Staten har brukt 906 millioner på å reparere lakseelver. Nå håver grunneiere inn på fiskekort

Etter mange års kamp mot lakseparasitt er Lærdalselva i ferd med å friskmeldes, og i år meldes det om det beste fisket på kanskje 40 år. Det betyr at rundt 70 grunneiere i området kan selge fiskerettigheter for til dels svært stive priser.

I de mest attraktive delene av elva koster det i høysesongen opp mot 20 000 kroner for å leie en elvestrekning i ett døgn. 

Det hadde ikke vært mulig uten at staten hadde bevilget enorme summer til bekjempelse av parasitten.

Totalt har kampen mot Gyrodactylus salaris («Gyro») og gjenoppbyggingen av laksestammene i norske elver kostet skattebetalerne 906 millioner kroner siden arbeidet startet i 1982, får Filter Nyheter opplyst av Miljødirektoratet.

Kilde: Miljødirektoratet
Kilde: Miljødirektoratet

Uhyre mye penger

Bare i Lærdalselva – «dronningen» av norske lakseelver og favoritt-fiskeplassen til kongelige og kjendiser fra hele verden – ble det brukt 100 millioner kroner på gyro-bekjempelse i 2011 og 2012.

Bruker vi fellesskapets penger til å finansiere et rikmannsfiske for de få?

– Det er brukt uhyre mye penger på dette, og skal det kun komme de private grunneierne til gode kan man stille spørsmål ved hvordan skattebetalernes penger er brukt, sier Espen Farstad, informasjonssjef i Norges jeger- og fiskeforbund.

Han mener at når storsamfunnet har pumpet store penger inn i rehabiliteringen av fisket, må det kunne hente noe ut igjen i den andre enden.

– Det fordrer at grunneierne tar hensyn og sikrer almenheten tilgang til en akseptabel del av elva til en akseptabel pris, sier Farstad.

Kan få pålegg

Det mener Stortinget også. «Når det bevilges vesentlige økonomiske midler til tiltak som omfattes av lovens formål, kan det for en nærmere bestemt tidsperiode ved enkeltvedtak eller forskrift stilles krav om at fisket eller en forholdsmessig andel av fisket skal forvaltes til fordel for allmennheten», heter det i Lov om laksefisk og innlandsfisk.

LAKSEFISKE I NORGE

Fluefiske etter vill-laks er en populær form for sportsfiske. Laksen fiskes når kommer inn fra havet om sommeren og trekker opp i elvene for å gyte.

Det er laks i rundt 250 norske elver, men stor variasjon i hvor godt tilrettelagt det er for sportsfiske. Også prisene varierer svært mye.

I de mest attraktive lakseelvene, som Lærdalselva i Sogn og Fjordane og Altaelva i Finnmark, er pågangen av fiskere svært stor og det er vanskelig å komme til.

Både kongelige og internasjonale kjendiser er kjent for å frekventere norske lakseelver.

Det skal først søkes minnelige løsninger med grunneierne, men blir det nødvendig kan Fylkesmannen pålegge dem å stille minst 50 prosent av fiskeplassene til rådighet for folk flest – med dertil hørende prisnivå.

– Vi er i dialog med Lærdal kommune og grunneierinteressene om dette, og hadde et møte med dem før sommeren, men er likevel helt i starten av diskusjonen, sier miljøvernsjef Nils Erlin Indesdal hos Fylkesmannen i Sogn og Fjordane.

Mener prisen ikke er problemet

Å sette en makspris på fiskekort i deler av elva, slik Miljødirektoratet har nevnt som en mulig løsning overfor NRK, og for eksempel lodde ut kortene til interessenter, slik det blant annet gjøres i Altaelva, er imidlertid ikke i lakseelv-grunneiernes interesser.

– Jeg er enig i at vi må bedre tilgjengeligheten for laksefiske for folk flest, men prisene er ikke problemet. I de aller fleste lakseelvene i Norge finnes det soner du kan fiske laks billig. Lærdalselva er ett av få unntak, der det har vært lang tradisjon for et godt tilrettelagt og organisert laksefiske med både overnatting, matservering, guiding og relativt få fiskere, sier Torfinn Evensen, generalsekretær i Norske Lakseelver, næringsorganisasjonen for rettighetshavere til fiske i vassdrag med laks.

