— At regjeringen har laget denne? Norge? Det synes jeg er for drøyt, sier norsk-somaliske Shamsudin Abdille, og vifter med Solberg-regjeringens tegneserie om somaliske «Hassan» (se mer om hva han mener i video lengre ned i saken).

«Hassan» reiser til Norge for å få et bedre liv, men vender tilbake etter mange nederlag og avslag på asylsøknad. Serien ble en skikkelig snakkis denne uka. Flere reagerte på hvordan serien framstiller nordmenn.

Tegneserien ble trykket opp på somali og spredd i Somalia i 2014 og 2015 som del av en større informasjonskampanje fra norske myndigheter. Prislappen var fire millioner kroner. Det er somaliske ansatte ved International Organization for Migration (IOM) i Nairobi i Kenya som har utarbeidet manuset, uten føringer fra det norske Justisdepartementet på form og innhold.

Utsnitt fra serien.

Målet med kampanjen var å «realitetsorientere potensielle migranter uten grunnlag for beskyttelse», sa tidligere statssekretær Himanshu Gulati (Frp) i Justisdepartementet til Klassekampen i 2014.

Men hvor realistisk er «Hassans» møte med Norge? Vi dro til Tarans kafé på Grønland og spurte somaliere der om de kan kjenne seg igjen i «Hassans» opplevelser.

Har aldri vært redd

– I Norge er det ikke så mye rasisme, tror jeg. Jeg har ikke opplevd det selv, men jeg har hørt om det. Jeg jobber natt. Noen ganger starter jeg klokka ett på natta. Jeg har aldri vært redd i livet mitt siden jeg kom til Norge i 2002, sier Deeq Abdiyare, som jobber for NSB.

Han sitter og snakker med venner og kjente fra Somalia og andre land. Bordkameraten er fra Etiopia. Det er et førtitalls mennesker samlet på den lille kafeen. Abdul Abdul, også fra Sør-Somalia, kommer bort. Heller ikke han har opplevd rasisme personlig.

– Men når vi hører eller leser mediene, er det blitt ganske mye vanligere å si stygge ord om innvandrere, i forhold til noen år tilbake, sier Abdul.

– Det er blitt lettere å si hva man vil, uten å ta hensyn til menneskerettighetene. Det er noe som er blitt vanlig, også på grunn av Sylvi Listhaug. I regjeringen sier hun ofte noe negativt. Jeg har aldri sett henne si noe positivt om oss, eller nye landsmenn. Det er en splittelsesretorikk som ikke er bra for Norge framover, sier han, og legger til at han synes tegneserien framstiller Norge som et veldig rasistisk land, hvor en ikke er velkommen.

UKJENT: Deeq Abdiyare kom fra Sør-Somalia til Norge for mange år siden. Han kjenner seg ikke igjen i tegneseriefigurens Hassans opplevelser i Norge. Tora Lind Berg

«Hassan» opplever i tegneserien at legen nekter å behandle han fordi han ikke har papirer.

— Da jeg kom til Norge fikk jeg hjelp, selv om jeg ikke hadde dokumenter. Jeg fikk full helsesjekk, sier Abdiyare.

Heller ikke Abdul har hørt om at folk blir nektet helsehjelp.

— Men kanskje det er slik regjeringen vil det skal være? I så fall er det nytt for meg, sier han.

Har rett til hjelp

I Norge har alle i dag rett på akutt helsehjelp, selv om de ikke har papirer, ifølge spesialisthelsetjenesteloven.

Barn og gravide har også rett til helsehjelp. Pasientene kan bli spurt om å betale i etterkant, men ikke i forkant av behandling. Hvis de ikke kan betale, skal institusjonen gjøre det.
 
Frode Eick leder Helsesenteret for papirløse migranter, et samarbeid mellom Kirkens Bymisjon og Røde Kors. Han reagerer på framstillingen.

– Tegningen stod rett etter et bilde av at «Hassan» ligger på en hytte og hoster. Hvis han har influensa, så er han akutt sjuk. Da er den tegningen direkte feilinformasjon fra IOM, sier Eick.

Han mener det er viktig å nyansere bildet i tegneserien.

– Det er potensielt veldig farlig å drive med den type feilinformasjon. Mange av våre pasienter er redde for å gå på legevakten. Det er misforståelser om taushetsplikt, det er kanskje politi og vektere til stede på legevakten, og annet. Det er en reell utfordring, sier han.

Shamsudin Abdille mener i motsetning til sine somaliske kafévenner at flere av situasjonene Hassan opplever er realistiske.

Se hva han mener i videoen:

— Kommunen hjelper deg

«Hassan» får småjobber i Norge, men når lønna skal betales er det stopp. Somalierne Filter Nyheter snakker med er enig i at det ikke er enkelt å skaffe seg en god jobb.

— Det er viktig å ha nettverk for å få jobb i Norge. Først må du lære norsk, så litt praksis. Men det er ikke lett, sier Abdiyare.

Han tror ikke det er vanlig å ikke motta lønn for jobber man gjør, og til slutt måtte sove ute på gata, slik «Hassan» opplever i tegneserien.

— Hvis du ikke har penger og tak over hodet, så hjelper kommunen deg å overleve. Noen har kanskje problemer, men det er ikke vanlig. Jeg har i alle fall ikke hørt om det, sier han.

Finnes ikke gode tall

Seniorrådgiver i Utlendingsdirektoratet, Therese Bergwitz-Larsen, sier at de aller fleste som søker asyl i Norge takker ja til mottaksplass. Noen velger å bo hos venner og kjente.

Det er vanskelig å få gode tall for personer som oppholder seg i Norge ulovlig. Disse er ikke registrert i et system på samme vis.

— En forskningsrapport fra 2014 opererer med et estimat på mellom 18 000 – 56 000 ulovlige migranter i Norge, der det laveste anslaget er mest sannsynlig, sier hun.

Rapporten omhandler perioden fra 2001-2010, og sier også at de fleste personer uten lovlig opphold er avviste asylsøkere.

Abdul mener tegneserien ikke er effektiv for å avskrekke potensielle somaliske migranter å komme til Norge.

— Det er ikke på den måten, at man skal skremme folk. Det kommer jo folk uansett om man skremmer eller ikke. En slik tegneserie synes jeg ikke er noen god idé. De pengene som er brukt her, er helt bortkasta, sier Abdul.