Det hører med til sjeldenhetene at polititjenestemenn i Norge skriver politisk ladede leserinnlegg i avisene.

Så har da også politiinspektør Thomas Utne Pettersens kronikk om fremmedfrykt i Haugesunds Avis, der han argumenterer for at nordmenns skepsis til flyktninger og asylsøkere er rasjonell, vakt mye oppsikt.

Da den ble lagt ut var kronikken Norges mest delte på sosiale medier, og dagen etter var en tekst om kronikken på det innvandringskritiske nettstedet Document en av de mest delte. Innlegget ble delt og kommentert av Sylvi Listhaug på Facebook, og blant andre Frp-kollegene Mazyar Keshvari og Carl. I Hagen har gitt Utne Pettersen ros og støtte.

Samtidig fikk kronikken hard medfart av blant andre Arbeiderpartiets innvandringspolitiske talsmann Stein-Erik Lauvås, som i Nettavisen kalte den «et rent bidrag til å skape fremmedfrykten han omtaler».

Den erfarne politiadvokaten – som tidligere har uttalt at «vi oversvømmes av kriminelle utlendinger» – gir i kronikken en blanding av beskrivelser av egen arbeidshverdag, nasjonale statistikker og lokale statistikker som han mener samlet viser at «folks fremmedfrykt i forhold til (flyktninger og asylanter) er høyst rasjonell og berettiget».

kronikkgrab

Nå har Filter Nyheter, etter beste evne, forsøkt å ettergå en lang rekke faktagjengivelser i politiinspektørens kronikk:


Utne Pettersen skriver: «I 2015 hadde undertegnede påtaleansvar for en rekke arrestanter med til sammen ca. 2.600 varetektsdøgn – 2.200 av disse døgnene var utenlandske menn»

Politiinspektøren legger ikke skjul på at han her beskriver sin egen erfaring – tall vi ikke har hatt mulighet til å sjekke (eller grunn til å mistro). Ifølge Kriminalomsorgens landsdekkende årsstatistikk for 2014 – altså året før – utgjorde utenlandske statsborgere 50,6 prosent av alle nyinnsettelser i varetekt. Av disse var 23 prosent fra bare fem land: Romania, Polen, Litauen, Nigeria og Afghanistan.

SSB-tall viser at det ved inngangen til 2014 var 438 norske varetektsfengslede, 66 fra andre vesteuropeiske land, 260 fra Øst-Europa, 59 fra Afrika og 18 fra Asia. Altså var litt under halvparten av de varetektsfengslede utlendinger når man regner med alt fra svensker til somaliere. Vi har så langt ikke funnet gode tall på varetektsdøgn fordelt på utenlandske statsborgere, som Pettersen refererer til. Det er imidlertid verdt å poengtere at utlendinger som varetektsfengsles oftere blir sittende i mye lengre perioder enn nordmenn, begrunnet nettopp med unndragelsesfare fordi de har tilhørighet i andre land. Man kan med andre ord ikke trekke konklusjoner om alvorlighet eller kriminalitetsomfang basert bare på varetektsdøgn.

Blogger Gunnar Tjomlid lenker i et innlegg til dokumentasjon på at det generelt var 20 prosent færre varetektsfengslinger i (det som da het) Rogaland politidistrikt i 2015 enn i noen av de seks foregående årene. Antallet anmeldte saker i Haugaland og Sunnhordaland var også synkende.


Utne Pettersen skriver: «Asylsøkere har i «lille» Haugesund de senere årene stått for en rekke voldtekter. Senest nå i sommer ble en afghansk asylsøker dømt for voldtekt av et norsk barn».

Politiinspektøren refererer også til en ennå pågående etterforskning der tre syriske asylsøkere er siktet for å ha hatt seksuell omgang med en 13-åring i Haugesund etter kontakt i sosiale medier.

Så langt Filter Nyheter har klart å finne ut er det ikke avsagt noen voldtektsdom mot asylsøkere i Haugesund i sommer. Dommen politiinspektøren refererer til er trolig fra Gulating lagmansrett avsagt 7. april i år, mot en 21 år gammel mann fra Afghanistan som kom til Norge som asylsøker i 2011. Mannen ble dømt til fire år og åtte måneder fengsel for en voldtekt av en 14 år gammel jente begått i 2014.

