Bildet ovenfor viser hvordan nynazistene i «Den nordiske motstandsbevegelsen» (DNM) selv ønsker å fremstille seg etter at de natt til 9. april hang opp flere bannere med hakekors og teksten «Vi er tilbake», blant annet i Kristiansand.

Tre sentrale medlemmer ble samme natt stoppet av politiet og siktet etter den såkalte rasismeparagrafen. I straffelovens paragraf 185, som helt konkret omhandler hatefulle ytringer, blir ytringer forstått som både verbale og skriftlige ytringer, men også symboler. I sin begrunnelse for siktelsen opplyser politiet i Agder at det nettopp er «bannere med nazi-symbol» som har vært utslagsgivende.

Dette er trolig første gang at noen er siktet etter den såkalte rasismeparagrafen på grunn av symbolbruk, mener politiadvokat Kai Spurkland, som er doktorgradstipendiat ved Politihøgskolen i Oslo.

– Ja, jeg er temmelig overbevist om at dette er første gang symbolbruk alene blir prøvet, selv om det kan finnes tidligere eksempler på at symboler og andre ytringer har blitt sett i sammenheng, sier han til Filter Nyheter.

  • Se oversikt over hvilke symboler nynazistene benytter seg av nederst i saken.

Bruker hakekorset – «fremstår som ny omdreining»

Hakekorset som sådan er ikke forbudt i Norge, men i denne og lignende saker blir konteksten helt avgjørende for om politiet kan ta affære.

– I denne saken dreier det seg om et originalt nazi-symbol, svastikaen, fremsatt i en setting hvor det kan kobles til den nazistiske ideologien. Det er mye som tyder på at det er et brudd alene. Men det finnes tilfeller der symbolikken kan være vagere, for eksempel der det brukes runer, noe som gjør at koblingen til nazistisk ideologi må være sterkere for at det kan straffeforfølges, sier han.

Også fagdirektør Anine Kierulf ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter vektla dette da Filter Nyheter snakket med henne tidligere denne uka:

– Hakekors klistret opp 9. april, på steder som beskrevet, med angitt tekst, fremstår som klare henvisninger til nazistenes bruk av symbolet, og vil dermed være nærliggende å tolke som egnet til å fremme hat, særlig mot jøder, sa Kierulf.

Nynazistene i Den nordiske motstandsbevegelsen har lenge benyttet seg av andre symboler enn det klassiske hakekorset, for eksempel tyr-runen eller andre norrøne symboler.

Den nordiske motstandsbevegelsen har benyttet tyr-runen, pilen som peker oppover, som sitt symbol. JONAS SKYBAKMOEN

– OL-deltakere med runer på genseren kan for eksempel ikke straffeforfølges, men hvis disse runene kobles sterkt til for eksempel idéer om rasehygiene eller lignende, trekker det over i det hatefulle og straffbare. For å ta et annet eksempel: Det er ikke nødvendigvis en hatefull ytring etter loven dersom en russ tagger et hakekors på en annen russebuss – det er et skadeverk. Men når man henger opp et hakekors-banner natt til 9. april blir konteksten en helt annen. I denne saken jobber nok nynazistene i motbakke, tror Kai Spurkland.

Han mener Den nordiske motstandsbevegelsen virker å ha hatt et temmelig bevisst forhold til hva som kan straffeforfølges som en hatefull ytring – frem til nå.

– De valgte for eksempel «Knus homolobbyen» som parole i Kristiansand. Hadde det vært «Knus de homofile», ville det vært direkte inn i det straffbare. Nå har de tatt et skritt videre. Jeg vet ikke hva det skyldes, men det fremstår klart som en ny omdreining, sier politiadvokaten.