– Det blir som med biler: prisen varierer i forhold til kvalitet. Det er naturlig at det er en viss prisforskjell mellom en KIA og en Rolls Royce, sier han.

LAKSEPARASITTEN

Gyrodactylus salaris ble innført til Norge på 70-tallet. Siden har parasitten spredt seg til 49 vassdrag. Den formerer seg raskt og spiser av huden til laksunger slik at de svekkes og dør.

Sammen med lakselus, rømt oppdrettslaks og sur nedbør er den årsak til at norske villaksstammer er under press.

I 1982 ble det startet behandling av infiserte elver med rotenon. Giften slippes ut i store mengder og dreper alt liv i elva. Deretter kan man gjenoppbygge laksestammen med yngel fra genbank.

Behandlingen er svært kostbar blant annet fordi det må gjøres et svært grundig forarbeid med å finne riktig dosering og de riktige doseringsplassene, slik at ingen deler av vassdraget unnslipper.

Flere ganger har det vært tilbakeslag i kampen mot parasitten, men de siste årenes intensive behandling ser ut til å ha fungert godt. 22 vassdrag er i dag friskmeldt, 20 er på vei mot friskmelding, mens 7 vassdrag fortsatt er infisert.

Lærdalselva har vært behandlet med aluminiumsulfat siden 2011. Dette er mer skånsomt enn rotenon og dreper bare parasitten, ikke fisken. Derfor kan det fiskes i Lærdal i dag, før elva er friskmeldt. Utvikling av denne metoden er årsaken til at behandlingen i denne elva har kostet hele 100 millioner kroner.

Evensen synes ikke prisene er for stive, og sammenlikner det med billettprisen på skianlegg, klatreparker og kino.

– Går du og ser en film betaler du høyere timepris enn hvis du drar for å fiske laks i Lærdal, sier han.

Evensen viser til at fiskerettighetshaverne har lidd økonomiske tap på grunn av lakseparasitten i årene med fisketomme elver.

– At storsamfunnet bekoster rehabiliteringen av elvene er bare rett og rimelig, siden det var storsamfunnet ved Statkraft som, riktignok uten å vite det, forårsaket problemene med Gyro da de satte ut infisert yngel i elvene etter de store kraftutbyggingene, hevder han.

Akkurat det er det imidlertid strid om. Det er på det rene at det var Gyro på Statkrafts yngel, men genforskning har vist at parasitten har hatt flere ruter inn i Norge.

– Ingen vet hva som var kilden til gyro i Lærdal, og utsettingen av yngel var jo uansett et forsøk på å bedre fisket, sier Espen Farstad i jeger- og fiskeforbundet.

Fluefiske i norske lakseelver er en naturopplevelse av de sjeldne. Her fra Rauma i Møre og Romsdal. Foto: Øyvind Heen/Visitnorway.com
Fluefiske i norske lakseelver er en naturopplevelse av de sjeldne. Her fra Rauma i Møre og Romsdal. Foto: Øyvind Heen/Visitnorway.com

Etterlyser ydmykhet

– Min utfordring til grunneierne er å være litt ydmyke overfor det faktum at storsamfunnet har ryddet opp med en betraktelig innsats, og se at man bør gjøre noe som en takk tilbake. Kom opp med en modell der dette fungerer, sier han.

Lasse Sælthun, som leder elveeierlaget i Lærdal, kontrer med at det allerede er det han mener er akseptable priser, sammenliknet med andre lakseelver, i deler av Lærdalselva.

– For det andre har vi, sammen med Borgund kraftverk og Lærdal kommune, selv lagt ned vesentlige midler i gjenoppbyggingen av laksestammen. Vi har brukt over fem millioner kroner på innkjøp av genmateriale, sier han.

– Og når det er sagt er ikke dette en dialog vi tar med jeger- og fiskeforeningen. Den tar vi med Miljødirektoratet, avslutter han.

Fra ungdomsarrangementet Camp Villaks i Lærdalselva i fjor. Foto: Norske lakseelver
Fra ungdomsarrangementet Camp Villaks i Lærdalselva i fjor. Foto: Norske lakseelver