Utlendinger og kriminalitet er et kontinuerlig debatt-tema i Norge. (Se for eksempel vår faktasjekk av den omstridte politimann-kronikken om innvandring tidligere i år). Vi har dykket ned i de ferskeste tallene for hvem som har befatning med fengselsvesenet.

Selv om det bare er en drøy måned igjen av 2016, ble Kriminalomsorgen ferdig med fjorårets statistikk (pdf) først for en uke siden. Kriminalomsorgen opplyser til Filter Nyheter at det de siste ti månedene ikke er store endringer fra disse tallene når det gjelder helhetsbildet av utlendinger i fengslene, eller hvilke nasjonalitetet som dominerer.

Ved utgangen av 2015 var var den ordinære fengselskapasiteten i Norge 4092 plasser. (Tallet på plasser som reellt var tilgjengelig var 3907). Om man ser på et gjennomsnitt av belegget gjennom året var nesten nøyaktig en tredel av fengselsplassene til enhver tid opptatt av utenlandske statsborgere, og det har vært tilsvarende ganske lenge. Til sammen var 112 nasjoner representert blant de innsatte.

Tallene sier ingenting om antall innsatte med norsk statsborgerskap som er født i et annet land (eller barn av innvandrerforeldre).

Etter en dobling av andelen fengslede utlendinger på bare rundt seks år fram mot 2012, som gjerne tilskrives utvidelsen av Schengen-området i 2008, har nivået holdt seg svært stabilt de siste fem årene. Også i absolutte tall har tallet på utenlandske statsborgere i fengslene flatet helt ut.

 


Varetekt utgjør en fjerdedel av det samlede antall fengselsdøgn. På grunn av nettopp tilhørighet i land utenfor Norge og dermed økt rømningsfare, er det større sannsynlighet for at en utenlandsk statsborger blir varetektsfengslet og blir sittende i lengre tid enn en nordmann i tilsvarende situasjon. (Mange blir også fengslet i rene utlendingssaker). De siste åtte åra har andelen utenlandske statsborgere av nye varetektsinnsettelser ligget såvidt under eller såvidt over halvparten, uten noen stor utvikling. Det er verdt å merke seg at fem land sto for over 25 prosent av alle ikke-norske varetekstinnsettelser: Romania med 277, Polen med 242, Litauen med 196, Nigeria med 84 og Sverige med 79.

Gjennomsnittlig antall innsatte i 2015 var 3746, mens totalt 12 755 var innom i løpet av året. Om man ser på de som faktisk sitter i fengslene i et gitt år – altså ikke bare de som startet soning eller varetekt det året men de som har vært der en stund i tillegg, er det veldig liten utvikling å spore de siste årene om man ser utenlandske statsborgere samlet:

 

 

utenlandske-innsatte-kakediagram-bildefil

Personer som startet befatningen sin med Kriminalomsorgen i fjor gir et bilde av hvilke nasjonaliteter som nylig har dominert fengselsdommer og pågripelser som førte til varetekt. Ser vi på «topp ti» er seks av nasjonalitetene fra Europa. Polen, Romania og Litauen skiller seg klart ut i toppen og statsborgere fra de tre landene utgjør samlet over ti prosent av det totale antallet nyinnsettelser (9406):

Rangeringen i toppen var nesten akkurat den samme i 2014 (Polen (365); Romania (324); Litauen (273); Sverige (119); Somalia (117); Nigeria (116), Irak (91), Afghanistan (90), Albania (65)). Tallene gir ikke noe godt bilde av hvilke nasjonaliteter som er overrepresentert sett opp mot hvor mange som befinner seg i Norge fra det aktuelle landet, siden de fengslede både kan være bosatt her og tilreisende helt uten tilhørighet.

Om vi velger å se på de som faktisk satt i fengsel samtidig på et gitt tidspunkt, uavhengig av når de havnet der, ser vi at mange av de samme nasjonalitene går igjen. (Men at for eksempel albanere tar opp flere plasser enn svensker, i motsetning til tellingen av nyinnsettelser). Selv om noen nasjonaliteter gjør voldsomme utslag som søyler innbyrdes blant utenlandske innsatte, er det lurt å huske på at totalen er 3769 og at søylen for Norge her ville vært på 2551 innsatte.

Kriminalomsorgen opplyser at det i 2016 er de samme nasjonalitetene som preger toppen av denne statistikken. Husk at all kriminalitetsstatistikk påvirkes av blant annet hvilken innsats politiet til enhver tid legger ned mot ulike lovbruddskategorier eller miljøer. I denne sammenhengen er også alle lovbrudd som fører til fengslinger sett under ett – alt fra Nav-bedragerier og fyllekjøring til voldtekt og drap.

Av den samlede «fengselsbefolkningen» som er utenlandsk er det bare noen titalls som årlig ender opp med å bli  sendt til hjemlandet for å sone. I fjor frigjorde ordningen rundt tre prosent av den norske fengselskapasiteten, slik vi forstår tallene.

«Totalt ble det gjennomført 63 soningsoverføringer fordelt på 12 forskjellige europeiske land. Overføringene tilsvarte drøyt 39.000 fengselsdøgn som tilsvarer ca. 108 fengselsplasser», skriver Kriminalomsorgen i årsstatistikken.

De grafiske framstillingene er laget av Filter Nyheter basert på Kriminalomsorgens tall. (I den første kurven, over andelen utlendinger i nyinnsettelser, er tallene før 2009 hentet fra tidligere årsrapporter).