledning til å svare på spørsmålene ifølge hennes rådgiver Cathrine S. Amundsen, som også opplyser at ingen andre i Senterpartiet har anledning.

Fikk du med deg denne? Vi spurte tre rusbrukere i Oslo, Lill, Trond og Magnus, hva en rusreform bør innebære:

Rart spørsmål

KrFs helsepolitiske talsperson Olaug Bollestad synes forslaget om å ta saker hvor politiet skriver ut forelegg i små narkotikasaker (besittelse, bruk, oppbevaring og kjøp av små mengder) ut av oppklaringsstatistikken er «rar».

— Å ta sakene ut av statistikken for å pynte på statistikken? Når det er sagt en KrF opptatt av å gi mer helsehjelp enn straff, sier hun.

Spinnangr mener det er motsatt, at politiet tyr til slike saker nettopp for å pynte på sin egen evne til å oppklare saker. Justisdepartementet ved riksadvokaten har gitt politiet en klar føring om ikke å prioritere beslag av brukerdoser og narkotikabesittelse. Spinnangr mener at så lenge bruk og besittelse inngår i politiets statistikk over oppklarte saker, er det altfor lett å likevel ty til dette for politienheter som trenger å pynte på oppklaringsstastikken sin, siden det er relativt enkle oppdrag å løse. Forslaget vil motvirke at politiet bruker ressurser på å huke narkomane på gata for brukerdoser, mener foreningen.

SV og MDG støtter tiltaket.

— Dette er selvsagt ikke til hinder for å føre statistikk over dette til andre formål om det skulle være ønskelig, presiserer SVs ruspolitiske talsperson Nicholas Wilkinson.

Blågrønne: Ja til brukerrom

Spinnangr mener det er helt tragisk at sprøyterommene bare er tillatt for heroinavhengige som bruker sprøyter. Foreningen mener sprøyterommene bør omdøpes til brukerrom og åpnes for flere ulike stoffer, og ulike måter å ta dem på. Spinnangr tror dette kan få ned overdosedødsfall og smittefare, ved å konvertere flere fra sprøyter over til andre og mindre risikofylte metoder som røyking.

Dette tiltaket stiller både Ap, SV og MDG seg bak, mens KrF og Frp er imot.

Den blågrønne regjeringsplattformen møter foreningens ønsker et stykke på vei. Det åpnes for flere stoffer, men det er spesifisert at disse skal gjelde stoffer med risiko for overdosedødsfall, og det står ikke eksplisitt at andre metoder enn injisering kan brukes i brukerrommene.

• Rusavhengig tror ikke på endring i ruspolitikken: — Det har jeg hørt før

KrF: Sikkerhetstesting av narkotika en sniklegalisering

Å vite hva stoffet du har kjøpt faktisk inneholder, er et problem for brukere av ulovlige rusmidler i dag. De kan være «vannet ut» med andre og noen ganger farligere stoffer. Det er mulig å kjøpe enkle «hjemme-kit» for testing på internett, men Spinnangr i Foreningen tryggere ruspolitikk mener veldig få bestiller testkit, enten fordi de ikke vet om det, eller fordi det er kriminalisert å bruke det, og derfor er redd for å bli utsatt for mistanke.

— I tillegg er ikke hjemme-kit helt trygge. Du kan for eksempel få vite at det er MDMA i blandingen, men ikke hvor mye. De kan gi en falsk trygghet, sier hun.

Derfor mener foreningen at det bør være mulig å sikkerhetsteste stoffene i brukerrommene. Slik kan helsemyndighetene få en tidlig varsling hvis det begynner å komme farlige stoffer i markedet, som for eksempel fentanyl, et opiat som er mye farligere og dødeligere enn heroin. Foreningen mener det er særlig viktig med testtilbud på festivaler og andre arrangementer hvor høyt forbruk av rusmidler forventes.

Frp og KrF er imot forslaget.

— Klart det er viktig med rene stoffer, spørsmålet er om dette kan legge til rette og legalisere stoffer som i utgangspunktet er ulovlige, sier Bollestad.

MDG er positive til å utrede en slik ordning, men har ikke tatt stilling til hvilken type aktører som skal kunne tilby dette, eller i hvilken sammenheng det bør tilbys.

—Dette er et tiltak vi mener er helt nødvendig og som vi definitivt er for å få på plass i inneværende periode. Vi vil ikke utrede om det skal innføres, men hvordan. Selv om vi vil utrede hvilke aktører som skal levere tjenesten bør implementering kunne komme på plass ila et år eller to og dermed innenfor rammene av inneværende periode med god margin, sier rådgiver Knut Falk Qvigstad i MDG.

