«Det har utviklet seg et uheldig samspill mellom tingrettsdommer Johnsen og politiinspektør Holmsen. Dette har en lang forhistorie, men motsetningene ser fortsatt ut til å sette sitt preg på rettssakene», skriver Tilsynsutvalget for dommere i et vedtak 3. februar i år.

Det er nok den snilleste oppsummeringen man kan gi av konflikten mellom politiinspektør Harald Holmsen (47) og tingrettsdommer Petter J. Johnsen (67) på Romerike.

– Klanderverdig

De to erfarne juristene har hatt et anstrengt forhold helt siden 2003, og i fjor skrev Holmsen en klage om tre forskjellige rettssaker der de to nylig hadde vært i samme sal.

Klagen framstår som  et rent karakterdrap på dommeren.

Holmsen mener blant annet at det er «totalinntrykket av Johnsen som ikke er bra»,  at behandlingen av aktørene er «forkastelig», «billig hersketeknikk og klanderverdig prosessledelse» og at dommeren har en «oppførsel som ikke fremmer rettens verdighet eller oppbygning av den alminnelige tillit til domstolsinstitusjonen».

Politiinspektøren hevdet at hans anførsler var på vegne av flere advokater og aktorer som ikke tør å stå fram med sine erfaringer, og at det har vært et gjennomgående problem med avbrytelser, sure bemerkninger og tendensiøs forskjellsbehandling i sakene Johnsen leder.

– Krenkende
Johnsen mener på sin side at Holmsen er uryddig og «en krevende aktor å møte», som stadig vekk gjengir fakta og forklaringer «til dels feilaktig» underveis i rettssakene, og at det gjør at han som dommer må være årvåken.

«Som tingrettsdommer finner jeg det lite meningsfylt å gå i en dialog med pi. Holmsen på det nivå han legger opp til i sin klage, med en rekke nedsettende og krenkende bemerkninger om meg og min administrasjon av hovedforhandlinger, så vidt jeg forstår, både i saker hvor han selv er aktor og i sin alminnelighet».

«Slik jeg oppfatter pi. Holmsen, mangler han nødvendig forståelse for den objektivitet under gjennomføringen av en rettsak man med rimelighet kan forvente av en aktor. Han viser også påfallende liten forståelse for den humane tradisjon som gjennomgående preger norsk strafferett.», skriver Johnsen i et brev 14. august 2015.

– Dårlig folkeskikk

Aktoren skriver blant annet at han i én av rettssakene ble behandlet respektløst ved at dommeren så og hilste på de fleste i rettssalen unntatt Holmsen.

«Å unngå blikkontakt er en billig hersketeknikk og dårlig folkeskikk og bør ikke forekomme i norsk rett», skriver politiinspektøren.

Han mener forsvareren i den aktuelle saken også ble behandlet dårlig.

«Ved ett tilfelle under forsvarerens eksaminering, snudde dommeren seg mot bistandsadvokaten og ham selv, samtidig som dommeren gapte med munnen, himlet med øynene og ristet på hodet», hevdet Holmsen i klagen, og mente kroppspråket var uverdig og lite tillitsvekkende.

Holmsen fikk støtte fra en politistudent i noen av kroppspråkvurderingene.

«Min oppfatning av dommeren var at det virket som han ikke var interessert i å høre på hva de sa. Han “sukket” og virket utålmodig, og han smålo og gliste da fornærmede og politivitnet forklarte seg», skrev politistudenten i sin forklaring.

 

Støttes av forsvarsadvokater

Men langt fra alle øyenvitnene oppfatter dommeren på samme måte. Og siden det verken gjøres lydopptak eller stenografi i ordinære norske rettssaker, har tilsynsutvalget bare hatt aktørene og tilhørernes subjektive oppfatninger å støtte seg på.

Advokat Cato Johannesen, forsvarer i en av rettssakene, var helt uenig med aktors klage.

«Undertegnede har vært advokat på Lillestrøm siden 1981 og kjenner meg ikke igjen i den drepende kritikken som framsettes mot Johnsen. Jeg oppfatter kritikken å være lite balansert og uttrykk for et ønske om «å ta Johnsen» på bakgrunn av tidligere uenigheter», skriver Johannesen til tilsynsutvalget.

Også advokat Gunhild Lærum, som har vært fast forsvarer ved tingretten siden 1994, var på dommerens side og kaller klagen «utidig».

