Debatten om parallellsamfunn handler ikke bare om «svenske tilstander»: I løpet av kort tid er det ventet at Danmarks borgerlige regjering vil presentere konkrete tiltak for hvordan de skal ordne opp i 22 danske områder som defineres som «ghettoer».

Da danskenes noe pressede statsminister Lars Løkke Rasmussen (Venstre) holdt nyttårstale på direktesendt fjernsyn for en drøy uke siden, brukte han aller mest tid på nettopp innvandring, parallellsamfunn og ghetto-problematikk:

– Mange mennesker med de samme problemene er klumpet sammen. Det skaper en negativ spiral. En motkultur, sa Rasmussen i talen.

– Jeg opplever at danske regler, lover og normer kommer til kort i områder som ikke er danske i sine verdier. Friskoler, som ellers blir skapt for å opplyse, blir brukt til det motsatte – å formørke. Frihetsrettigheter blir knekt av sosial kontroll. Mottrekket fra oss politikere har ofte vært nye regler, som gjelder for alle. Jeg er kommet til den erkjennelse at det er bruk for en langt mer presis innsats. Hvor vi ikke sjenerer samtlige dansker i hele Danmark. Men retter innsatsen til de stedene hvor problemene er størst. Og kun der, fortsatte han.

Publiseres hvert år: Ghettolista

Siden 2010 har det danske Transport-, bygnings og boligdepartementet utarbeidet en årlig «ghettoliste», som ofte har vært gjenstand for opphetet debatt.

Debatten har handlet om at lista virker mot sin hensikt, at det ikke gjøres nok for å få bukt med problemene i de aktuelle områdene og at innbyggerne stigmatiseres eller ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen av sitt nabolag – som da 23 gamle Linda Namugga, som bor i det myndighetene mener er en ghetto i Solbakke i Odense, uttalte følgende til Fyens Stiftstidende før jul:

– Jeg har hørt at dette er en ghetto, men det er ikke noe jeg tenker over til daglig. Jeg er glad for å bo her og synes det er et veldig rolig og trygt område.

Ghettolista er basert på et sett kriterier, der et område med over 1000 innbyggere blir karakterisert som en ghetto dersom myndighetene kan hake av på tre av følgende fem punkter:

  • Over 40 prosent av innbyggerne i alderen 18-64 år står uten tilknytning til arbeidsmarkedet eller utdanningsinstitusjoner
  • Over 50 prosent av innbyggerne er innvandrere eller etterkommere av innvandrere fra ikke-vestlige land
  • Over 2,7 prosent av innbyggerne over 18 år er dømt for overtredelse av straffe-, våpen- eller narkotikaloven (her benyttes et gjennomsnitt for de to siste årene)
  • Andelen av innbyggere i alderen 30-59 år som bare har grunnskole eller tilsvarende overstiger 50 prosent av samtlige innbyggere i samme aldersgruppe i regionen
  • Den gjennomsnittlige bruttoinntekten for skattepliktige i alderen 15-64 år (unntatt personer under utdanning) er mindre enn 55 prosent av tilsvarende inntekt for innbyggere i samme alder for regionen som helhet

Kritikere: «Dropp deres syke ghettolister»

Kritikere har hevdet at ghettolista «faktisk er med på å skape ghettoer», slik den franske sosiologiprofessoren Loïc Wacquant skrev i Politiken i 2013:

– Hva skjer nå vi kaller et område for en ghetto? Beboere med jobb, de velutdannede og de med ressurser flytter så fort som mulig. For hvem har lyst til å fortelle på jobben, i et jobbintervju eller på studiestedet at man bor i en ghetto? På denne måten straffer man de velfungerende beboerne i utsatte områder, og tilbake står de svakeste, de syke og de kriminelle. Min oppfordring til danske politikere er derfor: Dropp deres syke ghettolister.

Men danske politikere har ikke hørt på ham. Antallet områder som myndighetene karakteriserer som ghettoer, har imidlertid falt de siste årene.

Vil bryte opp betongen og rive bygninger

På lista for 2017, som ble publisert i desember i fjor, er 22 områder oppført. 11 av disse har vært på lista hvert eneste år. Fire områder oppfyller fire av fem kriterier, men ingen oppfyller alle. To av områdene på lista er nye, mens fem andre områder er fjernet.

