Kamp om budsjettsannheten i Stortinget og Østerrike sa nei til høyreradikal president

Russland og USA skal i nye samtaler om Aleppo i Geneve på onsdag, en mann i 30-åra er siktet for terrorisme etter brannen i en irakisk moské i Malmø 11. oktober, norsk politi har uttransportert en mindreårig afghaner alene fra Norge til Kabul, og boligprisveksten i Oslo fortsetter (22 prosent det siste året). Ellers:

Andektig dans rundt gullkalven 
Det ble altså statsbudsjett før jul (her er hele avtalen), men nå spinnes det om inndekningen bak flyttingen av 7,3 milliarder i forhandlingene – og om hvor stor klimaeffekten egentlig er av de grønne endringene. (Finansdebatten pågår fortsatt) Det siste først: De borgerlige partiene hevder forliket innebærer kutt som tilsvarer 400 000 tonn CO2 i 2017 på toppen av regjeringens opprinnelige forslag – samlet 662 000 tonn. Klimaforsker Borgar Aamaas ved Cicero mener imidlertid det reelle utslippskuttet bare er halvparten, blant annet fordi det er lagt inn altfor stor forventning til lavere bilbruk fra økt drivstoffavgift. «Vi får se hvem som har riktige beregninger, det er noe som bare kan måles i etterkant», sier Ola Elvestuen (V).  Han kunne i helga støtte seg på ros fra Rasmus Hansson (MDG) (som riktignok betviler effekten for neste år). KrFs Hans Olav Syvertsen kom i starten av finansdebatten med en ny skyllebøtte mot bilpakke-ultimatumet som «parlamentarisk svært lite klok opptreden». Ap, SV og Sp har fokusert på at budsjettforliket har hevet effektiviseringskravet for offentlig sektor fra 0,5 til 0,8 prosent uten at sykehusene er skjermet, noe som skal utgjøre et kutt på 427 millioner kroner der.  Svein Flåttens (H) forsvar av oljepengebruken kommer forøvrig til å bli hyppig sitert:  «Det hjelper ikke generasjonene som kommer etter oss å gå andektig i ring, handlingslammet, rundt sparegrisen. De er best hjulpet ved at vi investerer verdiene vi har i nye arbeidsplasser».

 
1-1 for høyrepopulistene
Statsminister Matteo Renzi går av etter at den italienske folkeavstemningen i går endte med et solid nei (59,1 prosent) til Renzis reformforslag.  Det blir feiret som en stor seier av populistene i Lega Nord og Femstjernersbevegelsen, men fører til høyere renter på landets statsgjeld, svekket tillit til økonomien, banker på konkursens rand og -kanskje- Italias første skritt ut av eurosonen. Nå vil det trolig bli innsatt en teknokratregjering før det skrives ut nyvalg og anti-euro-aktivister som Beppe Grillo og Matteo Salvini fyrer opp sine kampanjer igjen. Men ikke alle som stemte mot Renzis reformer vil stemme på ekstreme partier, og Politico minner om at italienerne, i motsetning til amerikanerne og britene, stemte mot forandring. Valutaen har allerede hentet seg inn mot dollar etter det første fallet da avstemningsresultatet ble kjent i natt. Noen kuperte kilometer nord for Po-sletta, i Østerrike, tapte ytre-høyre-kandidaten Norbert Hofer (46,4 – 53,6) mot hans rake motsetning i presidentvalget – den EU-positive, uavhengige kandidaten Alexander Van der Bellen som er støttet av De Grønne. Nederlaget til det innvandrings- og islamfiendtlige Frihetspartiet blir feiret av EU og alle liberale europeere, men Hofer nådde altså større oppslutning enn Trump fikk i USA, for eksempel.

 

Ikke en tabbe?
Kilder i Donald Trumps stab hevder nå overfor Washington Post at den diplomatiske skandalen som oppsto da han snakket direkte med Taiwans president Tsai Ing-wen på fredag, var en nøye planlagt provokasjon. Angivelig skal rådgiverne i flere måneder ha diskutert hvordan Trump raskt skulle markere en hardere linje overfor Kina. Selv om USA har en militær allianse med Taiwan og er dypt vevd inn det innfløkte sjakkspillet om øyas selvstyre og strategiske posisjon, har amerikanerne ikke hatt formelle diplomatiske forbindelser med Taiwan etter USAs anerkjennelse av Folkerepublikken Kina i 1979. Da Trump fredag tok imot gratulasjonssamtalen fra Tsai var det første gang på 37 år en amerikansk (kommende) president snakket direkte med Taiwans statsleder, og Kina reagerte umiddelbart.