Barn som kanonføde
300 av de anslagsvis 480 syriske IS-soldatene som så langt er drept i kampen om Mosul i Irak, er barn. Det hevder den Coventry-baserte observatøren Rami Abdulrahman, som via sin nettside Syrian Observatory for Human Rights er en mye brukt kilde til informasjon fra IS-kontrollerte områder. IS’ bruk av barnesoldater er tidligere dokumentert av såvel flyktninger som FN, menneskrettighetsgrupper og journalister. Ifølge den internasjonale organisasjonen Roméo Dallaire Child Soldiers Initiative sender IS barn inn i kampsoner for å bli brukt som menneskelige skjold og til blodoverføringer. I formiddag gikk irakiske soldater for første gang inn i selve Mosul, etter at de angripende styrkene har gjort framrykning fra alle kanter i to uker.

 

Knask eller knep
Demokratene har veldig kort tid på seg for å enten få en avklaring eller styre folks oppfatning av FBIs nye etterforskningsskritt i saken rundt Hillary Clintons private epost-server fra utenriksministertida.Flere partitopper har i helga angrepet FBI-sjefen og beskyldt ham for å blande seg i valgkampen – eller til og med for lovbrudd. Viktigere enn substansen i saken er trolig at Hillary havner på defensiven i dagevis og at den gir ny energi til Trump-leiren. Det er uvisst om enda mer støy rundt epost-saken (som «ingen» har forstått nyansene i uansett) i det hele tatt får velgere til å bytte kandidat eller sitte hjemme. Trump så imidlertid ut til å spise litt av Hillarys forsprang i forkant av nyheten. Men: rundt 22 millioner amerikanere har allerede avgitt forhåndsstemmer, og i en rekke av de viktigste delstatene gjelder det nesten en fjerdedel av velgermassen. I flere stater innebærer det mer enn 40 prosent av antallet som faktisk stemte ved forrige presidentvalg. Basert på registrering av partitilhørighet hos stemmegivende har demokratene overtaket i vippestater som Nord-Carolina, Colorado og Nevada i forkant av hovedvalgdagen.
Opplevelse av avklaring
Det er KrFs budsjettutspill-dag i dag. Det som får mest oppmerksomhet i forkant av framleggelsen er: Økning av kontantstøtten med 50 prosent (6000—>9000), fire prosent økning av barnetrygden, økning i barnehagemidlene på 346 millioner, nei til regjeringens forslag om finansskatt, et eget utreisesenter for barnefamilier (for å få slutt på internering av barn på Trandum – en litt annen modell enn Listhaugs fotlenke mao.), og øremerking av 400 millioner til skolehelsetjenesten. På Politisk kvarter i morges bekreftet forøvrig Knut Arild Hareide at folk vil forstå hvem han og partiet ønsker som statsminister etter landsstyremøtet lørdag: «Jeg tror det kommer til å oppleves avklart».
Norske borgeres sikkerhet
Sylvi Listhaug har bedt Politidirektoratet utrede elektronisk fotlenke som tiltak for å hindre at barnefamilier som har fått avslag på asylsøknad, stikker av. (Som et alternativ til internering på Trandum). Innvandringsministeren ønsker tilsvarende kontroll med asylsøkere med ukjent identitet og «kriminelle gjengangere». PåFrp.no ble utspillet til «Elektronisk fotlenke for utlendinger». – Vi må hele tiden jakte på nye måter å ivareta sikkerheten til norske borgere på, sier Listhaug. Hun har også instruert UDI om at en ny og strengere praksis for å trekke tilbake flyktningstatus også skal gjelde barn. Venstre kritiserer innstrammingen.

 

DNB i urfolk-strid
Det er flere «norske» milliarder i den svært tilspissede konflikten om oljerørledningen Dakota Access i USA, der siouxindianere i reservatet Standing Rock og flere tusen støttespillere fra hele verden demonstrerer mot byggingen  – blant annet fordi den passerer under den viktigste drikkevannskilden i området og ved et hellig gravsted. (Torsdag ble flere enn 140 demonstranter pågrepet, og flere søksmål er i emning). Ifølge Framtiden i våre hender har DNB Capital  bidratt med 340 millioner dollar i lån og investeringer til til tre av de fire involverte selskapene, rundt tre prosent av hele finansieringen.  Lånene er blant annet gitt via DNBs filial på Cayman-øyene. «DNB har så langt ikke fått bekreftet informasjon som tilsier at prosjektet bryter menneskerettighetene. Likevel ser vi alvorlig på påstandene som den siste tiden er blitt fremstilt. Derfor stiller vi nå ytterligere spørsmål til prosjektet», uttaler DNB til Aftenposten.Det norske oljefondet har på sin side investert 6,7 milliarder kroner i tre av selskapene bak, men understreker overfor Sametinget at fondet ikke har aksjer i selve rørledningsprosjektet.

 

Ha en fortsatt fin dag!

 

Med vennlig hilsen,

Harald S. Klungtveit
Redaktør i Filter Nyheter