Fem grunner til at Trumps spionskryt er en av de største skandalene så langt

«I get great intel», sa Donald Trump i et møte med Russlands utenriksminister Sergej Lavrov og ambassadør Sergej Kisljak i Det ovale kontor forrige onsdag, dagen etter at han hadde sparket mannen som etterforsket valgkampen hans for kokkelimonke med russere.

Så ga han russerne topphemmelig informasjon som stammet fra en av USAs allierte. Opplysningene var regnet som så sensitive av USAs etterretningstjenester at de ikke engang var blitt delt med andre allierte. 

Presidentens skryt om en viktig innside-kilde i krigen mot IS kan ha satt både kilden og samarbeidet med det aktuelle allierte landet i fare. Trump avslørte ikke kilden direkte, men skal ha kommet med detaljer (blant annet hvilken by det dreide seg om) som ville gjøre det enklere for Russland å sirkle inn den ekstremt sårbare etterretningsoperasjonen.

Det er essensen i Washington Posts store avsløring mandag kveld.

Både New York Times, Buzzfeed News og nyhetsbyrået Reuters fikk senere tilsvarende opplysninger fra egne kilder, og en ikke-benektende benektelse fra Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver tyder på at framstillingen er rimelig presis.

Men la oss se på nøyaktig hvorfor dette er så alvorlig:

 

1) Trump kan ha røpet hemmeligheter spontant, for å skryte

I hvert fall ser ikke spredningen av de høyt graderte opplysningene ut til å ha vært avklart verken med de amerikanske etterretningstjenestene eller sikkerhetsrådgiverne i rommet. Etter møtet skal Det hvite hus ha slått alarm til CIA og NSA om hva som var blitt sagt. I teorien er det ingenting som hindrer USAs president i å «avgradere» hemmeligheter på sparket – han er overhodet i sikkerhetsregimet. Men dette var ikke informasjon som var skjermet på grunn av formaliteter, men midt i kjernen av hva gradering er ment å beskytte. Om det er riktig at Trump plumpet ut med slike hemmeligheter der og da, kanskje bare for å imponere de to russerne,  vil det være den endelige bekreftelsen både for USAs etterretningsfolk og omverdenen at han er en like løs kanon i sensitive situasjoner bak lukkede dører, som ellers. Fra før var tilliten mellom presidenten og spionbyråene i beste fall tynnslitt – nå er det full krise.

 

2) Det var Russland. Russland!

Møtet i Det ovale kontor var i utgangspunktet pikant, selv om innholdet bare hadde vært høflighetsfraser. Ikke bare framsto det rart at en gledesstrålende president inviterte russerne til Det hvite hus uten videre etter Russlands hacking i den amerikanske valgkampen (til fordel for Trump). Møtet skjedde altså dagen etter at Trump hadde sparket FBI-sjef James Comey – mannen som ledet etterforskningen av Trump-rådgivernes mulige samrøre med russere i tidsrommet for sabotasjen mot Hillary Clinton. Ambassadør Sergej Kisljak, til stede på Trumps møte, er en av hovedpersonene i Russland-skandalene blant annet fordi Michael Flynn måtte gå av som Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver fordi han løy om sine samtaler med Kisljak. I mediekretser vakte det forøvrig oppsikt at amerikanske journalister aldri fikk noen fotoseanse i Det ovale kontor sist onsdag, mens Trump hadde tillatt russerne å ha med seg sin husfotograf, som senere publiserte bildene gjennom det statseide nyhetsbyrået TASS.

Så kommer det altså fram at Trump i dette møtet eskalerte hele Russland-komplekset gjennom å viderebringe etterretningsopplysninger for egen kjøl, midt i etterforskningen av uheldige koblinger til Putins utsendinger.

Russland deler informasjon med blant andre Iran, Syria og Hizbollah. Israelske medier skriver i dag at israelsk etterretning angivelig har blitt advart av sine amerikanske motparter om at opplysninger som deles med USA kan havne hos Israels erkefiende Iran, via Russland, på grunn av Trumps skjødesløshet. Nå virker ikke slike scenarier usannsynlige lenger.

3) Trump brøt tillitsforholdet til en alliert

Både Washington Post og New York Times skriver at plapringen i Det ovale kontor skjedde uten at samarbeidspartneren som hadde gitt amerikanerne informasjonen, hadde klarert noen slik videreformidling. I hvert fall utad er en av de mest hellige uskrevne reglene for de vestlige etterretningstjenestene at informasjon som er gitt fra en samarbeidende, utenlandsk tjeneste aldri viderebringes andre uten tillatelse fra opphavslandet.  Et eklatant brudd med et slikt tillitsforhold vil skade både forholdet til det aktuelle landet, og tilliten til andre allierte (som Israel, nevnt over). Trump ser ikke ut til å forstå noe av dette.

 

4) Trump kan ha skadet en operasjon mot IS

Det aktuelle landet er trolig en viktig Midtøsten-alliert i bekjempelsen av terroristene i Islamsk stat. Ingenting tyder på at Trump forsto konsekvensene av å – overfor utenforstående – referere til den hemmelige kilden, plassere den geografisk og peke på hvilken informasjon vedkommende hadde bidratt med. På tross av enighet om terrorbekjempelse er det for eksempel langt fra en selvfølge at Russland vil la være å bruke opplysningene til egeninteresser.
   Ifølge Reuters er saken Trump snakket om knyttet til den mye omtalte diskusjonen om forbud mot bærbare pc-er om bord i fly, etter at amerikanerne fikk informasjon om konkrete terrorplaner. Er det riktig, ser den amerikanske presidenten ut til å ha bidratt til å kompromittere informasjonstilgangen midt i en pågående anti-terrorsak som blant annet skal hindre bomber om bord i passasjerfly.

 

5) Informasjonssikkerhet var en av hans største valgkampsaker

Trump har igjen og igjen – og igjen – sagt at Hillary Clinton var helt uskikket som presidentkandidat fordi hun hadde vært uforsiktig med håndtering av gradert informasjon, gjennom å bruke en privat epostserver. (Altså bekymring for hypotetisk datatyveri, uten at lekkasjer faktisk hadde funnet sted). Etter innsettelsen i Det hvite hus har han også gjentatte ganger framholdt at lekkasjer  til pressen om FBI-etterforskningen av hans folk er mye verre senn selve etterforskningen. Seansen i Det ovale kontor vil gjøre det – mildt sagt – vanskelig for Trump å hevde at skjerming av graderte opplysninger er det han har vært mest opptatt av.