Mens Kreml kritiserer USAs manglende «menneskelighet» etter nyheten om at landet, i likhet med Storbritannia, vil utstyre ukrainsk artilleri med ammunisjon av utarmet uran, kommer det flere detaljer om luftangrepet mot Kostjantynivka i Donetsk i går. Det russiske missilet som slo ned på en travel markedsplass sentralt i byen, omdannet det på et blunk til en flammende, svart ruin der utbrente kropper lå spredd på bakken mens gråtende sivile løp rundt på leting etter sine nærmeste, skriver Associated Press i dag. 17 omkom og mer enn 32 ble skadet i det som er en av de dødeligste angrepene i Ukraina på flere måneder, sier ukrainske myndigheter. «Dette finnes ingen militære mål her. Dette er et fredelig nabolag midt i sentrum», sier en beboer i byen til nyhetsbyrået.
Den nye typen ammunisjon de ukrainske styrkene skal få, må ikke forveksles med anriket uran og har ingen kapasitet til å starte en kjernefysisk reaksjon. Utarmet uran er imidlertid et stoff med ekstremt høy tetthet, noe som gjør at prosjektilene lettere penetrerer panserplater. Det betyr ikke at slik ammunisjon er uproblematisk: Den høye farten gjør at de antenner og kan eksplodere inne i en truffet stridsvogn, og radioaktiv stråling gjør at de representerer en viss helserisiko lenge før og etter de faktisk tas i bruk. Det internasjonale atomenergibyrået mener derfor at ammunisjon med utarmet uran bør brukes i så liten grad som mulig. The Guardian har en god explainer her.
BEKREFTER FREMSKRITT FOR UKRAINSKE STYRKER: NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg orienterte i morgentimene, torsdag, medlemmene av Det europeiske parlamentet om sikkerhetssituasjonen i Europa. Stoltenberg takket for alle våpen- og ammunisjonsbidrag til Ukraina og nevnte spesielt F-16-donasjonene fra Danmark, Nederland og Norge samt takket landene skal trene jagerflypilotene. – Vår støtte har hjulpet ukrainerne til å lansere sin motoffensiv, og ukrainerne vinner gradvis terreng, sa han under møtet: – De har greid å nå forsvarslinjene til de russiske styrkene og de beveger seg fremover. Ifølge ham gjorde den pågående offensiven det tydelig at det var avgjørende å fortsette den militære bistanden til Ukraina.
MØRKE SKYER OVER HAVVIND: Forrige fredag hadde Jonas Gahr Støre en kronikk på trykk hos Dagens Næringsliv, der han skriver at regjeringens mål er å tildele havvind for 30 000 megawatt på norsk sokkel innen 2040 og at energiomstillingen ikke kommer i mål om vi fortsetter som før. Den skal imidlertid skje etter mange av de samme prinsippene som man bygde olje- og gassnæringen på. «Utgangspunktet for å lykkes med omstilling er godt», forsikrer statsministeren.
Men statsministerens forsikringer kommer samtidig med dystre tall for havvind. Den danske havvindgiganten Ørsted varslet nylig opptil 25 milliarder norske kroner i nedskrivninger på amerikanske havvindparker grunnet en serie forsinkelser i forsyningskjeden. Nå truer de med å trekke seg fra prosjektene med mindre Det hvite hus garanterer mer støtte. Også fra Equinor kommer det signaler som bør vekke bekymring, skriver journalist Jostein Henriksen i ukas utgave av vår kraftspalte Filter KALDDUSJ. Les spalten her!
- Vil du lese mer enn 15 linjer av Filter KALDDUSJ, klimaspalten ELENDIG FREDAG, nyhets-oppsummeringen Filter KAFFE og det andre eksklusive abonnementsstoffet Filter NYHETER publiserer hver uke? Da trenger du et Filter ABONNEMENT. Det koster fra 70 kroner i måneden, du kan prøve 30 dager gratis og skru det av når du vil. Temmelig risikofritt, med andre ord. Klikk her for å se hvilke abonnementer vi tilbyr!
- Tegner du et av abonnentene som omfatter vårt PAPIRMAGASIN (altså dette og dette) får du VELKOMSTGAVE i form av vårt spesialmagasin «Stemmer fra det andre Russland» (verdi kr. 100,-). Dette helt uten ekstra kostnad. Klikk her for å tegne abonnement
HUNDREÅRETS GULLFUNN: Erlend Bore, en 51 år gammel mann som hadde fått beskjed av fastlegen sin om å bevege seg mer, bestemte seg i juni for å skaffe seg en metalldetektor. Det resulterte i august i det største gullfunnet i Norge siden 1800-tallet, melder Arkeologisk museum i Stavanger. Skatten fra 500-tallet på Rennesøy i Stavanger består av ni myntlignende gullanheng med et sjeldent hestemotiv, ti gullperler og tre ringer av gull. – Dette er hundreårets gullfunn i Norge. Å finne så mye gull samtidig er ekstremt uvanlig, sier direktør Ole Madsen ved Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger. Til NRK uttaler Bore at funnet gjorde ham søvnløs i flere dager: – Det hendte at jeg våknet i tretiden om natten og sa høyt til meg selv: Jeg fant en gullskatt. Det er en absurd følelse.
Nå kan du prøve vårt nye digitalabonnement gratis i 30 dager
Klikk på bildet og bli abonnent i dag.
