NRK Brennpunkts dokumentar om et kriminelt tiggermiljø i Bergen har fått stor oppmerksomhet det siste døgnet. Dokumentaren viser i hovedsak hvordan dette miljøet er organisert av bakmenn som tjener penger på dopsalg og prostitusjon.

For to år siden publiserte imidlertid forskningsstiftelsen Fafo rapporten «Når fattigdom møter rikdom», som konkluderer helt annerledes.

Etter intervjuer med 1269 tiggere og gatearbeidere fra Romania i de tre storbyene Oslo, Stockholm og København, konkluderer forskerne med at

  • de ikke finner «noe bevis for at migranters aktivitet i Skandinavia vanligvis er kontrollert av ledere eller bakmenn, utenfor familier og hushold, som profiterer på andres arbeid»,
  • samtidig som de avviser «de mange påstandene om at tigging og gatearbeid i de former de vanligvis antar i Skandinavna generelt sett er forbundet med menneskehandel».

– Vi fikk også høre om rumenere som var en del av større kriminelle nettverk, men disse er ikke interessert i tigging, annet enn som skalkeskjul – de selger narkotika, driver med prostitusjon og opererer kanskje i det svarte arbeidsmarkedet. De er ikke med i vår undersøkelse, som først og fremst var rettet mot tiggere, sier forskningssjef Anne Britt Djuve i Fafo til Filter Nyheter.

Hun roser NRK Brennpunkt for en «veldig grundig og god dokumentar».

– Slik jeg ser det dokumenterer den ganske grundig at Bergen har et stort kriminelt nettverk med utgangspunkt i Romania. Jeg har selv vært i de landsbyene som besøkes i dokumentaren, sier Djuve.

– Men er det slik at både NRK Brennpunkt og Fafo har rett?

– Ja, det er åpenbart. Det typiske for en rumensk tigger i Skandinavia er imidlertid ikke å være en del av denne type organisert nettverk. Det sitter ingen konge på toppen og tjener store penger på tigging. Problemet er at det er vanskelig å se forskjell på tigging som skalkeskjul og tigging som inntektsgrunnlag, svarer Djuve.

– Dere har intervjuet rumenske tiggere og konkludert med at det ikke finnes noen bakmenn. Hvordan vet dere at de snakker sant?

– Vi har ikke konkludert at det ikke finnes bakmenn – men at det ikke er vanlig at tiggingen er organisert av kriminelle nettverk. Men disse informantene juger av og til, som alle andre informanter. Det er ikke slik at vi har spurt dem direkte om de er kriminelle eller har bakmenn. Vi har imidlertid gjort detaljerte intervjuer med mange spørsmål, knyttet til om de reiste alene, hva de har tjent, hva de har brukt pengene på, om de har betalt for beskyttelse eller retten til plassen de sitter på, for å nevne noe, sier Djuve.

– Våre intervjuere var veldig dyktige, og mange kjente til miljøet fra før. Vi hadde blant annet med oss en rumensk sosialarbeider og flere  som selv tidligere har levd på gata.  Intervjuerne våre opplevde det som at de i hovedsak fikk riktig informasjon – men at det var noen unntak, legger hun til.

(Illustrasjonsfoto: a2zphoto/flickr.com)

Djuve sier hun har fått mange reaksjoner på tirsdagens Brennpunkt-dokumentar fra organisasjoner og miljøer som jobber tett på tiggermiljøet i storbyene.

– Flere sier at deres arbeid er satt mange år tilbake på grunn av denne dokumentaren. Samtidig er det jo svært viktig at det settes søkelys på menneskehandel og annen alvorlig kriminell aktivitet. Men det kan virke forvirrende at narkotika- og prostitusjonsligaer framstilles som tiggermiljøer – det kan bidra til at folk tror at tiggere flest er tilknyttet disse miljøene .

– Men dersom det er viktig å sette søkelys på kriminell aktivitet, hvorfor så dere ikke på det?

