• Vil du lese flere artikler som dette, og få en daglig nyhetsoppdatering? Prøv nyhetsbrevet vårt.

USAs utenriksminister John Kerry sier at Syria og Russland bør etterforskes for krigsforbrytelser for de mange luftangrepene som rammer kvinner, barn og sykehus i Syria.

Kerry viser ifølge CNN til at det natt til torsdag skal ha vært nok et sykehusangrep som har krevd 20 menneskeliv i landet.

Det føyer seg inn i en liste som begynner å bli lang. Ifølge en oversikt Filter Nyheter har mottatt fra Leger uten grenser (MSF) har det til sammen vært minst 38 angrep på 21 sykehus støttet eller drevet av den humanitære organisasjonen i år. 36 av angrepene er i Syria, de to resterende i Jemen.

Vi lister opp alle angrepene under.

Både russiske og syriske styresmakter har benektet at sykehus og klinikker er gjenstand for målrettede angrep, men hevder disse noen ganger har vært brukt som «menneskelige skjold» av opprørsstyrker.

(I en del av tilfellene oppgir ikke MSF spesifikk informasjon om hvilket sykehus som er rammet. Dette er av sikkerhetsgrunner.)


2. og 4. januar

Et sykehus i Hama-provinsen blir truffet av bomber. Ingen drepte eller skadet; noe ødeleggelse på bygninger.


4, 10. og 16. januar

Et sykehus i Jebel Saman-distriktet i Aleppo blir rammet av luftangrep, blant annet med tønnebomber. Ingen drept eller skadet, men sykehuset blir ødelagt og må stenge. Det er fortsatt ikke i drift.


10. januar

Klokka 09.20 om morgenen slår et prosjektil ned i eller i nærheten av et sykehus i Rezah-distriktet i guvernatet Sadaa nord i Jemen. Fem personer blir drept og ti skadet, hvorav en dør av skadene seks dager senere.

Leger uten grenser har ikke kunnet slå fast hvor prosjektilet kom fra, men fly skal ha passert over sykehuset umiddelbart før eksplosjonen, som ifølge New York Times fikk flere bygninger til å rase sammen.

Luftrommet over Jemen kontrolleres av den Saudi-ledede koalisjonen av ni arabiske land som i 2015 intervenerte i den jemenittiske borgerkrigen. De støtter den regjerende, sunnimuslimske presidenten i hans kamp mot sjiamuslimske opprørere. I Sadaa, som var et av arnestedene for opprøret som førte til borgerkrigen, har bombingen vært særlig intens.

Under to måneder senere ble det samme sykehuset rammet igjen. Da ble en 16 år gammel gutt skadet.

Sykehus i Jemen er rammet av angrep minst fem ganger det siste året. Den saudiarabiske FN-ambassadøren skal ha erkjent at Saudi-Arabia sto bak ett av disse tilfellene i et intervju med Vice News i fjor, og skyldte på at koordinatene de mottok var feil, men hevdet senere han var feilsitert. 


 27. januar

To raketter treffer et sykehus i Jebel Saman-distriktet i Aleppo. Deretter følger et angrep med klasebomber. En sykepleier blir drept og seks personer skadet. Sykehusbygningen får kraftige skader, og er fortsatt ute av drift.


2. februar

Et helsesenter som tilbyr akutt medisinsk hjelp i Azaz-distriktet i Aleppo blir truffet direkte av både luftangrep fra russiske fly og artilleri-ild. Senteret er evakuert etter et nedslag av en tønnebombe i nærheten tidligere på dagen, og ingen skades, men bygningen ødelegges og senteret settes ut av drift. 


5. februar

Et feltsykehus rammes av en bombe under angrep på byen Tafas sør i Syria, tolv kilometer fra grensa til Jordan. Tre personer blir drept, seks skadet, og en mye brukt ambulansetjeneste blir satt ut av drift.

20 000 mennesker reagerer med å evakuere byen og rømme ut på landsbygda, ifølge Leger uten grenser.

Et av rommene på feltsykehuset etter bombingen. Foto: Leger uten grenser / MSF.org
Et av rommene på feltsykehuset etter bombingen. Foto: Leger uten grenser / MSF.org

«Jeg var på vei til sykehuset for å hjelpe til å legge inn mennesker som var skadet i luftangrepene. Men så snart jeg kom fram, ble jeg selv en av de skadde. Det hele skjedde så raskt: Jeg så noe som liknet en eksplosjon etterfulgt av et lysglimt, og så mistet jeg bevisstheten i fem minutter. Kollegaene mine fant meg på bakken, blødende, og bar meg inn. Jeg var truffet av splinter i en arm og et bein», fortalte en av de ansatte.

Det er ikke klart hvem som sto bak. Men syriske regimestyrker har gjentatte ganger blitt beskyldt for såkalte «double tap»-bombinger, der man bomber et mål på ny etter at helsearbeidere har ankommet for å hjelpe sårede. USA nektet ifølge The Telegraph for at det var dem.

