– Jeg synes ikke det er rimelig å beskylde dem for at de først og fremst gjør dette for å sikre sin egen profitt.

Det skriver lederen av Bioteknologirådet, tidligere SV-leder og finansminister Kristin Halvorsen, i en e-post til Filter nyheter, etter at forskere fredag brukte begreper som «skremselspropaganda», «antivitenskapelig» og «kunnskapsløst» om de norske matvarekonsernene Rema 1000, Norgesgruppen og Coops motstand mot import av genmodifisert mais til Norge.

Flere av forskerne mener det ligger utelukkende kommersielle motiver bak påstandene fra kjedene, og at de kaster seg på en lite rasjonell anti-GMO-bølge fordi produkter som framstår «naturlig» og «økologisk» selger bedre.

 

Ber om GMO-nei

Selskapenes toppsjefer gikk ut i VG og ba regjeringen forby import av den genmodifiserte maisarten 1507 til Norge. I utspillet snakket de blant annet om  sprøytemidler «som kan gi hjerneskader på mennesker og dyr og påvirke foster» kan «havne på middagstallerkenen vår».

Det på tross av konklusjonen til de tyngste fagmiljøene i Norge. Maisen er ernæringsmessig lik vanlig mais, ifølge Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM), og like trygg både som mat og fôr, ifølge Mattilsynet.

Den er godkjent i en lang rekke andre land, blant annet EU, og Miljødirektoratet har konkludert med at det ikke er risiko for helse eller miljø eller at det foreligger informasjon om samfunnsnytte, bærekraft og etikk som gir grunnlag for å forby 1507 i Norge.

Dagligvarekjedene stiller seg imidlertid bak «Nettverk for GMO-fri mat og fôr», som fra før rommer flere av de norske bøndenes interesseorganisasjoner, Greenpeace og økologisk-forkjemperne i Oikos.

Matgigantene og nettverket framhevet også at maisen er «skadelig for økosystemene og for arbeiderne som sprøyter giftige sprøytemidler på mais og andre produkter».

«Regelrett sludder», svarte bonde og økonomiprofessor Ole Gjølberg ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. «Skremselspropaganda og ganske drøyt», mener forsker Tage Thorstensen ved divisjon for bioteknologi og plantehelse på NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi). 

 

Spisesikkerhet og dyrkesikkerhet

Bioteknologirådet, som er oppnevnt av Regjeringen for å gi råd om etisk bruk av bioteknologi, anbefalte i 2012 å ikke tillate mais 1507, ikke fordi den var farlig å spise, men fordi produsenten ikke hadde dokumentert at den bidrar til bærekraftig utvikling og er samfunnsnyttig og etisk forsvarlig. Halvorsen mener det er viktig å skille de to diskusjonene.

– Det ene er om genmodifisert mat er trygg å spise. Det andre er hvordan dyrkingen av den påvirker bøndene og miljøet i dyrkingsområdet. Det er det siste av disse to spørsmålene Bioteknologirådet har vektlagt i denne saken. Maissorten 1507 er genmodifisert for å tåle sprøytemiddel med glufosinat-ammonium, et stoff som er forbudt i Norge, og som EU skal fase ut innen 2017, sier Halvorsen.

Det er svært strenge maksgrenser for hva som kan aksepteres av sprøytemiddel-rester på mat og for som importeres til Norge, og professor Gjølberg er blant dem som mener det er basert på uvitenhet om hvordan moderne landbruk foregår når man mener bruken av glufosat-ammonium representerer en helseskade for bønder i land som dyrker mais 1507.

Halvorsen mener likevel sprøytemiddelet er helse- og miljøskadelig.

– Da mener vi at genteknologilovens bestemmelser om etikk og bærekraft tilsier at det heller ikke er greit at vi bidrar til at bønder og befolkning i andre land utsettes for dette stoffet. I tillegg må man vurdere risikoen for utvikling av sprøytemiddelresistent ugress. Resistent ugress er en generell utfordring ved sprøyting, enten man dyrker GMO eller ikke. Med dette produktet legges det imidlertid opp til ensidig bruk av et bestemt sprøytemiddel, og endringer i produksjonsmåten som kan øke faren for resistens, sier hun.

– Bioteknologirådet er opptatt av at hver enkelt GMO-søknad skal behandles individuelt. Jeg mener det er sterke argumenter for å nedlegge forbud mot maissorten 1507 i Norge, men det kan komme andre GMOer som bør vurderes annerledes, sier Halvorsen.

 

Uenighet i rådet

Arne Holst-Jensen, seniorforsker ved Veterinærinstituttet og medlem av Bioteknologirådet, slo lørdag fast at det er uenighet innad i rådet i vurderinger av genmodifiserte produkter.  «I en slik diskusjon kommer man til et punkt der det alltid vil være uenighet om hva som er tilstrekkelig liten usikkerhet. Det vil alltid være miljøer som mener at vi ikke vet nok», sa han til Filter Nyheter.

Den norske genteknologiloven legger til grunn et føre var-prinsipp, men det blir en vurderingssak om når man har nok kunnskap til å forby eller tillate noe. Kristin Halvorsen sier det er en stor utfordring for norske myndigheter og Bioteknologirådet at GMO-selskapene ikke tar seg bryet med å svare på spørsmålene de stiller for å kunne vurdere bærekraft og samfunnsnytte.

– Det er også varierende hvor mye forskning som finnes om ulike typer GMOer, og hvor mye av denne forskningen som ikke er finansiert av produsentene. God bruk av føre var-prinsippet krever et godt kunnskapsgrunnlag, men det er vanskelig å si generelt hva som er nok kunnskap. Risikoen må også veies opp mot produktets nytteverdi, sier hun.

– Har du noen kommentarer til matkjedenes utspill?

– Jeg synes det er bra at matkjedene deltar i samfunnsdebatten om genmodifiserte produkter.  De har rett i at godkjenning av maissorten 1507 og lignende produkter vil skape mer byråkrati og noen ekstrakostander.  Jeg synes ikke det er rimelig å beskylde dem for at de først og fremst gjør dette for å sikre sin egen profitt, sier Halvorsen.

 

Gjør det pga kundene

Filter nyheter har siden fredag forsøkt å få representanter for Rema 1000, Coop og Norgesgruppen i tale om saken. Så langt har vi bare mottatt denne responsen, som kommer Bård Gultvedt, direktør for næringspolitikk og myndighetskontakt i sistnevnte konsern:

«Som vi kommenterte til VG gjør vi dette fordi vi opplever at våre kunder generelt er svært skeptiske til genmodifisert mat. Den aktuelle genmodifiserte maisen har etter vår oppfatning ingen klare fordeler mht. miljø og bærekraft eller samfunnsnytte som kan forklare/forsvare hvorfor produktet bør godkjennes for det norske markedet. Vi mener derfor mais 1507 egner seg dårlig på det norske markedet».

Leder Aina Bartmann i Nettverk for GMO-fri mat har foreløpig ikke hatt tid til å kommentere saken overfor Filter nyheter, men skriver at det «roer seg kanskje» etter at NRK-programmet Folkeopplysningen er sendt onsdag. Det handler om – nettopp – genmodifisert mat.


Foto: Magnus Fröderberg/Wikimedia (CC BY 2.5 DK)