I kronikken lar Pettersen være å nevne ferskere voldtektsdommer i Haugesund og omegn den siste tida, med lengre fengselsstraffer. Blant dem er saken der domfelte var en norsk mann i 50-åra opprinnelig fra Finnmark som i tingretten for bare én måned siden ble dømt til åtte og et halvt års fengsel blant annet for å ha voldtatt en tidligere kjæreste en rekke ganger.  I Gulating lagmannsrett i mai i år ble en annen hvit nordmann fra Haugalandet dømt til sju og et halvt års fengsel etter at han ifølge dommen voldtok to 14 år gamle venninner av datteren i 2013.

Verken Haugaland tingrett, Kripos eller politiet i Haugesund har kunnet gi oss noe antall på voldtektssaker de siste åra der den dømte har vært asylsøker. Domstolenes pressetjenester gir bare tilgang til siste tre måneders domfellelser. Ved Haugaland tingrett er det i perioden avsagt  én fellende voldtektsdom, den nevnte saken med eks-finnmarkingen. I tillegg kommer én dom på fem års fengsel for seksuell omgang med et barn, mot en lærer i 50-60-åra som opprinnelig har flyktningbakgrunn men som har bodd lenge i Norge. (Fornærmede i sistnevnte sak var selv flyktning).

I Norge som helhet har det de siste åra vært flere medieomtalte voldtektssaker der gjerningsmann/siktede har vært asylsøker – men dette er vanskelig å sammenligne med totalomfanget, utover at de aller fleste voldtekter utføres av andre enn asylsøkere.

Generelt viser Kripos’ voldtektsrapport for 2015 at 64 prosent av voldtektsdømte i Norge var født her, mens 15 prosent var født i Asia, 10 prosent i Afrika og 9 prosent i Europa utenfor Norge. (80 prosent av de dømte var norske statsborgere på gjerningstidspunktet).

Totalt 13,4 prosent av Norges befolkning er innvandrere, og av disse igjen er bare 12 prosent afrikanere og 28 prosent fra asiater.

Noen mener det blir feil å konkludere ut fra statistikken med at afrikanere og asiater (med alle landene det innebærer) dermed er overrepresentert i forhold til befolkningsandel, fordi flere innvandrere enn befolkningen ellers er menn i samme alder som voldtektsforbrytere flest. Politiet har flere ganger også advart mot å trekke konklusjoner om hvor stor andel av voldtekter som er begått av ulike grupper utelukkende basert på anmeldelser eller  hvem som blir pågrepet for dem. (Blant annet fordi utlendinger eller innvandrere i mye større grad er i DNA-registeret og slik trolig spores opp oftere via DNA-bevis etter seksualforbrytelser med ukjent gjerningsmann).


Utne Pettersen skriver: «I media rapporteres det om tips og beslag på asylmottakene som indikerer at enkelte asylsøkere har tilknytning til IS – og nå befinner seg i Norge»

De fleste bekymringsmeldingene Politiets sikkerhetstjeneste har mottatt i forbindelse med det økte antallet asylsøkere i 2015 har per i dag blitt sjekket ut, men dette arbeidet pågår fremdeles, opplyser PST til Filter Nyheter. Det pågår i dag ikke noen offentlig kjente etterforskninger av asylsøkere for IS-tilknytning. I mai i år ble en 26 år gammel mann pågrepet på et asylmottak i Rogaland og varetektsfengslet, siktet for deltagelse i det som da var den Al-Qaida-allierte An-Nusrah-fronten (ifølge siktede fordi han ønsker å bekjempe Bashar al-Assads regime i Syria) – en sak som ennå er under etterforskning og ikke ser ut til å være koblet til IS. Når det gjelder mistanker om IS-sympatier, har det tidligere blitt kjent at en rekke asylsøkere uten noen forbindelse til terrororganisasjonen har hatt med seg for eksempel IS-propaganda eller bilder av gruoppvekkende drap for å dokumentere behov for beskyttelse. Det er uklart hvilke indikasjoner og «beslag» Utne Pettersen viser til.


Utne Pettersen skriver: «I mars 2014 var over 30 prosent av de innsatte på Ullersmo personer med utenlandsk bakgrunn. I mars 2014 var ca. 33 prosent av alle varetektsinnsatte utlendinger. I mars 2016 var 50 prosent av alle innsatte på Ullersmo utlendinger. En slik betydelig økning ville på de fleste andre samfunnsområder medført krav om gransking og tiltak»

Ullersmo er ett av to fengsler som er særlig tilrettelagt for å samle utenlandske innsatte, og gir derfor ikke noe bilde av andelen utlendinger på landsbasis. Hele 64 prosent av de innsatte på Ullersmo – varetektsfengslede og andre – var utlendinger per 1. april 2014, opplyser Kriminalomsorgen.

