Møt Jack (42) fra «alternativ-høyre»: – De fleste menn i offentligheten er livredde for hva en gjeng med feite små lesber skal skrive om dem

Dette er hele epost-intervjuet med Jack Donovan, som er delvis gjengitt i vårt hovedartikkel om Alt-right-bevegelsen. Den er det lurt å lese først. Bevegelsen karakteriseres som rasistisk av flere borgerrettighetsgrupper:

Alternativeright.com, der frontfiguren Richard B. Spencer var redaktør og etablerte sekkebetegnelsen. I 2012 skrev hand den steinalder-nostalgiske boka «The way of men». Han snakker flammende om «alfahanner», maskulinitet og manndom og forfekter en slags gjengstruktur som den beste samfunnsformen samtidig som han sympatiserer med «hvit nasjonalisme» men distanserer seg fra mer belastede «white supremacy».


– Hva skjedde? Hvorfor snakker alle om «Alt right» i høst?

– Hillary Clinton nevnte Alternative Right i en tale fordi staben hennes fortalte henne at det ville være en ny og hipp måte å insinuere at Donald Trump var en rasistisk ekstremist på. Det var pinlig og til å krympe seg av, som når noens mor fra forstedene nevner navnet på et populært band hun har hørt om på et morgen-talkshow.

 

– Gir «Alternative Right»-merkelappen noen mening lenger? Hvem kan påberope seg å være en del av det?

– «Alternative Right» var et navn Richard Spencer kom opp med for en «big tent»-gruppe av politiske dissidenter til høyre for GOP (det republikanske partiet, red.anm.) Den inkluderer flere svært ulike grupper av folk som hadde satt spørsmålstegn ved mainstream-narrativet i USA og utlandet og som hadde kommet fram til lignende konklusjoner – alle fra vitenskapsorienterte tenkere som utforsker menneskelig biodiversitet til mannsrettighetsaktivister eller unge menn som betviler feminist-indoktrinering, og ekstremt tradisjonelle kristne, hedninger og hvite nasjonalister. Folk som setter spørsmålstegn ved mainstream-ideer om rase og kjønn, for det meste, og har kommet til konklusjonen at mer tradisjonelle levemåter gir mer mening. Mange av skribentene i Alternative Right var og fortsetter å være inspirert av europeiske radikale tradisjonalister, New Right og identitære bevegelser.

 

– Noen snakker om rasekrig, hvit overlegenhet eller revolusjon, mens du ser ut til å ha en slags «hver gruppe for seg selv»-tilnærming. Kan du utdype litt om ditt sin på rase/etnisitet i politikken?

– Mine personlige synspunkter varierer kanskje eller kanskje ikke fra den gjengse person som identifiserer seg med «Alternative Right». Mine synspunkter er mine egne. Jeg skrev et essay for flere år siden som het «Mighty White», og jeg står fortsatt ved min uttalelse om rase. Mine meninger har ikke endret seg. Jeg tror ikke på hvit «overlegenhet» («white supremacy», red anm.), men jeg tror at rase er mer enn hudfarge. Det er arv, og arv er forbundet med kultur og en respekt for dine forfedre. Jeg tror mennesker generelt og naturlig graviterer mot folk med samme genetiske bakgrunn, og at de føler seg mer komfortable og kommuniserer bedre med folk med lignende etnisitet. Homogene samfunn er «høy tillit»-samfunn og derfor mer harmoniske. Rase er ikke det eneste som betyr noe, men å si at det ikke betyr noe er en løgn – mer globalist-propaganda enn noe annet. I mitt arbeid fremmer jeg tribalisme, som ender med grupper som er mer spesifikke og mindre enn rasegrupper. Pre-kristne europeere, for eksempel, var hvite, men det var mange, mange stammer med varierende kulturer, tradisjoner og interesser og de slåss ofte med hverandre.

 

– Hvorfor traff Trump en nerve hos Alt Right? Bruker han Alt Right for å nå sine mål, eller er det motsatt?

