Den tilsynelatende knusktørre saken har satt fyr i EU- og EØS-motstandere fordi saken innebærer at Norge må underlegge seg EUs energitilsyn Acer. Stridens eple er spørsmålet om hvorvidt det norske folks råderett over naturressursene gjennom de folkevalgte gis til EU for å sikre Norges eksportinteresser og Europas energibehov.

• Senterpartiet krever at Stortingets behandling av om Norge skal si ja til EUs tredje lefse av lover om energimarkedet må utsettes, og at konsekvensene av vedtaket må utredes.
• Onsdag advarte Venstres representant i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget, Ketil Kjenseth, mot å sette seg på gjerdet. Å vente på fjerde pakke kunne gi «mange og magre år for norsk, eksportrettet næringsliv», fordi «andre energimarkedspakker opphører den dagen den tredje trer i kraft. Da har vi ingen avtale med EU, og det vil være et dramatisk veivalg både for norsk energisektor samlet sett og for norsk industri» ifølge Kjenseth.
• Det er i beste fall en upresis uttalelse, sier professor i EØS-rett ved UiB, Halvard Haukeland Fredriksen.

Vi har sjekket hva som skjer hvis Norge ber om en utsettelse.

• Trenger du en kjapp oppdatering på hvor debatten står? Her er de 8 viktigste for- og motargumentene

Advarer mot venting

Ap-leder Jonas Gahr Støre advarte murrende grasrotpolitikere i Oppland om at en nei også betyr at Norge trer ut av dagens energihandelsavtale med europeiske land, og at dette kan få store konsekvenser for norsk energieksport med inntekter i milliardklassen, hvis EU bestemmer seg for å straffe Norge for å si nei. Siden har advarselen seilt opp som et argument for ja-siden (Høyre, Frp, Venstre, MDG, Ap). Mandag landet likevel LO på et standpunkt om at s...