I dag er andelen nede i 43 prosent – 45 av 105 innsatte – ifølge fengselet selv, men nedgangen skyldes til dels at en av fengselets avdelinger for tida er stengt på grunn av en ombygging. De største gruppene er somaliere (fem innsatte), polakker (fire), pakistanere, albanere og irakere (tre hver). En del av de utenlandske innsatte har et utvisningsvedtak som betyr at de skal sendes ut av landet etter endt soning. Andre skal overføres til hjemlandet for å sone deler av straffen sin der.

Generelt er det ingen tvil om at andelen utenlandske innsatte i norske fengsler på få år har økt kraftig i takt med globalisering og utvidelse av Schengen-området, og at det nå dreier seg om omlag en tredjedel av totalen. Ifølge Kriminalomsorgen var det 34 prosent utenlandske statsborgere i norske fengsler i 2014 (siste tilgjengelige statistikk). De mest representerte nasjonalitetene var polakker, litauere og rumenere. (Altså neppe asylsøkere. Det hevder heller ikke politiinspektøren – men han nevner ulike grupper utlendinger om hverandre i kronikken).

(OPPDATERING: Filter Nyheter har nå mottatt tall for 2015, og det var i fjor fortsatt 34 prosent utenlandske statsborgere i norske fengsler. I gjennomsnitt, året som helhet. Siste kvartal sank andelen til 32 prosent.)

De fleste av de utenlandske innsatte har liten eller ingen tilknytning til Norge – de som faktisk er bosatt i landet eller har oppholdstillatelse, utgjør en liten del, ifølge en 2014-gjennomgang utført av NRK.

Helt overordnet: De fleste forbrytere i Norge er ikke utlendinger. I en SSB-rapport fra 2011 viste forskere at 85 prosent av gjerningsmennene i straffesaker var norske. Enkelte land, som Kosovo, Somalia, Afghanistan og Iran er likevel til dels kraftig overrepresentert på kriminalstatistikken. (Forskerne peker riktignok på ulike faktorer som nyanserer bildet noe). Kinesiske og filippinske innvandrere er eksempler på grupper som er underrepresentert – de begår altså i snitt færre lovbrudd enn nordmenn samlet sett.

I en stortingsmelding fra 2014 påpeker forøvrig myndighetene følgende om andel utenlandske statsborgere i fengslene:

«Disse tallene sier ikke nødvendigvis så mye om språklig og kulturell tilknytning da det kun skilles på statsborgerskap. Personer kan ha levd store deler av livet sitt i Norge og snakke flytende norsk, men likevel være utenlandsk statsborger. På den andre siden kan personer være lite integrert i det norske samfunnet og snakke dårlig norsk, men likevel være norske statsborgere. Det foreligger ikke noen tall for hvor mange av de innsatte i norske fengsler som har innvandrerbakgrunn, dvs. at vedkommende selv har innvandret eller har to foreldre som har innvandret jf. Statistisk sentralbyrås definisjon».


Utne Pettersen skriver: «9 av 10 som blir dømt for vold mot barn har innvandrerbakgrunn» og «de siste tre år er det avsagt 89 familievold-dommer i Oslo tingrett, hvorav 82 av de domfelte har innvandrerbakgrunn».

Tallene stemmer overens med en kartlegging Aftenposten gjorde i sommer, som også slo fast at de aller fleste dømte i gjennomgangen hadde bakgrunn fra Afrika eller Asia.

Førsteamanuensis Geir Aas ved Politihøgskolen påpekte da overfor avisa at vi har mangelfull kjennskap til voldsnivået for minoritetsbefolkningen sammenlignet med majoritetsbefolkningen. Mørketallene i den norske befolkningen generelt er antatt å være svært store. På dagsenteret til Oslo krisesenter, som kan være en indikator på ofre for familievold og dermed kanskje gjerningspersonens bakgrunn, er halvparten norske.

Oslo er, med sin store innvandrerbefolkning, heller ikke representativ for landet som helhet.


 

Utne Pettersen skriver: «Utreisepliktige som bor i mottak kommer for det meste fra land vi ikke kan tvangsreturnere til, mens personer fra land vi tvangsreturnerer til forsvinner i titusenvis fra mottakene».