Tre grunnvilkår for «hatefull ytring»

Den såkalte rasismeparagrafen innskrenker ytringsfriheten og har som mål å beskytte minoriteter. Forfatterne bak en en delrapport om hatefulle ytringer fra Institutt for samfunnsforskning i 2016 poengterer at tre grunnvilkår må være oppfylt for at en ytring skal rammes av forbudet:

  1. «For det første må ytringen være fremsatt ‘offentlig’ eller ‘i andres nærvær […] overfor en som rammes av [ytringen]’».
  2. «For det andre må ytringen diskriminere ut fra følgende kriterier: a) hudfarge eller nasjonal eller etnisk opprinnelse, b) religion eller livssyn, c) homofil orientering eller d) nedsatt funksjonsevne».
  3. «For det tredje må ytringen være diskriminerende eller hatefull, det vil ifølge straffeloven § 185 annet ledd si at den må innebære ‘å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen’».

Kai Spurkland påpeker at området hvor ytringsfrihet støter mot minoritetsvern er «en eneste stor gråsone med 50 shades of grey».

Ville anmelde bruk av tyr-runen – lot være

– Politiet må gjøre en vurdering fra gang til gang. For eksempel har politiet veldig begrenset adgang til å stanse en markering på forhånd, og på den måten drive forhåndssensur av et budskap. Mange forventer at politiet skal stanse planlagte nazi-markeringer, men det finnes ikke rettslig adgang til det, om ikke det handler om ordensmessige forhold. Politiet kan heller reagere på klare brudd mot paragraf 185 i etterkant, sier han.

Nazistene som marsjerte i Kristiansand i fjor sommer bar flagg med tyr-runen, som er blitt symbolet for den Den nordiske motstandsbevegelsen. Tyr-runen ble tidligere brukt av ulike SS-divisjoner under andre verdenskrig. Anti-rasistisk senter varslet at de ville anmelde symbolbruken, men gjorde likevel ikke dette.

– Vi har i utgangspunktet forståelse for dem som var bekymret for en kriminalisering av runen som sådan. Det er også viktig for oss at hvis vi først anmelder DNM, ønsker vi ikke en frifinnelse. Selv om tyr-runen helt klart har vært brukt som et nazistisk symbol både under og etter annen verdenskrig, kan resultatet av en anmeldelse være mer uforutsigbart enn vi ønsker. Vi har derfor avventet – men altså ikke utelukket en anmeldelse, skriver leder Rune Berglund Steen i en melding til Filter Nyheter.

Politidirektoratet opplyser til Filter Nyheter at de ikke har noen nasjonal statistikk over hvor mange ganger symbolbruk er blitt anmeldt som et brudd på paragraf 185, da dette «bare vil fremgå av anmeldelsen» og ikke blir del av politiets kodeverk.

På spørsmål om hvorfor han tror politiet i Agder nå velger å gå etter nynazistenes symbolbruk, svarer politiadvokat Kai Spurkland følgende:

– Det enkle svaret er at riksadvokaten har pålagt politiet å prioritere hatkriminalitet. I dette tilfellet handler det nok også om at mistanken om lovbrudd er så sterk at det er naturlig å gjøre det. Akkurat dette spiller en rolle for politiets vurdering, i tillegg til hensynet til samfunnet: Nazi-banneret når mange og fremstår som skremmende. Man finner jo akkurat det samme tankegodset i mørkere nettforum, men der blir det gjerne delt med meningsfeller, sier Spurkland.

T-skjorter og krus med nazi-symboler selges i egen nettbutikk

Nynazisten Ronny Bårdsen (35), som er én av de tre siktede etter 9. april-markeringen på Sørlandet, har også en egen nettbutikk som blant annet selger t-skjorter med Hitler-portretter og kaffekrus med hakekors. Spurkland tror ikke dette nødvendigvis er et brudd på forbudet mot hatefulle ytringer.

