— Salaam Aleikum!

Aisha Naz Bhatti (36) hilser på familien som har samlet seg på trappa utenfor det lille, hvite trehuset tvers overfor den store, blå og sandfargede Tauheedmoskeen på Prinsdal.

Senterpartiets førstekandidat i Oslo er på stemmesanking i hjemtraktene på Holmlia i bydel Søndre Nordstrand. Her er det langt vanligere med hijab enn fjøsdress fra Felleskjøpet.

Så er det da også et stykke mellom partiets 20,6 prosent oppslutning i et fylke som Sogn og Fjordane, og 0,9 prosent i hovedstaden ved forrige stortingsvalg. Det stopper ikke Bhatti.

— Har dere bestemt dere for hva dere skal stemme, spør hun.

— Jeg tror jeg skal stemme blankt, svarer Bente Hopsdal.

Hun er møkk lei av hijabdebatten, den rådende flyktningpolitikken og norsk utenrikspolitikk. Ektemannen Tahseen Abbas har pleid å stemme Arbeiderpartiet, men nå er han i tvil. Bhatti øyner en mulighet, og skrur opp tempoet på argumentene. Hun må konkurrere med minstejenta i huset, som syns det er morsommere å trykke taktfast på dørklokka enn å høre på politikk.

— Men hva hvis kvinnen vil være hjemme, hva mener dere om det, innvender Hopsdal.

Hun vil bli kjent med barna sine, og mener oppdragelsen av dem er den viktigste oppgaven. Bhatti kan skilte med at Sp er ett av få partier som er for kontantstøtten.

— Men Arbeiderpartiet vil ha alle ut i arbeid, og så skal dere samarbeide med dem?

Bruker bakgrunnen aktivt

— Det var interessant, sier Bhatti idet hun lukker døra til farens sorte, Mercedes E-klasse med doble lykter og avrundede former.

Det er nemlig pappa Munawar Bhatti som er dør-til-dør-koordinator i oslopartifloraens trolig minste valgkampmaskineri. Vi kjører ned Olaves Hvervens vei og legger moskékuplene i bakspeilet. Det er en tur nedover telefonlisten til pappa Bhatti.

Når hun ikke står på stand utenfor Stortinget og har sykle sakte-konkuranse med Syklistenes Landsforening, er det her Sp-toppen setter inn støtet; det norsk-pakistanske miljøet på østsiden av Oslo.

— Det er et fortrinn for meg å bruke min pakistanske bakgrunn til å mobilisere i mitt nettverk. Vi har vært litt usynlige i det miljøet. Nå får jeg høre at flere med min bakgrunn har fått øynene opp for partiet, på grunn av meg, sier Bhatti.

Her er det tre argumenter som gjelder: Hvis de stemmer på henne kan de få en av «sine» på tinget, Frp ut av regjering, og så vil Senterpartiet samarbeide med Ap. Mer om det senere.

 

Munawar Bhatti kjører politikerdattera rundt på hjemmebesøk til venner og bekjente i nabolaget. Han heier på henne. — Hun har engasjementet og viljen, sier han stolt. Tora Lind Berg
Munawar Bhatti passer bilen mens dattera ringer på. Tora Lind Berg

– Vet de hva de driver med?

Selv fikk Bhatti øynene opp for Senterpartiet gjennom en stillingsannonse i 2013. Partiet trengte en organisasjonsrådgiver, og den nyutdannede statsviteren søkte og fikk jobben. Et år senere ble hun spurt om å stille som kandidat til lokalvalget av nominasjonskomiteen.

— Jeg husker jeg tenkte «Herlighet, vet de hva de driver med? Jeg har jo null erfaring!», sier hun og sperrer opp øynene.

Pappa Bhatti er ikke i tvil.

— Hun må inn på tinget! Hun har entusiasmen og viljen, sier han og ser på datteren.

