Uavhengige eksperter underbygger tirsdag morgen Nord-Koreas påstand om at rakettoppskytingen i natt kvalifiserte til å være et interkontinentalt ballistisk missil. «Hwasong-14»-missilet ble skutt ut fra Panghyon ti mil nordvest for hovedstaten Pyongyang og fløy 37 minutter i en bane som var 2800 kilometer over havet på det høyeste, før det landet i Japanhavet 930 kilometer fra utgangspunktet – den desidert lengste avstanden så langt.

Mens diktaturet ikke har dekning for påstanden om at deres missiler nå kan ramme «hele verden», er det riktig at den siste oppskytingen kunne nådd Alaska (altså nordvest for Canada) – men ikke resten av USA, ifølge missileksperten David Wright.

Analytikernes konklusjon er at missilet ville klart en avstand opp mot 6700 kilometer i en standardisert bane. (I motsetning til den svært bratte banen i testutskytingen, trolig ment for å unngå en distanse som faktisk ville treffe andres fastland).

– Selv om dette er et missil med en rekkevidde på 7000 kilometer, er ikke et 10 000-kilometersmissil som kan treffe New York så langt unna, uttaler atomvåpenforskeren Jeffrey Lewis til New York Times.

Han sikter til at nordkoreanerne kontinuerlig er i ferd med å bygge nye, forbedrede missiler.

– Bare én test

– Vi visste at de har vært på vei til å skaffe seg raketter med interkontinental rekkevidde, men denne testen tyder på at de har gjort raskere framskritt enn de fleste regnet med. Slike antagelser blir alltid gjetting, men de fleste har trodd det ville ta noen år, sier seniorforsker Sverre Lodgaard ved NUPI, som er ekspert på Nord-Koreas atomprogrammer.

Han understreker at dette ikke uten videre betyr at Nord-Korea per idag er i stand til å ramme mål på amerikansk jord med en kjernefysisk sprengladning.

– Når vi snakker om rakettens rekkevidde avhenger den av hvor mye den har om bord, og foreløpig vet vi ikke noe om nyttelasten. En last på for eksempel 500 kilo er noe annet enn en oppskyting uten nyttelast. Hvis de skal ha en sprengladning om bord er rekkevidden ikke fullt så stor, og det forutsetter altså at de mestrer teknologien til å lage sprengladninger som er små nok til å plasseres i en rakett, sier Lodgaard til Filter Nyheter.

Mens flere vestlige eksperter og etterretningstjenester går ut fra at nordkoreanerne har klart å lage atomvåpen som er kompakte nok til å kunne treffe Sør-Korea og Japan med dagens missilteknologi, er det stor usikkerhet rundt hva raketter vil kunne levere til det amerikanske kontinentet.

– Og man kan fortsatt stille spørsmål ved rakettens pålitelighet, dette var bare én test, sier Lodgaard.

Sverre Lodgaard. (Foto: Christopher Olssøn / NUPI)

Ett av de teknologiske hindrene det er uklart om Nord-Korea mestrer slik de hevder, er å lage et missil som beskytter en kjernefysisk sprengladning nok til at den tåler den ekstreme varmen og belastningen våpenet blir utsatt for når det i banen kommer ned gjennom Jordas atmosfære før målet.

Oppskyting mellom toppmøtene

Nord-Korea er kjent for å velge tidspunkt for de forbudte våpentestene sine med omhu.

Oppskytingen i natt skjedde dagen før USAs nasjonaldag 4. juli og samme uke som G20-toppmøtet med verdensledere i Hamburg starter. The Guardian påpeker at provokasjonen også kommer kort tid etter at Donald Trump både møtte Sør-Koreas president Moon Jae-in i Washington og diskuterte Nord-Koreas atomvåpenprogrammer med Kinas president Xi Jinping og Japans statsminister Shinzo Abe på telefon.

«Som en stolt atommakt som ikke bare har atomvåpen men også det kraftigste (interkontinentale ballistiske missil) som kan ramme alle deler av verden, vil Nord-Korea  luke ut USAs trusler og utpressing om atomkrig, og forsvare freden og stabiliteten på den koreanske halvøy og i regionen», het det i uttalelsen som tirsdag ble sendt i loop på statlig tv i diktaturet.

Bare timer før oppskytingen advarte Kinas ambassadør til FN om «katastrofale konsekvenser» hvis stormaktene ikke klarer å de-eskalere Nord-Korea-situasjonen. Kineserne har vist til at deres forslag om å fryse de militære programmene i Pyongyang i bytte mot at USA midlertidig slutter med militærøvelser i Sør-Korea, ikke har fått gjennomslag.

Tirsdag etter at det mulige missil-gjennombruddet ble kjent, har kineserne foreløpig ikke gitt signaler som tyder på at Beijing er klar for å følge USAs tidligere oppfordringer om å selv legge større direkte press på Kim Jong-un.

Når det gjelder Donald Trump, er det som vanlig uklart hva hans «twitteranalyse» egentlig innebærer:

 

– Det man har gjort til nå er å kreve strengere sanksjoner – og det fungerer jo ikke.  Vi har sett den samme runddansen i veldig mange omganger: Nord-Korea tester våpen, verden fordømmer,  Sikkerhetsrådet hasteinnkalles og gjør nye vedtak, Kina vanner ut sanksjonene i forhandlinger med USA og Nord-Korea fortsetter med sitt, sier Lodgaard til Filter Nyheter.

Han mener at situasjonen ikke trenger være like akutt som den framstår, tross ordkrigen.

– For at USA skal vurdere militære tiltak på realistisk vis må de ha med seg Sør-Korea på det. Den sør-koreanske regjeringen sa klart fra i valgkampen om at de vil ha en annen politikk, og det blir spennende å se hvordan Moon nå posisjonerer seg mellom Kina og USA. Det virker som om Kina og Sør-Korea er på linje i mange av de viktigste spørsmålene, sier seniorforskeren.

Lodgaard mener forhandlingene med Nord-Korea bør gjenopptas, og at det finnes muligheter for forhandlinger i snevrere rammer enn der både Nord- og Sør-Korea, Russland, USA, Kina og Japan deltar.

Tidligere i år har det blitt kjent at såkalte track 2-samtaler, der USA og Nord-Korea kommuniserer gjennom mellommenn, har foregått blant annet i Oslo.

Lodgaard regner i utgangspunktet Kim Jong-un som en rasjonell aktør.

– Det er sikkerhet for eget regime som er hovedsaken, gjennom kjernefysisk avskrekking. Som i tidligere faser er faren at ting kan komme ut av kontroll. Ingen vil ha krig, selv om man stadig gjentar at alle opsjoner er på bordet, sier Lodgaard.