Nervegass-ekspert: – Det føles som å bli kvalt eller å drukne i sitt eget slim

Torsdag var dødstallet 86 etter at syriske fly tirsdag angrep den opprørskontrollerte byen Khan Shaykhun i Idlib med kjemiske våpen.

Ifølge eksilsyrerne i organisasjonen SOHR er 30 av de drepte barn.

Ifølge tyrkiske myndigheter bekrefter obduksjonen av flere ofre – som ikke hadde ytre skader – at kjemiske våpen ble brukt.

Ofre som ble undersøkt på sykehus av Leger uten grenser (MSF)  hadde symptomer som er konsistente med nervegass, som sarin – blant annet innsnevrede pupiller, muskelkramper og ufrivillig avføring. Andre ofre luktet av klor, noe som tyder på at (langt mindre dødelig) klorgass ble brukt i tillegg til saringass i angrepene på sivile.

 

Knut Erik Hovda er overlege ved CBRNe-senteret på Oslo universitetssykehus og ekspert på behandling av skader etter blant annet kjemisk og biologisk krigføring.

Han forteller at et angrep med nervegass kan ha dødelig effekt etter sekunder.

– Det som dreper de fleste, er pusteproblemene. Fordi nervegassene er ekstremt giftige kan det skje i løpet av veldig kort tid. Det er en voldsom spyttsekresjon i luftveiene og ned i lungene, samtidig som selve muskulaturen som gjør at vi trekker pusten, påvirkes.

– Hvordan opplever offeret det?

– Jeg tror at du først og fremst har en ekstrem lufthunger – følelsen av å bli kvalt eller at du nærmest drukner i ditt eget slim, er den mest uttalte. Samtidig har man smerter fra mage, brystet og intens hodepine sammen med muskelkramper, sier Hovda, som også er tilknyttet Leger uten grenser (MSF).

Nervegass er i seg selv ikke synlig som røyk i lufta.

– For eksempel klorgass kan ha et gulgrønt skjær og lukter jo klor – mens saringass verken synes eller lukter noe. Du vil egentlig ikke vite at den er der før folk begynner å hoste og harke. Det som ofte kommer veldig tidlig er at du får uklart syn. Så merker du den veldige sekresjonen fra øyne og luftveier og at du svetter, hoster og er tungpustet.

– Hvis du ser på bildene av ofrene, vil du se at det skummer hvitt rundt munnen på dem, det er slim som slippes ut i luftveiene. Vi har alle sekresjon i luftveiene fra slimkjertler som beskyttelse mot ting som kommer utenfra, som støv og bakterier, men det som skjer med nervegassene er at de setter hele systemet i «overdrive» i en voldsom påvirkning av disse cellene, sier overlegen.

Knut Erik Hovda. (Foto: MSF)

For redningsmannskaper er selve håndteringen av pasientene livsfarlig, også etter at hovedmengden av gass er borte.

Nervegassen er så giftig at om en pasient har det på kroppen, i håret, eller i klærne, er det nok til å ta livet av de som behandler deg. Her hjemme i Norge er vi vant til å tenke beredskap for gassutslipp på et bestemt sted, gjerne én bygning, der brannvesenet går inn i heldekkende drakter og henter ut folk. Men i en krigssituasjon kan en hel bydel være full av gass. Samtidig som man beskytter egne luftveier må man få slept folk raskt ut av området og skylt dem.

Den aller viktigste motgiften er Atropin, ellers brukt som blant annet hjertemedisin i mye mindre doser, som skal få lungene til å slutte å skille ut væske.

– De første minuttene, kanskje opp mot kvarteret, er veldig kritiske. Men pasienten kan også få nytt innslag av den giftige effekten når motgiften slutter å virke, så de må behandles over tid – timer eller dager, sier Hovda.

Overlevende kan bli helt friske, men hjerneskade og skader på hjerte, nyrer og lever er vanlige.

Sarin og andre nervegasser brukt som våpen er ekstremversjonen av stoffer som faktisk finnes i plantevernmidler som ennå brukes i mange fattige land.

– Gass er så mangt – disse stoffene kan du få i deg ved å svelge dem, ved å få dem på huden, i øynene, eller puste dem inn. Faktisk dør nærmere 200 000 mennesker årlig av denne typen forgiftning fra det som kalles organofosfater (plantevernmidler), men da med en noe langsommere virkning, sier Hovda.

Gassen som Assad-regimet etter alt å dømme bruker mot sitt eget folk, saboterer raskt hele nervesystemet når den avleveres i høy konsentrasjon.

– Sarin er en klassisk nervegass som påvirker nerveterminalene. Hos mennesket går nervesignalene fra nervecellene som elektriske impulser som overføres til nye nerveceller, kjertler eller andre celler via en kjemisk reaksjon i en liten spalte – og det er i den lille overgangen der nervegassen virker. Det sender masse, masse nervesignaler videre hvor vi vanligvis ville hatt en nedbrytning som stanset signalet. I tillegg til kraftig væskeproduksjon får du muskelspasmer og påvirkning av nerveledninger også til hjernen, sier eksperten.

– Det er et helt voldsomt sett av symptomer, men det som preger deg først og som dreper deg er altså pusteproblemene og i noen grad at det bremser hjertets hastighet og blodtrykket. Det vi prøver å lære bort til våre kolleger er at det man må være opptatt av der og da er det lille utvalget symptomer som er livstruende på sekunder og minutter.

Selv ikke leger på åstedet kan være sikre på hva ofrene har blitt utsatt for.

– Nervegass har symptomer som er ganske karakteristiske, men det er langt fra å observere symptomer som ligner på noe til å kunne slå fast hva det er, sier Hovda.