Foto: Pete Souza (US Government Works)

Nyhetsbrev: Obama etterlater CIA-hodepine til Hillary, og oljefondet er brukt opp i 2043 uten budsjettinnstramminger

 

188 ansatte mister jobben i Telenor,  Sylvi Listhaug går ut mot Hege Ulstein på Facebook, og Mark Zuckerberg vurderer et slags samfunnsoppdrag i sensurpraksisen. Ellers: 

Ute av syne
Rivningen av  «Jungelen» i Calais starter i dag, og de første bussene har i formiddag forlatt migrantleiren. Det er meldt om enkelte mindre sammenstøt mellom opprørspoliti og folk som skal registreres og kjøres bort i busser, men foreløpig ingenting i nærheten av tidligere opptøyer. (Løpende oppdateringer hos The Guardian her). Registreringen skal avgjøre hvem som er i familie, reiser alene eller i spesielt sårbare kategorier, før alle fraktes til ulike deler av Frankrike og får muligheten til å søke asyl eller skal deporteres. Flere enn seks tusen i leiren på grensa til Storbritannia skal omplasseres, mens kritikerne mener franske myndigheter ikke har noen tydelig plan for hva som skal skje på sikt. Storbritannia har startet mottaket av noen av rundt 1300 mindreårige uten følge som har bodd i «Jungelen».

 

Stø kurs
Klassekampen har fått Øystein Dørum (eks-DNB Markets, snart sjeføkonom i NHO) til å beregne når oljefondet tar slutt – hvis pengebruken fortsetter å øke slik den i gjennomsnitt vil gjøre for årene 2014–17. Svaret er år 2043, uten innstramminger i budsjettpolitikken. «Det synes lite realistisk at fremtidige regjeringer vil styre statsfinansene blindt mot avgrunnen, slik beregningene viser», understreker Dørum. Finansminister Siv Jensen har selv ikke ønsket å svare Arbeiderpartiet på (den hypotetiske) problemstillingen. – Å svare at et slikt regnestykke ikke gir mening, er en innrømmelse av at oljepengebruken i denne stortingsperioden er helt ute av kurs, mener Marianne Marthinsen (Ap).
Stedfortrederkrigen med Russland
Presidentvalget i USA kan svært raskt få konsekvenser for håndteringen av Syria-krigen. Et forslag om å pøse flere og tyngre våpen inn i CIA-operasjonen som trener og bevæpner opprørssoldater i Syria, skal tidligere i oktober ha stanset opp på Obamas bord. I Washington blir det tolket som et signal på økende skepsis fra presidenten til opptrapping av det «hemmelige» programmet etter at Russland har tatt en stadig mer aktiv rolle på president Assads side. CIA-sjef John Brennan og forsvarsminister Ashton Carter skal ennå være tilhengere av en utvidelse, mens utenriksminister John Kerry nå skal være kritisk, ifølge Washington Post. Nå kan det bli opp til Obamas etterfølger å veie risikoen for å bidra direkte til drap på russiske soldater opp mot den usikre effekten av bevæpningen. Trump har ikke ytret noe som ligner på en plan for Syria, mens Hillary Clinton har tatt til orde for forhandlinger om en flyforbudssone nord i landet og å vurdere å bistå kurdiske grupper med våpen. Det er 14 dager igjen til valget.

 

Tvang nettet i kne
Tendensen til å kople stadig flere dingser til internett (alt fra biler, tv-er og kjøleskap til hundehalsbånd og brusautomater er online i 2016) har gjort informasjons-infrastrukturen mer sårbar.  Det ble skremmende åpenbart fredag, da ukjente hackere tok kontroll over hundretusener av nett-tilkoplede gjenstander og bruke dem til å sende massive mengder datatrafikk mot Dyn, en sentral amerikansk domenetilbyder. Slik lyktes de i å gjøre tjenester som Twitter, Spotify og Netflix, samt en rekke store nyhetsnettsteder, utilgjengelige for brukere (hovedsaklig i USA). Ifølge New York Times etterforsker FBI og sikkerhetsdepartementet nå om kriminelle grupperinger eller fremmede statsmakter (hvorav Russland og Kina er blant de mistenkte), står bak. DDOS-angrep (distribuerte tjenestenektangrep) blir stadig vanligere og mer sofistikerte, og den store frykten – i USA – er at et nytt angrep kan rette seg mot det amerikanske presidentvalget om to uker. Flere delstater tillater at borgere som befinner seg utenfor USA kan stemme via nettet (i Alaska kan alle gjøre det), og selv et avgrenset angrep kan føre til spekulasjoner rundt valgresultatet.

 

Stanset homo-benådning
Den britiske justisministeren Sam Gyimah lyktes før helga åblokkere en lovendring som ville renvasket titusener av homofile som opp gjennom historien er straffedømt for sin seksuelle legning. Homoseksualitet var kriminelt i Storbritannia fram til 1967, og mange ble før den tid dømt til såvel fengsel som kjemisk kastrering, inkludert mattegeniet og datapioneren Alan Turing (kjent fra filmen «The Imitation Game»), som først ble formelt benådet i 2013 – 60 år etter sin død. Gyimah blokkerte lovendringen ved en såkalt filibuster; et så langt debattinnlegg (riktignok bare 25 minutter) at selve avstemningen må utsettes. Taktikken vekker sterke reaksjoner, men Gyimah forsvarer sitt standpunkt med at den såkalte Turing-loven var utformet slik at det også ville benåde enkelte seksualforbrytere, hvorav noen fortsatt er i live. De konservative ønsker i stedet en ordning der den enkelte straffedømte må søke individuelt om benådning for sin seksuelle legning.