– Markedsføringen av disse kan etter omstendighetene være et brudd på paragraf 185, men selve salget vil ikke være det. Det finnes mange ting som er ulovlig å bruke, men ikke ulovlig å selge. Trimsett til mopeder er ett eksempel. Å selge en kopp til en privatperson vil heller ikke oppfylle de samme kravene om hva en ytring er, sier Spurkland, og fortsetter:

– Det straffbare er å komme med ytringen. Og spørsmål om dette kan oppstå når du tar med deg denne koppen i kantina på jobb. Men selv da kommer det an på setting: Er det bare usmakelig humor eller et faktisk lovbrudd?

Filter Nyheter ringte fredag ettermiddag Ronny Bårdsen for å spørre om hvordan han forholder seg til siktelsen etter at han ble pågrepet natt til 9. april, samt hans vurderinger knyttet til bruken av hakekors, andre symboler og straffelovens paragraf om hatefulle ytringer.

– Det er Filter Nyheter? Dra til helvete med deg, din jævla fitte, svarte én av personene i den andre enden.

Eksempler på hvilke motiver som selges i den aktuelle nettbutikken, som er drevet av nynazisten Ronny Bårdsen. MONTASJE

Selv om hatkriminalitet er et prioritert område for politiet, mottar de ikke spesielt mange mange anmeldelser om hatefulle ytringer, selv om antallet i noen grad har vært økende. I 2016 utgjorde hatkriminalitet bare 1,3 prosent av alle anmeldelser, ifølge tall fra Politidirektoratet (POD).

Hatkriminalitet kan imidlertid omfatte ulike typer handlinger, for eksempel vold og trusler, og er derfor et langt mer omfattende begrep enn hatefulle ytringer: Av totalt 466 anmeldelser av hatkriminalitet, var 191 anmeldelser konkret rettet mot hatefulle ytringer.

Det finnes foreløpig ingen nasjonal statistikk som viser utfallet av disse sakene, opplyser Liv Hilde Birkelund, som er seniorrådgiver i POD, i en e-post til Filter Nyheter.

Sverige: Vurderer tyr-runens lovlighet på nytt

Den svenske straffelovens paragraf om «hets mot folkgrupp» har en tilsvarende funksjon som paragraf 185 og forbudet mot hatefulle ytringer i Norge, selv om hatkriminalitet også i Sverige er et mer sammensatt begrep som omfatter både diskriminering og regler om skjerpet straff.

Etter at Den nordiske motstandsbevegelsen i fjor høst marsjerte Gøteborg, mottok svensk politi anmeldelser av nazistenes bruk av tyr-runen. Den svenske påtalemyndigheten mente først at rune-bruken ikke kunne karakteriseres som «hets mot folkgrupp», noe som ble møtt med reaksjoner fra ekstremismeforsker Christer Matsson og flere politikere. Nylig varslet imidlertid svenske påtalemyndigheter at de vil se på nazistenes symbolbruk på nytt.

I 2016 mottok svensk politi totalt 6415 anmeldelser av hatkriminalitet, der ti prosent handlet om «hets mot folkgrupp», ifølge rapporten «Hatbrott 2016» fra det svenske rådet for kriminalitetsforebygging.

I Tyskland er det forbudt å bruke symboler som representerer grunnlovsstridige organisasjoner, men også dette er avhengig av kontekst. Svastikaen er i praksis forbudt dersom den brukes for å fremme nasjonalsosialistisk ideologi, men kan være tillatt som religiøst symbol.

Det samme gjelder en rekke andre symboler, som ikke er spesifikt nevnt i den tyske straffeloven, men som myndighetene har sanksjonert mot når bruken har vært politisk. Eksempler er keltisk kors brukt i hvit makt-sammenheng, jernkorset med hakekors og solkorset, men også muntlige hilsninger som «Heil Hitler» og «Sieg heil».

Nettopp for å unngå straffeforfølgelse har nynazistiske bevegelser i mange land utviklet koder (som 88 for «Heil Hitler» etter nummeret på bokstavene i alfabetet) og tatt i bruk nye symboler med mindre klare historiske konnotasjoner (men der det reelle budskapet likevel er vanskelig å misoppfatte).