Donald Trump rundet av søndagen med å rope ut sin vrede mot Irans president med litt krigsretorikk før han gikk og la seg i Det hvite hus:

Morgenen etter snakket Filter Nyheter med Iran-ekspert Suzanne Maloney ved Brookings Institution om ståa i forholdet mellom Hassan Rouhani og Trump. Maloney er nestleder for utenrikspolitikk ved den kjente amerikanske tankesmien, har skrevet to bøker om Iran og har vært tilknyttet utenriksdepartementet i USA som rådgiver for langsiktig Iran-politikk.

– Hvilke tanker gjør du deg om dagens blokkbokstav-twittermelding fra Trump?

– Dette er jo helt i tråd med Trumps lederstil. Som så ofte ellers ser det ut til å skje helt uten koordinering med resten av administrasjonen. Dette kom samtidig som utenriksminister Pompeo skulle holde en tale med en del positive signaler (til liberale krefter i landet, red. anm.), noe jeg tror ble helt undergravd av presidentens melding.

– Hva med motsatt side – hvor bekymret bør vi være når Rouhani snakker om «alle krigers mor»?

– Vi er i en situasjon med massevis av barskt snakk på begge sider. Dessverre kan det få utilsiktede følger, selv om ingen av de to lederne har interesse innenrikspolitisk av en direkte militær konfrontasjon, i tillegg til at Iran vet at de ikke har en sjanse i en krig mot USA. Dette er rent teater, men et teater som kan ha konsekvenser i den virkelige verden. Det som bekymrer meg er at Trump – som har klart å unngå slike utfall så langt og ser ut til å tro at slike meldinger førte til diplomatiske framsteg i Nord-Korea – ikke ser ut til å forstå de høyst reelle farene.

Suzanne Maloney. Brookings Institution

– Hva vet vi om Rouhanis syn på USA og Trump?

– Det er nok ingen kjærlighet å spore mellom det iranske lederskapet og Trump i dag. I politiske kretser var man bekymret for Hillary Clinton som president fordi de antok hun kom til å være streng med Iran. Men de som hadde tidlige forventninger til at Trump i større grad skulle opptre som en rasjonell forretningsmann, ble nok skuffet.

– Iran står uten noen gode valgmuligheter – sanksjonene har direkte og ganske hurtig påvirkning, og slutten på atomavtalen ga i beste fall bare psykologisk gevinst internt (for den  konservative fløyen i landet, red. anm.). Lederskapet er i en rimelig «tight spot», og jeg tror de vil påføre USA kostnader for å ha forlatt avtalen. Det kan bety asymmetrisk konflikt, som er risikofylt og kan eskalere.

– Hva kan det innebære?

– Vi vet ikke. Iran har mange kapabiliteter her. De kan finne måter å gjøre det vanskelig å fremme USAs interesser i land som Irak, destabilisere Libanon ytterligere, høyne innsatsen i Gulfen… Det er mange steder de kan lage mer ugagn enn i dag.

– Hvor viktig var atomavtalen for Rouhanis reformprosjekt?

– Rouhani var ikke egentlig interessert i politiske reformer, men i å skape økonomisk stabilitet og bevare regimet. Han har vært åpen for noe kulturell liberalisering, for eksempel mer ytringsfrihet på internett – men det er ikke snakk om betydningsfulle reformer for den islamske iranske republikk. Når han heller ikke leverer økonomisk framgang har han knapt noe grunnfjell av tilhengere igjen.

– Vi har nylig hørt demonstranter i gatene rope «død over Rouhani» på lik linje med «død over Khamenei» og «død over diktatoren»?

– Han er ikke bedre eller dårligere stilt enn Soleimani (lederen for Revolusjonsgarden og en av landets mektigste menn, red. anm.) eller Khamenei. Enten overlever han med republikken eller så er det prosjektet truet. Spørsmålet er om systemet kan hangle videre ved å få dempet noe av det økonomiske presset, eller om vi vil se den økende misnøyen i gatene begynne å undergrave selve systemets evne til å håndtere krisen. Det var det siste vi så på 1970-tallet. Dagens stat er langt mer kompetent enn monarkiet den gang var, men vi ser noen tegn til motstand mot etablissementet, og det spørs om det klarer å sjonglere det interne og eksterne presset.

– Hvor viktig er Irans innenrikspolitikk for situasjonen i Midtøsten og verden forøvrig?

– Iran er en enormt viktig stat. Får vi en konflikt enten mellom Iran og USA eller Iran og noen av nabolandene, vil det ha svært ødeleggende effekter på global økonomi og regional stabilitet, sier Malony til Filter Nyheter.