Den tilsynelatende knusktørre saken har satt fyr i EU- og EØS-motstandere fordi saken innebærer at Norge må underlegge seg EUs energitilsyn Acer.

Stridens eple er spørsmålet om hvorvidt det norske folks råderett over naturressursene gjennom de folkevalgte gis til EU for å sikre Norges eksportinteresser og Europas energibehov.

  • Senterpartiet krever at Stortingets behandling av om Norge skal si ja til EUs tredje lefse av lover om energimarkedet må utsettes, og at konsekvensene av vedtaket må utredes.
  • Onsdag advarte Venstres representant i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget, Ketil Kjenseth, mot å sette seg på gjerdet. Å vente på fjerde pakke kunne gi «mange og magre år for norsk, eksportrettet næringsliv», fordi «andre energimarkedspakker opphører den dagen den tredje trer i kraft. Da har vi ingen avtale med EU, og det vil være et dramatisk veivalg både for norsk energisektor samlet sett og for norsk industri» ifølge Kjenseth.
  • Det er i beste fall en upresis uttalelse, sier professor i EØS-rett ved UiB, Halvard Haukeland Fredriksen.

Vi har sjekket hva som skjer hvis Norge ber om en utsettelse.

Advarer mot venting

Ap-leder Jonas Gahr Støre advarte murrende grasrotpolitikere i Oppland om at en nei også betyr at Norge trer ut av dagens energihandelsavtale med europeiske land, og at dette kan få store konsekvenser for norsk energieksport med inntekter i milliardklassen, hvis EU bestemmer seg for å straffe Norge for å si nei. Siden har advarselen seilt opp som et argument for ja-siden (Høyre, Frp, Venstre, MDG, Ap).

Mandag landet likevel LO på et standpunkt om at saken bør utsettes til det blir klart hva som blir innholdet i den fjerde lovendringen, som er til behandling i EU nå (populært kalt «vinterpakken»). LO og Senterpartiet ønsker seg også en grundigere konsekvensanalyse av saken enn det regjeringen har gitt i sitt saksfremlegg (proposisjon) til Stortinget.

Ketil Kjenseth (Venstre). Sitter i Stortingets Energi- og miljøkomité. Jo Straube

Opp til EU å reagere

Den tredje lovendringen (det er flere lover som endres) trer ikke i kraft før Norges representanter i EØS-komiteen har fått en godkjennelse fra Stortinget.

Et nei fra Stortinget innebærer at dagens regler om energihandel i EØS-avtalen (jada, det er den andre pakken med lover som gjelder i avtalen i dag) kommer i spill. EU kan lande på å avslutte energisamarbeidet med Norge, fordi EØS-avtalen sier at et nei innebærer at den delen tilsvarende del av avtalen «suspenderes», altså avsluttes, én måned etter Stortinget har sagt nei. Akkurat hvor stor del av Norges energihandel som avsluttes er opp til EU å bestemme. Hvordan EU vil reagere er usikkert, det har aldri skjedd før.

Det svarer energiminister Terje Søviknes på energikomiteens spørsmål om hva som skjer om Stortinget sier nei – og advarer Stortinget om å si nettopp det.

Milliardene det er snakk om

  • 60 prosent av alt vi eksporterer fra Norge er energi (brenselstoffer, strøm og smøreoljer).
  • Tett på 90 prosent av denne energieksporten går til EU.
  • Det vil si at halvparten av alt vi eksporterer, er energi til EU.
  • I 2017 utgjorde det 440 milliarder kroner.
  • Britene og tyskerne kjøper desidert mest, med Nederland på tredjeplass.
  • Til sammenlikning importerte vi energivarer for 32 milliarder i fjor, 80 prosent fra EU.

Kilde for alle tall: Utenrikshandel med varer, SSB

Manglende «ja» ikke automatisk «nei»

Senterpartiet og LO snakker altså om en utsettelse av beslutningen (Sp er også imot EØS-avtalen i sin helhet), fordi det er så mye usikkerhet i opinionen og blant politikere om rekkevidden av vedtaket. Arbeiderpartiets landsstyre har sagt ja til Acer, forutsatt at åtte vilkår er oppfylt. Nei-partiene kritiserer Aps vilkår er verdiløse så lenge de ikke er innarbeidet i den faktiske EØS-lovpakken, men bare gitt i enighet med regjeringen.

Trekkes Norge ut av energisamarbeidet med EU også om Stortinget ikke kommer med noe svar før EU har diskutert fjerde lovendring nærmere, altså en utsettelse av vedtaket?

Vel, de er ikke slik at Norge beint fram sier «ja» eller «nei» til EØS-komiteen. Hvis Stortinget utsetter avgjørelsen mangler Norges representanter i EØS-komiteen fortsatt en godkjenning. Det er opp til EU om den manglende godkjenningen skal føre til en suspensjon eller ikke. Det er med andre ord ingen automatikk i at en utsettelse betyr en utmelding av energisamarbeidet.

— Det forutsetter altså at EU vil oppfatte en utsettelsesbeslutning som et veto, og deretter reagere på dette vetoet med å suspendere de andre energireglene i avtalen. For min del vil jeg tro at EU i hvert fall i første omgang vil avvente situasjonen, særlig dersom utsettelsen direkte knyttes til fjerde pakke som EU nå jobber med. I så fall vil man bare fortsette som før, frem til man eventuelt tar inn tredje og fjerde pakke i avtalen. Men hverken jeg eller Kjenseth eller noen andre vet på forhånd hvordan EU vil reagere, sier Fredriksen. 

Halvard Haukeland Fredriksen, professor i EØS-rett ved UiB. UiB

— Upresis uttalelse

Hvor lenge forhandlingene om den fjerde lovoppdateringen i EU vil vare er usikkert, men EU er ikke kjent for ekspress-byråkrati.

— Det er mulig det vil ta noe tid før fjerde energipakke er på plass, men uklart hvorfor en beslutning om å vente med å ta inn tredje pakke vil få konsekvenser for norsk, eksportrettet næringsliv. Ettersom man har forhandlet i årevis (9 år) om hvordan tredje pakke skal tas inn i EØS-avtalen, kan det vel tenkes at EU er beredt til å akseptere enda en utsettelse uten å treffe mottiltak, sier Fredriksen.

Han mener Kjenseths uttalelser derfor «i beste fall upresise».

Om EU skulle lande på å sette avtalen midlertidig på pause, er det ikke slik at Norge havner i fryseboksen. Ifølge regjeringen står det i EØS-avtalen at EØS-komiteen skal «fortsette sine bestrebelser på å komme til enighet om en gjensidig gangbar løsning, med det siktemål at suspensjonen kan avbrytes så snart som mulig» ifølge regjeringen.

Filter Nyheter har henvendt seg til EUs representanter i EØS-komiteen om dette spørsmålet, uten å få svar.