Fredag kveld offentliggjorde USAs justisdepartement tiltalen som utpeker 12 navngitte russiske etterretningsoffiserer som personene bak hackingen av blant andre Hillary Clintons valgkampstab – et angrep som ifølge amerikanernes egne e-tjenester var ment å øke Donald Trumps vinnersjanser og spre mistillit til det amerikanske demokratiet.

Tiltalen – der Robert Muellers etterforskningsteam formelt knytter militæravdelinger i Moskva direkte til datainnbruddene mot amerikanske politikere og valgmyndigheter i 2016 – kommer under tre døgn før president Donald Trumps første bilaterale toppmøte med Vladimir Putin.

Selv om alle de amerikanske etterretnings- og sikkerhetstjenestene som fulgte sporene etter hackingen allerede for halvannet år siden indikerte at Putin hadde beordret operasjonen, inneholder den strafferettslige tiltalen både mer konkrete hendelsesforløp og nye, alvorlige momenter.

Noen av de mest dramatiske anklagene:

1) Det fantes ingen enslig hacker  –  Russlands militære etterretningstjeneste GRU utførte selv angrepet på Hillary Clintons valgkamp

Tiltalen tar ingen forbehold om hvem som egentlig sto bak hackerpseudonymet «Guccifer 2.0» – som tok på seg æren for innbrudd i Demokratenes datanettverk – eller nettsteder som «DCLeaks» og tilsynelatende amerikanske kontoer i sosiale medier som distribuerte de stjålne e-postene og andre dokumenter.

Ifølge amerikanernes etterforskning var det fra start til slutt russiske offiserer ved to av etterretningstjenestens avdelinger som både utførte hackingen og planla offentliggjøringen av innhold som kunne skape trøbbel for Trumps motstander. I tillegg til å navngi både direkte og indirekte involverte hackere og sjefene deres, stedfester tiltalen arbeidsplassene deres i Moskva og knytter enkeltpersonene til blant annet tidfestede pålogginger og søkehistorikk.

Historier om en enslig hacker i Romania og «amerikanske hacktivister» som hadde gått sammen for å spre innholdet i ytringsfrihetens navn var ren desinformasjon fra etterretningsagentene.

2) Hackerne fulgte tastetrykk og skjermbilder fra minst 43 valgkamparbeidere hos Demokratene

Ved å sende sofistikerte phishing-eposter til flere hundre medarbeidere og frivillige i Demokratenes valgkamp- og partiapparat, klarte russerne å infisere flere titalls datamaskiner med spion-programvare som blant annet sendte både skjermdumper og tastauravlesning til servere i USA som var satt opp for formålet og kunne fjernstyres fra Moskva.

Slik kunne etterretningsagentene både skaffe viktig informasjon om politikere og valgkampstrategi direkte, men også fange opp brukernes påloggingsinformasjon til andre systemer som kunne tappes videre.

«14. april 2016 aktiverte konspiratørene keylog- og skjermdump-funksjonene i X-Agent (spionprogrammet, red.anm.) for å overvåke den DCCC-ansattes pc-aktivitet gjennom åtte timer. I løpet av den tiden fanget konspiratørene opp den ansattes kommunikasjon med kollegene og passordene hun tastet inn mens hun jobbet med pengeinnsamling og velger-rekruttering. Tilsvarende, 22. april 2016, (…) fanget de opp diskusjoner en annen ansatt hadde om DCCC sine finanser samt hennes egen bankinformasjon og andre personlige temaer», heter det i tiltalen.

3) De russiske offiserene stjal data om 500 000 amerikanske velgere

Tiltalen slår fast at russerne også kom seg inn i datasystemene til delstatsmyndigheter, valgstyrer og amerikanske selskaper som leverer programvare og annen teknologi for gjennomføringen av valg i USA.

I ett av innbruddene skal etterretningsoffiserene ha hentet ut persondata om en halv million amerikanere.

«I eller rundt juli 2016 hacket KOVALEV og hans medkonspiratører websiden til valgstyret i en delstat og stjal informasjon relatert til anslagsvis 500 000 velgere, inkludert navn, adresser, delvise personnumre, fødselsdatoer og førerkortnumre», heter det i anklageskrivet.

4) Hacking mot Clintons personlige e-poster startet samme dag som Trump oppfordret Russland til å finne epostene hennes

27. juli 2016 kom Donald Trump med en mildt sagt absurd uttalelse på direktesendt tv: «Russland, hvis dere hører på, så håper jeg dere kan finne de 30 000 manglende e-postene. Jeg tror dere vil bli belønnet stort av pressen hos oss».

Trump refererte til en diskusjon rundt e-poster som hadde blitt slettet fra en privat konto Hillary Clinton brukte mens hun var utenriksminister, og de fleste oppfattet utsagnet som et nikk til russernes hackingkapasitet.

Nå viser det seg at de russiske etterretningsoffiserene samme dag begynte å fokusere på Clintons private e-postkorrespondanse. «(…) på eller rundt 27. juli 2016 prøvde konspiratørene for første gang å spearphishe e-postkontoer på et domene hos en tredjepart brukt av Clintons personlige kontor», heter det i tiltalen. (Spearphishing er metoden der skadelig programvare kamufleres som vedlegg i skreddersydde e-poster som tilsynelatende kommer fra en avsender mottakeren har grunn til å oppfatte som seriøs, red.anm.).

Tiltalen gjør ikke koblingen til Trump-uttalelsen direkte, og foreløpig vet ingen utenforstående om sammenfallet i datoer dreier seg om et sprøtt sammentreff, trolling fra russernes side eller at de rett og slett fulgte Trumps oppfordring.