Stortinget er imidlertid ikke ukjent for henne. Til daglig er hun politisk rådgiver for partiet i innvandrings- og integreringsspørsmål. Det er et tema hun brenner for, spesielt i «Oslos distrikter», som hun kaller dem, bydelene.

— Vi ser at det er segregering i Oslo, med noen veldig innvandrertette bydeler. Hvis jeg tar meg som eksempel: Hvis jeg bosetter meg på Grønland, så er ikke det god integrering. Da møter jeg bare mine egne, som tenker som meg og snakker samme språket. Slik segregering er hemmende for integreringen, sier hun.

Det er fem år siden Søndre Nordstrand bikket punktet der over halvparten av de nær 40 000 innbyggerne har innvandrerbakgrunn. Det merkes på skolene. I Oslo er det seks skoler hvor andelen minoritetsspråklige elever overstiger 90 prosent. Selv har Bhatti foreslått å busse elever på tvers av skolegrensene for å få en bedre etnisk miks.

— Jeg synes det er synd at noen elever vokser opp og ikke blir kjent med andre på tvers av etnisk tilhørighet. Jeg vet at det finnes foreldre som busser i privat regi, fordi de ønsker den miksen. Det må politikerne tørre å gjøre noe med, sier hun.

Det er ganske langt unna bygdeskolers problemer, de som er så små at ledelsen har vanskelig for å forsvare både økonomien og undervisningskvaliteten.

— Da argumenterer Sp gjerne mot nedleggelse, blant annet med at barna må slippe lange distanser i buss hver dag?

— Men hva skal vi gjøre da? Når politikerne ikke har tatt tak i det, og vi har fått segregerte skoler. De andre partiene sier «vi må ha flere lærere og mer midler», men det løser ikke at vi har helt hvite og helt brune skoler, sier hun.

Det er i skole- og boligpolitikken hun finner integreringsløsninger. Hun snakker varmt om områdeløftet hun gjerne vil gi de innvandrertunge bydelene.

— Aftenposten har skrevet om at hvite nordmenn og de ressurssterke brune flytter ut av disse bydelene. Vi må få til at bydelene blir så attraktive at disse familiene blir boende, sier hun.

Aisha Bhatti gjør sitt beste for ikke å høres ut som en formanende gammel tante overfor ungguttene som lurer på å stemme blankt. De er mest interessert i å slippe bompenger, men det håpet svant når ikke engang Frp klarte å innfri bompengeløftet. Tora Lind Berg
Rubina Chohan (i midten) kikker på stemmeseddelen. Hun vil stemme på noen som gjør det lettere for henne å fullføre norskkurset samtidig som hun må passe på husholdning og barn. Hun vil gjerne ta en utdanning, så hun ikke blir sittende fast i en liten deltidsstilling. Tora Lind Berg

Strengere enn Frp?

Man trenger ikke lete så veldig hardt for å finne saker der Bhatti er på kollisjonskurs med sine mer landlig orienterte partifeller.

Det er ikke mer enn fem måneder siden sentralstyret i partiet foreslo at mandatfordelingen mellom fylkene ved stortingsvalg baseres på antall norske statsborgere heller enn antall innbyggere, som hadde ført til at Oslo ville mistet mandater. Sp’s innvandringspolitikk har også blitt beskrevet som strengere enn Fremskrittpartiets, et parti Bhatti aktivt bruker i valgkampanjen på Holmlia – bare med negativt fortegn.

En stemme på Senterpartiet er en stemme for å få Frp ut av regjering, sier hun.

Her er det nok av folk som kan styre seg for sistnevnte partis innvandrings- og integreringsminister. Bhatti stanser Mercedesen på en brosteinsbelagt innkjørsel foran et stort, hvitt hus. Mukhtar Ahmad åpnet døren og smiler når han får se sin kamerat og hans datter.

— Jeg hørte deg på radioen, i debatten om valgdeltakelsen, sier Ahmad.