– Det var ikke kriminelle rumenere eller rumenere generelt som var målgruppa for vår studie – det var tiggere. Dersom det var kriminelle rumenere som var målgruppe måtte vi ha designet undersøkelsen på en annen måte. Men det er selvsagt også kriminalitet blant tiggerne. Vi omtaler både vinningskriminalitet og dopsalg i rapporten. Men flertallet av de som tigger på gata i Oslo er altså ikke styrt av kriminelle nettverk. Det samme funnet framkommer også i flere andre undersøkelser av tilreisende tiggere til Norge, sier Djuve.

Også Fafo-forsker Jon Horgen Friberg forsvarer den to år gamle rapporten, der datagrunnlaget er fra 2014.

– Det er ikke sånn at vi avviser at det finnes kriminalitet i mange av disse miljøene. Vi skriver om dette blant annet på side 64 og i konklusjonen, nemlig at det er utbredt kriminalitet blant tilreisende rumenere. NRK har gjort en god jobb med å rulle opp en narko- og prostitusjonsliga. Og vårt inntrykk er nettopp at den type organisert menneskehandel de omtaler, i hovedsak er knyttet til narkotika og prostitusjon, sier Horgen Friberg, og legger til:

– I det rene tiggemarkedet er det mindre penger å hente, og det er ikke organisert på samme måte. Jeg er i det hele tatt litt usikker på hva folk egentlig mener når de sier at denne dokumentaren viser noe helt annet enn det vi skrev.

Den omtalte delen av rapporten handler om gatearbeid og småkriminalitet. Her skriver forskerne at det er mye småkriminalitet blant hjemløse migranter og gatearbeidere fra Romania i Skandinavia. De tar også forbehold om at metoden med selvrapportering, altså intervjuene, gjør det vanskelig å måle den kriminelle aktiviteten på en troverdig måte.

«Vi hadde dessuten avgrenset vår studie til folk som bor på gata. Etablerte kriminelle og andre som bor i hus falt sånn sett utenfor vår målgruppe», skriver også Horgen Friberg i en epost til Filter Nyheter.

Han mener NRK har gjort en god jobb, men er likevel kritisk til det han mener er «en forvirrende begrepsbruk»:

– De er uklare på hvor sterk koblingen er til tigging. De omtaler dem konsekvent som et tiggermiljø, men det Brennpunkt har gjort er å rulle opp en narko- og prostitusjonsliga, sier han.

Han viser til at det er mye mindre penger i tigging enn i narko og prostitusjon og at rumenske tiggere i Oslo «bor i skogen eller under Sinsen-krysset», mens den kriminelle ligaen i Bergen «leier svære hus».

– Det er mange tiggere som ikke er narkodealere. Ikke all tigging er et skalkeskjul for dopsalg og prostitusjon, sier han.

Forskeren mener mediedekningen etter publiseringen av Fafo-rapporten i 2015 var ensidig og at nyansene i funnene ble borte.

– Vi sa den gangen at det finnes mye kriminalitet i denne gruppen, men at de fleste som lever av tigging ikke er styrt av bakmenn. Det var en krevende kombinasjon å formidle. Media ønsket seg en entydig moralsk fortelling om at rumenske sigøynere enten er snille eller slemme, og mange ønsket å bruke vår rapport til å underbygge den ene siden. Kanskje kan vi ta selvkritikk for å ikke rette opp en del litt skjeve medieoppslag, sier forskeren, som legger til:

– Ja, det finnes kriminelle tiggere, men alle er ikke kriminelle. Ja, det finnes bakmenn og utnytting, men det er primært knyttet til dopsalg, prostitusjon og det svarte arbeidsmarkedet, i mindre grad tigging og flaskepanting.

Også Fafo-forsker Guri Tyldum forsvarer onsdag den aktuelle rapporten med en post på sin egen Facebook-side.

Her skriver hun blant annet at det er to ting hun reagerer på i Brennpunkt-dokumentaren:

«De tilreisende kriminelle kalles systematisk tiggere og et «tiggermiljø», selv om de fleste aldri blir sett med en tiggekopp. Og at de ser ut til å mene at denne beskrivelsen av en bestemt narko- og prostitusjonsliga er gyldig for alle rumenere i Norge».

Hele innlegget kan leses her.