Tafas ligger like utenfor Daraa, grensebyen i sør der de første demonstrasjonene mot president Bashir al-Assad fant sted i april 2011, og var et av stedene det russisk-støttede regimet trappet opp bekjempelsen av opprørere i fjor.


15. februar

25 mennesker blir drept og elleve skadet da et sykehus i Maarat Al Numan i Idlib-provinsen, nord i Syria, blir rammet av fire missiler som treffer med få minutters mellomrom. Bygningen blir fullstendig ødelagt. Ni av de drepte var Leger uten grenser-personell, resten var pasienter og pårørende; en av dem et barn.

hospital-syria-before-after
Sykehuset før og etter bombingen. Foto: MSF.org

Sykehuset utførte blant annet 140 kirurgiske tjenester i måneden og var ett av 16 bygninger som ble rammet – inkludert ytterligere et sykehus. 40 000 mennesker sto dermed uten tilgang til helsetjenester. «Ødeleggelsen (…) ser ut til å ha vært et bevisst angrep på en helsefasilitet», hevdet Leger uten grensers sendelagsleder.


28. mars – 3. april

To feltsykehus kommer under angrep. 38 mennesker blir drept og 87 skadet. En talsperson for Leger uten grenser fortalte Al Jazeera at det er grunn til å mistenke regimet for å stå bak angrepene. Mens nyhetsorganisasjonen skriver at hendelsen skjedde i byen Homs, skriver Leger uten grenser på sine nettsider at det dreier seg om en forstad til Damaskus som var under beleiring av regjeringshæren.


27. april

Aleppos siste kardiologiske og nevrologiske sykehus og det viktigste sykehuset for behandling av skadde barn treffes direkte av to raketter. 55 personer blir drept, blant dem en barnelege, en tannlege og to sykepleiere. Rundt 80 skades.

Angrepet skjer kort tid etter rakett-nedslag i to bygninger i nærheten og idet mange skadde herfra er i ferd med å legges inn.

Store deler av bygningen, inkludert akuttmottak, laboratorium og barneavdeling, blir ødelagt, ifølge denne rapporten, som kom i september. 20 dager etter angrepet kunne sykehuset åpne igjen, men med kapasiteten halvert fra 5000 til 2500 pasienter i måneden.

Det skal ikke ha vært legitime militære mål i nærheten av sykehuset da angrepet skjedde, men inntil i fjor skal en væpnet gruppe ha holdt til i en bygning cirka 500 meter unna.


3. juni

Et lager for medisinsk utstyr tilknyttet et sykehus i Aleppo rammes av luftangrep. Ingen blir skadet, men sårt tiltrengt medisinsk utstyr blir ødelagt.


8. juni

Luftangrep mot området rundt Bayan-sykehuset i Aleppo, inkludert ett nedslag umiddelbart ved sykehuset, dreper 15 og skader 20, noen av dem pasienter ved sykehuset. Akuttmottak, operasjonssal, apotek, legeboliger, røntgenrom og medisinsk lager blir rammet.


16. juni

Et av de største sykehusene i Øst-Aleppo og en av de siste fungerende i den østlige delen av byen – der 250 000 mennesker er beleiret av regjeringsstyrkene – rammes av luftangrep. Ingen blir alvorlig skadet, men sykehuset, med 64 sengeplasser, må stenge.


16. juli

Ødeleggelser på et annet sykehus i Øst-Aleppo, med 64 sengeplasser og kirurgisk kapasitet.


19. juli

Nok et sykehus i Øst-Aleppo, dette med kirurgi og 31 sengeplasser, får ødeleggelser i luftangrep. Nå er bydelen med 250 000 mennesker fullstendig beleiret.


23. juli

Fire av de åtte fungerende sykehusene i Øst-Aleppo rammes av kampene i byen. Bayan-sykehuset rammes på ny. Et sykehus med 14 senger får ødelagt operasjonssal og akuttmottak, og kan bare drive nødhjelp. Ytterligere et sykehus med 14 senger får ødelagt en operasjonssal. Til sist ødelegges et barnesykehus med 24 senger og 12 inkubatorer.


31. juli

Det eneste sykehuset i den sørsyriske byen Jasim, med 64 000 innbyggere, rammes av luftangrep. Seks personer blir drept, inkludert to barn. Sykehuset hadde akuttmottak, mødre- og nyfødtavdelinger og operasjonssaler, og utførte 140 operasjoner måneden før. Det er nå ute av drift.

Ifølge nyhetstjenesten Syria Direct, som delvis finansieres av amerikanske myndigheter, betjente sykehuset et område med i alt 400 000 innbyggere, og ble redusert til ruiner etter fire direkte bombetreff.