Dette stammer fra «Returanlysen 2015», et samarbeid mellom Politiets utlendingsenhet, Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda, og gjengitt i en utgave av Norsk Politi fra desember i fjor.

Det er per i dag bare returstopp til Jemen, Syria og Libya (unntatt Tripoli), samt såkalte Dublin-returer til Hellas (asylsøkere som kommer til Norge via Hellas). De fleste utreisepliktige i asylmottak er imidlertid statsborgere i Afghanistan, Eritrea, Etiopia, Iran, Irak og Somalia.

Men at det ikke er returstopp til et land betyr ikke at det nødvendigvis er en smal sak å tvangsreturnere folk dit. Politiets utlendingsenhet er for eksempel avhengig av både fastslått identitet og at hjemlandet aksepterer vedkommende før en retur gjennomføres. Like fullt ble det i fjor sendt ut 544 afghanere, 198 fra Eritrea, 45 fra Etiopia, 95 iranere, 245 irakere og 232 somaliere.

De fleste som har forsvunnet fra norske asylmottak i 2015 er fra Somalia, Afghanistan, Syria, Eritrea, Pakistan, Irak, Egypt, Nigeria og Sudan, får Filter Nyheter opplyst fra UDI. Med unntak av Syria tvangsreturnerte Norge folk til alle disse landene i 2015.

Ifølge Dagbladet er det siden 2009 kommet 118 asylsøkere til Norge som UDI mener har begått alvorlige forbrytelser i hjemlandet, men som ikke har vært mulig å returnere på grunn av returvernet.


 

Utne Pettersen skriver: Nyttårsfeiringen i Köln ble preget av flere alvorlige hendelser med rapporter om over 2.000 fornærmede kvinner. Politiet ble kritisert for å forsøke å dekke over både de seksuelle overgrepene og gjerningsmennenes opprinnelsesland.

Pettersens beskrivelse av utgangspunktet og kritikken mot politiet er riktig. Antallet fornærmede har endret seg noe og nye detaljer har blitt kjent. Ifølge et omfattende gravearbeid publisert av avisa Die Zeit 28. juni, altså et halvt år etterpå, endte hendelsene på jernbanestasjonen i Köln nyttårsaften med at det ble levert 1182 anmeldelser, hvorav 497 gjaldt seksuelle krenkelser. Antall antatte ofre for disse seksuelle krenkelsene var 648. Tidligere i sommer var 183 mistenkte ennå under etterforskning. 55 av de 183 var marokkanere, 53 fra Algerie, 22 irakere, 14 syrere og 14 tyskere. 73 var asylsøkere, 36 oppholdt seg ulovlig i Tyskland, mens elleve hadde oppholdstillatelse.


(Oppdatering) Utne Pettersen skriver: «I Sverige har helsemyndighetene gått offentlig ut med at helsetilbudet til den alminnelige svenske borger er redusert som følge av migrasjonen».

Filter Nyheter spurte det svenske helsedepartementet (Socialdepartementet), som ikke er enig i framstillingen.

«Jeg kjenner ikke igjen sitatet eller konteksten. Myndighetene for samfunnsbeskyttelse og beredskap, MSB, har gjort løpende vurderinger av samfunnets ulike funksjoner, særlig i fjor høst da Sverige hadde veldig stor ankomst. I løpet av noen uker / uke ble det angitt at det var svært høyt trykk på helse- og sykehusvesenet. I visse fylker var situasjonen anstrengt. Men det var aldri snakk om at «helsetilbudet til den alminnelige svenske borger er redusert», skriver Helena Paues, pressetalskvinne for helseminister Gabriel Wikstöm, i en epost 18. august.

MSB henviser på sin side til en oppsummering fra Socialstyrelsen i mars i år, der det heter at situasjonen fra desember 2015 begynte å stabilisere seg, at asyltilstrømingen i enkelte fylker ennå hadde betydelig påvirkning, mens andre så ut til å være på vei tilbake til en normalsituasjon.


 

Utne Pettersen skriver: «Det er intet som hindrer utlendinger som blir utvist på grunn av sin kriminalitet å få uføretrygden med seg til utlandet».

Det stemmer, så lenge vedtaket om uføretrygd er fattet på riktig grunnlag.