Samtidig er totalantallet på 22 tre færre enn året i forveien og det laveste antallet siden lista ble innført i 2010. Det er imidlertid ikke nok for statsminister Rasmussen, som gikk hardt ut i nyttårstalen:

– Vi skal ikke lenger lappe på flere tiår med feilslått politikk. Vi skal sette et nytt mål om å avvikle ghettoene helt. Noen steder betyr det å bryte opp betongen. Rive bygninger. Spred innbyggerne og bosette dem i ulike områder. Vi skal tette hullene i det danske kartet og gjenskape blandede boligstrøk, der mennesker møter hverandre på kryss og tvers, sa statsministeren.

Den danske regjeringen er ventet å presentere konkrete forslag løpet av kort tid, men reaksjonene på Rasmussens tale lot ikke vente på seg.

Danske forskere: Ikke enkelt

Å rive og avvikle ghettoer vil nemlig ikke virke, innvender flere forskere som nettstedet Videnskab har snakket med denne uken:

– Vår forskning viser at når man bosetter flyktninger over hele landet, vil en stor andel av dem relativt hurtig flytte videre til boligområder i de mellomstore og store byene der konsentrasjonen av ikke-vestlige innvandrere er stor. Det skjer spesielt om de blir plassert i kommuner eller boligområder der det mangler andre ikke-etniske dansker, sier professor Anna Piil Damm ved Institutt for økonomi ved universitetet i Aarhus til nettstedet.

Professor Hans Skifter Andersen ved det statlige instituttet for byggforskning ved universitetet i Aalborg uttaler at «man kan endre utviklingen i kortere periode med fysiske ombygginger, men det dukker raskt opp nye problemer i andre byområder, der de med minst penger har mulighet til å bosette seg», mens Anja Jørgensen, lektor ved institutt for sosiologi og sosialt arbeid ved samme universitet, mener det er problematisk å se på de utsatte boligområdene som en helhet:

– Problemene med for eksempel kriminalitet er ofte isolert til noen bestemte boligblokker i et område. Derfor blir man nødt til å lokalisere hvor problemene befinner seg innenfor de enkelte boligområdene, sier hun til Videnskab.

Dansk Folkeparti: Stiller «ghettokrav»

Løkke Rasmussens mindretallsregjering, som består av partiene Venstre, Liberal Alliance og Det Konservative Folkeparti, støter også på problemer i Folketinget.

Innvandringsfiendtlige Dansk Folkeparti, som med sine 37 representanter er landets nest største parti etter sosialdemokratene og fungerer som støtteparti for regjeringen, har kontret statsministerens forslag med sju egne «ghettokrav»:

  • Massiv tilstedeværelse av politi i ghettoområder
  • Portforbud klokken 20 for alle under 18 år
  • Ingen religiøse særhensyn i skoler og barnehager
  • Forbud mot feiring av ramadan og eid i offentlige institusjoner – det skal kun feires kristne høytider
  • I byer med ghetto-områder skal det ikke etableres moskéer, koranskoler eller muslimske friskoler
  • Flere asylinnstramninger og flere returer
  • Høyere fengselsstraff for gjengmedlemmer

Selv om Venstre har uttalt at de vil lytte til og vurdere noen av idéene i «ghettokravet», har debatten i etterkant også handlet om anstendighet og eventuelle brudd på menneskerettighetskonvensjoner som noen av disse forslagene kan medføre.

Ikke første gang «ghetto» er tema

«Venstre sto fast på konvensjonene i 2016 og gjør vel stadig det. Dessverre virker partiet så redd for ikke å få på plass en avtale om skatt og innvandring med Dansk Folkeparti at de ikke tør å markere grensen», skrev sjefredaktør Jens Grund i tabloidavisen BT i helga (avtalen om skatt gikk for øvrig i vasken tirsdag).

Fra Dansk Folkeparti blir det samtidig reist tvil om regjeringens gjennomføringskraft. Nyttårstalen i forrige uke var nemlig ikke første gang Lars Løkke Rasmussen har snakket om parallellsamfunn, selv om han ikke tidligere har tatt til orde for «å avvikle ghettoene helt»:

I 2010 snakket han om hvordan dansk kultur hadde blitt formet av impulser fra utlandet, men understrekte at «det skal være vilje til å få det utenlandske til å sette danske blomster. Det skal bli slutt på parallellsamfunn, for ellers går samholdet fløjten», mens han under åpningen av Folketinget samme år uttalte at «vi må tørre å si at noen boligblokker skal rives».

Løkke Rasmussens regjering kom også med et eget ghettoutspill, der det ble lagt opp til at bygninger måtte rives. Det skjedde imidlertid bare i to av 15 kommuner, ifølge Danmarks Radio, som også har sett på Anders Fogh Rasmussens statsministerperiode: Han nedsatte et eget ghettoutvalg, som leverte 15 anbefalinger til regjeringen. Svært få ble fulgt.