Både helse og politi kan informere

KrF og FrP er uenig med Foreningen Tryggere Ruspolitikk i at politiet ikke bør informere om rus i skolen, men kun helsepersonell. De mener dette må kunne gjøres av flere.

— Informasjon om konsekvensene, både lovmessig, helsemessig og rent personlig, av narkotikabruk må kunne gis av flere, mener Jan Steinar Engeli Johansen i Frp.

Når det kommer til kravet om urinkontroll av personer til rusbehandling er MDG og SV for å fjerne det, men SV vil bare fjerne det delvis.

— Vi vil ikke at urinprøver skal stilles som et generelt krav for å kunne få metadon eller annen legemiddelassistert rehabilitering. Vi vil forbeholde urinprøvekontroll til avgrensa, frivillige behandlingsopplegg og personer som skal ha omsorg for barn, sier Wilkinson.

Blågrønne: Ja til flere stoffer i LAR

I dag kan opioidavhengige få offentlig behandling gjennom legemiddelassistert rehabilitering (LAR). De erstatningsmidlene som brukes i Norge, er enten buprenorfin (Subutex eller Suboxone) eller metadon. Foreningen tryggere ruspolitikk mener heroinassistert behandling (HAB) bør bli et alternativ for å nå ut til tunge narkomane som ikke har utbytte av LAR.

— Et medikament som fungerer bra for noen, kan fungere dårlig for andre. Pasientrettighetene for rusavhengige er mye dårligere. Ruspasientene får ikke lov å bytte medikament om de foretrekker et annet, slik andre pasienter får, sier Spinnangr.

Foreningen mener også at LAR håndheves så ulikt i forskjellige helsefaglige etater, at det bør bli klarere retningslinjer og flere alternativ. Slik kan overdosetilfellene gå ned, fordi folk får det de trenger av legen, og slutter å gå på gata, mener foreningen.

Både MDG, AP og SV stiller seg positiv til å inkludere flere medikamenter i behandlingen, men ingen av partiene er klare til å stille seg bak reform-aktivistenes konkrete forslag om at amfetamin, angstdempende medikamenter og sovemedisin må bli en del av medikamentutvalget i tillegg til heroin. 

Wilkinson sier SV ikke vil ta stilling til konkrete medikamenter fordi partiet mener det må bestemmes av fagfolk. MDG og Ap er positiv til HAB, men har heller ikke tatt stilling til andre medikamenter utover at de er åpen for utvidelse. Rødts arbeidsprogram støtter denne linjen. KrF vil ikke svare for eller mot.

— Vi skal ikke si nei til medikamenter om de er bedre, men KrF vil heller ha fokus på R (rehabilitering) i LAR. Her svikter vi om samfunnet stort, sier helsepolitisk talsperson Olaug Bollestad.

Den blågrønne regjeringen vil inkludere flere legemidler og sørge for økt valgfrihet i Legemiddelassistert Rehabilitering (LAR), samt gjennomføre forsøk med heroinassistert behandling (HAB) innenfor LAR.

Politi på hjul bak ambulansen

Ifølge Spinnangr er det et problem at rusbrukere kvier seg for å ringe ambulansen eller å kontakte helsepersonell hvis de frykter at noen de er sammen med har fått i seg for mye av et stoff. De mener en såkalt «Good Samaritan Law», á la loven som er innført i Canada, kan motvirke dette. Loven innebærer at brukere ikke trenger å frykte straff for bruk eller besittelse hvis de ringer nødnumre eller oppsøker helsehjelp ved for eksempel overdosetilfeller på en fest.

Bollestad (KrF) påpeker at alle har rett til helsehjelp i dag. Den som raner får helsehjelp akkurat som den som er blitt ranet, uten at helsepersonell skal bedrive jus. Engeli Johansen i Frp mener dette er et oppkonstruert problem.

Så enkelt er det ikke, ifølge rusreform-foreningen.

— Politiet kommer gjerne hvis det er en fest hvor det skjer noe. Det handler ikke om hvor ofte dette skjer, men det handler om en frykt, og at folk kvier seg. Vi har fått henvendelser fra folk som lurer på dette. En lov ville gi en større trygghet for folk.

• Det var strakstiltakene. Vi har også spurt tre narkomane på gata i Oslo om deres topp 5 ønsker for rusreformen