«Jeg opplever klagen som svært tendensiøs, og som uttrykk for et personangrep på en dommer som også tør å være uenig med påtalemakten. Jeg forstår av klagen at Holmsen «sliter med Johnsen som administrator». Dette er ikke gjenkjennbart for undertegnede. Tvert i mot er jeg av den oppfatning at dommer Johnsen har en effektiv, ryddig og respektfuull ledelse både under fengslinger, tilståelsessaker og meddomsrettssaker», skriver Lærum.

En tredje advokat, Per-Holter Andersen, beskriver Johnsens ledelse som «meget autoritær» men «kunnskapsrik og faglig kompetent».

Johnsens sjef, sorenskriver Bernt Bahr ved Nedre Romerike tingrett, skrev til tilsynsutvalget at han er overrasket over påstandene og at han aldri tidligere har fått henvendelser fra noen som har påstått at Johnsen ikke har respekt for rettens aktører.

Cato Johannessen
Advokat Cato Johannesen var helt uenige med klageren.

I strid med god dommerskikk

I februar fikk Holmsen medhold av Tilsynsutvalget for dommere, som gir Johnsen kritikk for å ha opptrådt i strid med god dommerskikk. Den mest konkrete episoden Johnsen ble felt for, var følgende:

I en rettssak der offeret og gjerningsmannen hadde felles barn, tok dommeren kontakt med forsvareren og bistandsadvokaten på gangen etter hovedforhandlingene for å be dem formidle til klientene at det ikke var aktuelt for dommerne å gi så streng straff som aktor hadde bedt om. Bakgrunnen var at Johnsen hadde hørt at partene skulle på familievernkontoret, og at han ikke ville at straffepåstanden skulle dras inn i disse forhandlingene. Dommeren vedgår at det var «utradisjonelt» å fortelle advokatene om dommernes vurdering av straff utenfor rettssalen og før dommen, men mener det var velfundert og riktig for å unngå å gjøre situasjonen vanskeligere enn nødvendig for tiltalte, fornærmede og deres barn.

«For meg er god dommeretikk å vise nødvendig medmenneskelighet når en sak virkelig skriker etter det, særlig når ingen rettssikkerhetsmessige hensyn av vesentlig karakter blir tilsidesatt», kommenterte Johnsen i sitt tilsvar.

I etterkant av fellelsen mener han tilsynsutvalget har bommet i flere av vurderingene.

«Et minimum av rettssikkerhet må også gjelde for dommere», skriver han i en epost til utvalget etter vedtaket. Han vil ikke utdype frustrasjonen overfor Filter Nyheter.

– Det er mye jeg har lyst til å si, men jeg finner det ikke formålstjenlig å gå ut offentlig med slike bemerkninger. Jeg har gitt uttrykk for noe av det jeg tenker i min epost etter avgjørelsen, sier tingrettsdommeren.

Motparten mener på sin side at Johnsen ikke har tatt fellelsen godt nok innover seg.

«Det ser ikke ut som de «frø» av endring/selvrefleksjon en fellelse i TU burde få hos en dommer, har festet seg hos Johnsen», skriver Holmsen til utvalget.

 

– Utmerket domstol

Politiinspektøren bekrefter overfor Filter Nyheter at det anstrengte forholdet til tingrettsdommeren strekker seg tretten år tilbake.

– Jeg har opplevd tilsvarende oppførsel fra Johnsen tidligere. Jeg var senere ute av politidistriktet for arbeid i Politidirektoratet i sju år. Da jeg kom tilbake til Romerike og opplevde disse tre hendelsene i løpet av første halvår i fjor, valgte jeg å sende klage, sier Holmsen.

Han avviser at saken kan føre til et dårlig klima ved tingretten generelt.

– Nedre Romerike tingrett er en utmerket domstol, med bra folk. Vårt nødvendige og tette samarbeid mellom politi og domstol er meget bra. Dette går på én enkeltperson, sier politiinspektøren.

– Er Johnsen skikket som dommer, slik du ser det?

– Det ønsker jeg ikke å kommentere. Jeg vil ikke sette meg til doms over dommere som sådan. Jeg registrerer at han er felt på to av tre punkter av tilsynsutvalget og at jeg er uenig i frifinnelsen på det tredje.

Fellelse i Tilsynsutvalget for dommere gir ingen ankemulighet. Etter det Filter Nyheter forstår er det heller ikke aktuelt for dommeren  å ta ut stevning etter vedtaket.