«Utgangspunktet er at dersom vedtak om uføretrygd er fattet med grunnlag i korrekte faktum, foreligger ikke hjemmel for å oppheve vedtaket eller stanse ytelsen på grunn av utvisning i seg selv», får Filter Nyheter opplyst av ytelsesavdelingen i NAV.

Etter at Thomas Utne Pettersens kronikk ble publisert har arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie sagt til Nettavisen at hun vil gå inn for å få endret regelverket slik at utviste personer mister retten til ytelser fra folketrygden.

OPPDATERING: Hovedregelen om at du kan ta med deg uføretrygden til utlandet gjelder ikke for flyktninger eller andre som har fått uføretrygd gjennom unntaksordninger. Spesielle regler gjelder og kan gi avkorting i trygden ved flytting til land utenfor EU/EØS, USA, Canada, India, Chile og Australia.


Utne Pettersen skriver (ulike steder i kronikken): «Vi kan i alle fall fastslå at ca. 80 prosent av dem som søkte asyl i Norge høsten 2015 er unge menn – og at disse er en risikogruppe hva gjelder kriminalitet» (…) «dersom migrasjonen fortsetter som i 2015, vil vi etter min mening nå et bristepunkt» (…) «et av de viktigste enkeltstående tiltak Norge kan gjøre for å begrense kriminalitet er å begrense innvandringen»

Det første først. Det er riktig at rundt åtte av ti asylsøkere var unge menn i kriseperioden, og det er ingen tvil om at unge menn i Norge generelt utfører mer kriminalitet enn andre grupper. Hva Pettersen legger i bristepunkt, framgår ikke. Det er foreløpig få holdepunkter for at kriminalitetsbildet i Norge blir dramatisk endret på grunn av økningen i antall asylsøkere høsten 2015.  Samtidig er det ifølge UDI helt usannsynlig at 2016 vil ligne fjoråret (over 31 000 asylsøkere), etter at det bare kom 1678 asylsøkere til landet i første halvår.

Fungerende politimester Gøril Våland i Sør-Vest politidistrikt ga sist fredag uttrykk for at ledelsen er uenig i politiinspektørens framstilling i debattinnlegget. – Jeg mener at kriminalitetsbildet er mye mer nyansert enn det kronikken gir uttrykk for, sa Våland til NRK.

 

– Politiet må kunne fortelle om negative sider ved migrasjon

Politiinspektør Thomas Utne Pettersen var i starten av denne uka i retten med en straffesak (mot tre litauere, poengterer han), og har derfor ikke hatt mulighet til å gå inn i detaljer i Filter Nyheters gjennomgang. Til NRK har han tidligere sagt at det ikke er noen vitenskapelig kronikk og at det sikkert er noen feil der.

Politimannen forteller imidlertid om mye respons fra blant andre kolleger etter kronikken.

– Generelt har tilbakemeldingene vært positive. Jeg har eposter fra politifolk i Norge som berømmer at det endelig løftes frem hvor mye ressurser politiet bruker på utenlandske kriminelle, skriver Utne Pettersen i en epost.

– Hva vil du si til kritikere som Aps innvandringspolitiske talsmann?

Jeg formidler et budskap om hvordan jeg opplever min arbeidshverdag – samtidig som jeg understreker vår plikt til å hjelpe. Faren er etter min mening at asylinstituttet er i ferd med bli ødelagt pga økonomiske migranter hvor noen begår kriminalitet. Hvordan skal vi løse dette?

– Hvordan vil du som polititjenestemann forsvare det å skrive en såpass politisk betent kronikk? Frykter du at du kan bidra til et inntrykk av norsk politi som forutinntatt overfor utlendinger?

– Norsk politi er etter min mening ikke forutinntatt. Jeg mener politiet – som er de som best kjenner kriminaliteten og den jobben vi gjør – bør ytre seg i debatten og kunne fortelle om eventuelle negative sider ved migrasjonen – det være seg asylsøkere eller andre, skriver Utne Pettersen.

Oppdateringer i artikkelen: 18. august ble tre nye elementer tilføyd. 1) Svaret fra det svenske helsedepartementet om påstått redusert helsetilbud, 2) helt nyinnhentede 2015-tall fra Kriminalomsorgen (andel utenlandske statsborgere i fengslene) og 3) en presisering i avsnittet om utviste utlendingers NAV-ytelser.

(Oppdager du feil eller unøyaktigheter i vår tekst – ta kontakt på epost!).