— Ja, tall fra SSB viser at bare halvparten av personer med innvandrerbakgrunn stemmer ved valget. Det må vi gjøre noe med, sier Bhatti.

Hun trenger ikke uroe seg for Ahmad. Han har lest alle partiprogrammene, og har allerede forhåndsstemt.

— Åh, sier Bhatti og legger Sp-sedlene tilbake i veska, før hun lyser opp.

Det er flere i familien. Opp med stemmesedlene igjen.

— Hva er viktigst for deg i valget?

— Det viktigste for meg er respekt for folk. Jeg skal ikke nevne navn, men jeg ser hvem som respekterer og hvem som ikke respekterer, sier Ahmad.

Pappa Munawar Bhatti (til høyre) bryter inn for å presisere at det ikke må krysses av foran Aisha Bhattis navn på stemmeseddelen. Mokhtar Ahmed kan fortelle at han allerede har stemt. Tora Lind Berg

Arbeiderland

2 963 Oslo-boere stemte på Senterpartiet for fire år siden. På enkelte fylkesmålinger har partiet vært oppe og snust på tretallet, men det var da partiet lå på 12-13 prosent nasjonalt.

— Jeg har liten tro på at Senterpartiet får inn en representant fra Oslo. Hvis det skjer er det en skikkelig skrell, sier statsviter og valganalytiker Svein Tore Marthinsen til Filter Nyheter.

Bhatti må sørge for at hver seddel som forlater tøyposen med grønn kløverlogo som henger over skuldra går hele veien ned i stemmeurna. Men det blir fort klart at dette er Arbeiderparti-land. En far og sønn i arbeidsbukser smiler, de vil selvfølgelig at Aisha skal få en sjanse. Men det er hemmelig valg! Blunking og fliring. De fortsetter arbeidet med å snekre plattingen utenfor rekkehuset.

— Det er mange norsk-pakistanere som har vært, og er, veldig lojale mot Arbeiderpartiet. De kom som arbeidsinnvandrere på 70-tallet, og ble tatt imot og inkludert av arbeiderbevegelsen, sier Aisha Bhatti.

For hennes far var det ikke annerledes. Han kom til Norge for å tjene penger. Planen var å reise tilbake til Pakistan og skape et godt liv for seg og sine. Men så kom kona etter. Og så kom det barn til verden. De begynte på skolen. Det ble vanskeligere å dra. Det ble med planene.

— Det er jeg veldig glad for. I Pakistan er det store klasseforskjeller, slik er det ikke i Norge, sier Bhatti.

— Likevel stiller du for et parti som er imot EØS-avtalen. Det er jo akkurat arbeidsinnvandringen som gjør at du har det livet og de mulighetene du har?

— Vi har fått et tilbudssjokk av arbeidsinnvandrere i Norge gjennom EØS-avtalen. De første arbeidsinnvandrerne kom til Norge fordi det var etterspørsel og behov for arbeidskraft. Slik situasjonen er nå så klarer vi ikke å ta imot disse arbeiderne på en ordentlig måte. De blir utnyttet, gjennom sosial dumping og arbeidsmarkedskriminalitet. Slik skal vi ikke ha det, sier Bhatti.

Hvis gud og velgerne vil det

Tilbake til karene på plattingen utenfor de røde rekkehusene på Prinsdal. Kanskje de kan fordele stemmene til gamlepartiet og nabolagsjentas parti litt utover familien, spekulerer karene nå. Det spøkes på norsk og urdu om hverandre. En venninne kommer forbi, hun skal inn i huset med noe mat. Hun gir politikervenninnen sin en klem.

Bhatti deler ut stemmesedler og krysser fingrene.

— Insha’Allah, sier venninnen og går inn.

Rødgrønt: Aisha Bhatti håper nabolagets stemmer kan hjelpe henne til et mandat på Stortinget, men hun har etter meningsmålingene å dømme en lang vei å gå. Tora Lind Berg