Tall fra Norsk Naturskadepool, IF og Finans Norge viser at helgens «femhundreårsflom» på Sørlandet hittil har gitt forsikringsselskapene 2300 skademeldinger, til en verdi av om lag 250 millioner kroner.

Kommunene klarer ikke tilpasse seg klimaendringene – nå må pisken fram, mener talspersoner for konsulentbransjen.

Flom og overvann vil bli et større og større problem i framtida, på grunn av klimaendringene. Vi får mer og sterkere styrtregn, som flommer over små elver og vassdrag, av typen som rammet Utvik i sommer. I tillegg blir det oftere intenst regnvær over flere dager, slik Sørlandet opplevde i helgen.

Trenger pisk

Nå skal regjeringen lage retningslinjer for klimatilpasning. Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) har nylig sendt forslag til «klare retningslinjer» ut på høring. Hansteen mener det ikke er nok.

— Retningslinjer er for passivt. Da kan kommunene velge om de vil gjøre noe med det, sier hun.

— Hva burde det vært?

— Det regjeringen kunne gjort nå allerede i sin regjeringserklæring, er å bestemme at hver kommune må ha en helt konkret, overordnet plan på hvordan de skal sikre at hus og folk ikke rammes av vann og uvær. Jeg mener det må være obligatorisk, ikke retningslinjer. Det er pisk, så må det gjerne komme noen gulrøtter også, sier hun.

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H). Bjørn Stuedal

Helgesen: — Pålegg ikke veien å gå

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen mener kommunene må løse det selv.

– Statlige planretningslinjer brukes for å konkretisere nasjonale forventninger på viktige områder til den kommunale planleggingen. Når det gjelder konsekvenser av klimaendringene, vil de kunne variere fra kommune til kommune. Det betyr også at regelverket bør gi den enkelte kommune rom for å gjøre konkrete vurderinger og finne lokalt tilpassede løsninger. Et statlig pålegg er ikke veien å gå, skriver han i en e-post til Filter Nyheter.

— Må ulykker til

Over 150.000 nordmenn bor i flomutsatte områder. Eksperter mener åtte av ti kommuner er ikke forberedt på framtiden, og vedlikeholdsetterslepet i vann- og avløpsnettet er på 225 milliarder, ifølge bransjen.

Selv om man vet hva som må gjøres går tempoet for sakte, mener konsulentbransjens interesseorganisasjon, Norske rådgivende ingeniørers forening (RIF).

Så hvorfor går det så tregt? Leder for RIF Liv Kari Huldal Hansteen tror ikke det er én enkelt årsak. Hun peker på både penge- og kompetansemangel i kommunene.

— Vann- og avløp er selvfinansierende (betales av brukerne), og ligger derfor ikke inne i budsjett-diskusjonene i kommunestyrene. Hvis man ikke har kommuneadministrasjoner med kompetanse på området, så er det ikke sikkert at det når de politiske ørene, en gang. Vi har heller ikke tatt innover oss klimaendringene. Det må dessverre ofte ulykker og skader til før man våkner opp, sier hun.

Ansvarspulverisering

Ansvaret for arbeidet og framgangen er fordelt på mange etater og nivåer i byråkratiet. Både veivesenet, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Bane NOR (det gamle Jernbaneverket) og alle kommunene har delansvar på feltet. Elleve departement og etater, pluss alle kommunene. Vann og avløpssektoren omfattes av 70 lover og forskrifter, men ingen har det overordnede ansvaret.

— Hvilket departement er det egentlig som skal ha hånden på rattet? I dag pulveriseres ansvaret. Alt som faller mellom to stoler tas det ikke tak i, sier Hansteen.

— Hvem bør ha ansvaret?

— Det viktigste er bare at noen tar ansvar, ikke hvem det er. Jeg tror det ikke sees på som et statlig ansvar, fordi dette skal kommunene klare selv. Problemet er bare at selv om kommunene har ansvaret, klarer de det ikke. RIF har dokumentert helt siden 2010 at forholdene bare blir dårligere. Jeg håper derfor at regjeringen våkner nå, sier hun.