5) En politiker, en republikansk konsulent og en journalist i USA samarbeidet med hackerne etter datatyveriene

En av de mest pikante nyhetene fra tiltalen er at en amerikansk politiker som i 2016 var på valg tok kontakt med hackerne via «Guccifer 2.0»-avataren som da var blitt offentlig kjent. Motivet var å få få tilgang til stjålne dokumenter som kunne sverte motkandidaten i kongressvalget.

«15. august 2016 mottok konspiratørene, som framstilte seg som Guccifer 2.0, en forespørsel om stjålne dokumenter fra en kandidat til USAs kongress. Konspiratørene responderte med Guccifer 2.0-personaen og sendte kandidaten stjålne dokumenter relatert til kandidatens motstander», skriver etterforskningsledelsen.

Det er i skrivende stund ikke kjent hvem det dreier seg om eller hvilken posisjon politikeren har i dag. Det er også uklart om vedkommende selv kan bli straffeforfulgt.

Tiltalen går også langt i å identifisere en «registrert lobbyist på delstatnivå som er kilde til politiske nyheter på nettet» som 22. august 2016 tok imot 2,5 gigabyte med data fra Guccifer 2.0. «De stjålne dataene inkluderte pengegiver-registre og personlig informasjon om flere enn 2000 av Demokratenes pengegivere», ifølge etterforskningen.

Dette dreier seg etter alt å dømme om Aaron Nevins, som var valgkampkonsulent for det republikanske partiet i Florida. Avisa Wall Street Journal har tidligere avslørt – og Nevins har bekreftet – at han tok imot store mengder viktige data fra «Guccifer 2.0» om Demokratenes interne valgkampdisposisjoner. Blant andre en konsulent for den republikanske kongresskandidaten Brian Mast (som vant valget) skal ha brukt de stjålne dataene til å justert strategien.

I tillegg utpeker tiltalen en tredje amerikaner – en anonymisert journalist – som mottok stjålne dokumenter fra hackerne, om Black Lives Matter-bevegelsen, og diskuterte blant annet timing av publiseringstidspunkt med «Guccifer 2.0».

Da justisdepartementet fredag offentliggjorde tiltalen på en pressekonferanse, understreket visesjustisminister Rod Rosenstein at den ikke inneholder anklager om at amerikanerne som kommuniserte med hackerne visste at det dreide seg om russiske etterretningsoffiserer.

6) Trumps rådgiver var i direkte kontakt med de russiske spionenes twitterkonto

Roger Stone, kanskje Donald Trumps aller mest beryktede rådgiver, er ikke navngitt i tiltalen mot russerne. Men alle som har fulgt opprullingen av Russland-komplekset vet at det er det ham det er snakk om når etterforskningsledelsen beskriver kommunikasjon mellom «Guccifer 2.0» og en «person som var i jevnlig kontakt med ledende personer i presidentvalgkampen til Donald J. Trump» via Twitters direktemeldingsfunksjon.

«thank u for writing back . . . do u find anyt[h]ing interesting in the docs i posted?», skrev russerne bak Guccifer-kontoen til Stone.

De spurte ham også blant annet om hva han syntes om informasjon i dokumentene om Demokratenes modeller for økt valgdeltakelse, hvorpå Stone svarte «ganske standard».

Kontakten mellom Stone og hackerpseudonymet har tidligere blitt avslørt, men nå står det altså svart på hvitt i straffesaken at den viktige Trump-vennen – kjent for skitne valgkamptriks – personlig kommuniserte med russiske etterretningsoffiserer.

Roger Stone var også trolig i direkte kontakt med Julian Assange (se nedenfor) for å skaffe dokumenter som kunne sverte Hillary Clinton.

7) Wikileaks samarbeidet om å publisere på verst tidspunkt for Clinton

Julian Assanges rolle i publiseringen av de stjålne e-postene fra Demokratene har lenge vært et hett tema. Den ferske tiltalen indikerer at Wikileaks ikke var noe nøytralt mellomledd i offentliggjøringen.

Tiltalen gjengir blant annet en direktemelding Wikileaks sendte «Guccifer 2.0» der Assanges organisasjon (som ikke navngis i tiltalen) henvender seg for å få de hackede dokumentene fordi det «vil ha mye høyere innvirkning enn det du gjør».

Senere sommeren 2016 skrev Wikileaks til hackerne at «hvis du har noe Hillary-relatert vil vi helst ha det i løpet av de neste to dagene fordi Demokratenes landsmøte nærmer seg og hun vil ha Bernie-tilhengerne bak seg etter det. (…) Vi tror Trump bare har 25% sjanse for å vinne mot Hillary … så konflikt mellom Bernie og Hillary er interessant».

Ingen Putin-refs fra Trump

Justisdepartementets offentliggjøring av formelle anklager mot russiske etterretningsoffiserer for å ha utført massive datainnbrudd mot amerikanske politikere og myndigheter for å tukle med presidentvalget, utløste ingen kraftig fordømmelse av Russland fra Donald Trumps side.

Lørdag valgte han i stedet å kalle tiltalen mot de 12 russerne «historier» og mistenkeliggjøre Barack Obama:

Selv om Trump lenge har vært orientert om de oppsiktsvekkende detaljerte bevisene, har han kontinuerlig bagatellisert den russiske påvirkningsoperasjonen og kaller ofte Mueller-etterforskningen en «heksejakt» konstruert av politiske motstandere.

Så langt er 32 personer tiltalt i sakskomplekset – inkludert Trumps tidligere valgkampsjef Paul Manafort som nå sitter i fengsel etter at han prøvde å påvirke vitner i etterforskningen mot seg.