3. august

Det ene 64-sengers sykehuset i Øst-Aleppo skades på nytt.


4. august

31-sengers-sykehuset i Øst-Aleppo skades på nytt.


6. august:

To raketter slår ned i et sykehus i Mills i Idlib, et område med mange syriske internflyktninger. Kort tid etter slår ytterligere to raketter ned i sykehusets nærområde. 13 personer blir drept, hvorav fire er sykehuspersonale, to kvinner og fem barn.

Sykehuset i Mills etter å ha blitt truffet direkte av to raketter. (Foto: MSF.org)
Sykehuset i Mills etter å ha blitt truffet direkte av to raketter. (Foto: MSF.org)

Sykehuset må stenge etter at operasjonssaler, intensivavdeling, barneavdeling, ambulanser, strømgenerator og 80 prosent av det medisinske utstyret blir ødelagt. 70 000 mennesker mister tilgang på grunnleggende helsestjenester.

I tillegg får to av sykehusene i Øst-Aleppo nye ødeleggelser denne dagen.


13. august

Bayan-sykehuset i Aleppo rammes for fjerde gang på litt over to måneder, og får ødelagt et medisinlager.


14. august

Al Quds-sykehuset rammes på ny, denne gang rett etter at sykehuset har mottatt nye medisinske forsyninger fra Leger uten grenser. Samme dag skades et annet sykehus i Aleppo.


15. august

9 personer dør når Abs-sykehuset i Hajjah-distriktet i Jemen rammes av et luftangrep. Ytterligere to personer dør under transport til et annet sykehus, og minst 19 blir skadet.

Sykehusets beliggenhet skal ha vært gjort kjent for den saudi-ledede koalisjonen og andre parter i krigen. General Ahmed Al Asiri, talsmann for koalisjonen, sier til Al Jazeera at lederskapet «vil stille til råde alle nødvendige ressurser» for å kartlegge hva som skjedde, og for å unngå gjentakelse «hvis det viser seg at det er begått en feil».

Abs-sykehuset i Jemen etter bombingen. (Foto: MSF.org)
Abs-sykehuset i Jemen etter bombingen. (Foto: MSF.org)

Sykehuset hadde akuttavdeling, fødeavdeling og drev kirurgi. Det sto midt oppe i en kraftig øking i antall henvendelser etter at krigen i området hade økt i intensitet som følge av sammenbruddet i fredsforhandlinger uka før.


6. september

Al Zahraa-sykehuset i Aleppo treffes av bomber. Ingen blir skadet, men sykehuset, med 14 senger, må innstille driften etter at dører, vinduer og strømgenerator ødelegges.


28. september

To av sykehusene i Øst-Aleppo blir alvorlig ødelagt i nattlige bomberaid, og må innstille all drift. To pasienter blir drept, to av de ansatte skadet. Dermed er det bare to sykehus og syv leger med kapasitet til å utføre operasjoner igjen i den beleirede delen av byen.


30. september

Ytterligere to av sykehusene i Øst-Aleppo får skader, og det største, med 64 sengeplasser, må omsider stenge etter to treff av tønnebomber. To personer blir drept, minst 13 skades. Det er nå kun ett sykehus med en viss kapasitet igjen i den beleirede delen av byen.


Markerte ettårsdag for Kunduz-bombing

Denne uka var det ett år siden 42 mennesker ble drept og flere enn 30 skadet da Leger uten grensers sykehus i Kunduz i Afghanistan (det øverste bildet) ble angrepet av amerikanske bombefly i det amerikanske myndigheter har forklart som en feiltakelse. 

28 av de drepte var pasienter og 14 av dem medisinsk personell. Sykehuset er fortsatt stengt.

Angrep på helsepersonell i krig- og konfliktområder er ikke nytt. I 2012, 2013 og 2014 registrerte Den internasjonale Røde Kors-komiteen 2398 angrep på helsetjenester, ambulanser, pasienter og personell i de 11 landene de overvåket.

Av disse var 1222 angrep mot sykehus, får Filter Nyheter opplyst av Røde Kors.

Vil ikke oppgi posisjon

I mai i år vedtok FN en resolusjon som fordømmer angrep på sykehus og helsefasiliteter. Det har ikke gjort disse til trygge soner i land som Syria og Jemen. Ifølge Leger uten grenser har det til sammen vært minst 77 angrep på sykehus støttet eller drevet av den humanitære organisasjonen siden Kunduz-bombingen 3. oktober 2015.

Leger uten grenser informerer vanligvis krigførende parter om hvor deres sykehus befinner seg, slik at de kan unngå å bli angrepet. Sykehus og klinikker organisasjonen støtter, men ikke direkte styrer, kan selv velge om de vil dele sin posisjon. Per i dag er det ingen av disse i Syria som gjør det.

Frykten er at dette, stikk i strid med hensikten, øker sjansene for å bli rammet av målrettede angrep.