– Jeg tror ikke Trump tjener på å bli assosiert med Alternativ-høyre, og så langt jeg vet har han ikke gjort noe for å overlagt eller eksplisitt signalisere at han assosierer seg selv med bevegelsen på noen måte. Trump traff en nerve hos Alternativ-høyre, fordi han har vært den første viktige politikeren i USA til å le bort de sippete «sosial rettferdighet-krigerne» på venstresida og utfordre tabuene i amerikansk politisk diskurs. Når noen sier at «det der kan du ikke si», så har Trumps respons vært «hvorfor ikke». Skribentene i Alternativ-høyre har gjort det i årevis, men ofte under pseudonymer – fordi det å si mange av disse tingene ville gjort at man fikk sparken fra jobben. Og ikke alle er en mangemillionær.

 

– Trump får mye kjeft for påstander om sextrakassering og nedverdigende språk om kvinner. Hva er ditt syn på denne valgkampen når det kommer til menn og kvinner – hvor viktig er maskulinitet?

– Enhver mann som stemmer på Hillary Clinton er en total cuck. («Cuckservative» – cuckolded conservative – er Alt-right-bevegelsens favorittskjellsord, red. anm.) Hillary Clinton har den typiske feministresponsen på ethvert hint om at menn har sine egne interesser – «dette er hvordan det kommer til å være nå, alle menn får bare bli vant til det». Hun bryr seg ikke om alle hvite menns eller soldaters interesser, og for det meste har hun etterlatt disse gruppene til Trump og GOP. Hillary er ikke mulig å like, og folk flest antar at hun er en machiavellisk løgner – selv mange demokrater. Mange kvinner liker henne ikke engang, og ville ha foretrukket Bernie Sanders, som i mine øyne trolig var en kjøpt og betalt avledningsmanøver fra starten av. Men historien om «den første kvinnelige presidenten» er den mest «oppløftende» valgfortellingen etter «den første svarte presidenten»-historien, og hun passer det progressive narrativet. Hillary representerer status quo, og folk som ville vært truet av enhver meningsfull endring i USA har stilt seg bak henne.
      Jeg tror hun vinner valget, og jeg spådde det for to år siden. Jeg håper faktisk at hun vinner, siden jeg vil se USA sprekke opp langs de naturlige sosiale og politiske delelinjene som har dannet seg. USA er for stort til å endres. Og menn må forstå at de er andreklasses borgere i det nye etablissementet, som anser maskulinitet som giftig. Jeg tror Hillary-seier vil banke inn poenget om at den gamle ideen om Amerika er død og aldri kommer tilbake.          Donald Trump har vært en ekstremt «alfa» tilstedeværelse i denne valgkampen. Han unnskylder seg ikke konstant og er ikke underdanig som de fleste politikere. Han sier det han mener og er ikke redd for sosial-rettferdighet-krigere. (Social justice warriors, også forkortet som SJW, er et annet av bevegelsens skjellsord, om politisk korrekte folk på venstresida, red. anm). De fleste amerikanske menn i offentligheten er livredde for hva en gjeng med feite små lesber og triste, bortskjemte collegejenter skal skrive om dem. Trump har virkelig vist amerikanske menn at det finnes en annen måte. Jeg tror han har hjulpet mange menn med å finne ballene sine

 

– Hvem er de viktigste lederne/ideologene i Alt-right nå? 

– Mange folk har hoppet på Alternative Right-vogna nå som den er regnet som viktig, men jeg tror Richard Spencer, som driver Radix og NPI, alltid bør bli kreditert for å ha satt alt sammen og gitt det et navn. Han  var den visjonære på den måten, og konferansene hans har virkelig tatt styringen og lagd et miljø som har tiltrukket seg mange unge folk og ungdommelig energi og kreativitet, til en bevegelse som for noen få år siden egentlig bare var en gjeng rablende gamle grinebitere. Spencer var internett- og design-kyndig og fortjener kred for å ha gjort det til hva det er. Når alt kommer til alt, fordi det er et åpent hus, har jeg alltid sagt at dette aldri kan være en sammensveiset bevegelse i seg selv. Det var mer en katalysator. Det lagde en reaksjon og ga energi til flere grupper, som nå vil måtte finne sine egne retninger og jobbe mot etablissementet på sine egne måter, med sine egne interesser og verdier.

 
Intervjuet ble gjort på e-post 19. oktober 2016. Foto: Zachary O. RayCC BY-SA 4.0