Det er kvinnedag, og minoritetskvinners kår er på plass blant parolene. Men hva mener egentlig Norges største religiøse minoritet om kvinners rettigheter?

Filter Nyheters spørreundersøkelse blant muslimer som bor i Norge, utført av Kantar TNS blant 600 respondenter i fjor høst, viser at:

  • 78 prosent av norske muslimer mener muslimske kvinner bør bli mer likestilt menn («helt enig» eller «litt enig«).
  • 48 prosent av norske muslimer mener likevel at kvinner har for mye frihet i Norge i dag («helt enig» eller «litt enig«).

Undersøkelsen, som ble gjennomført i november 2016, regnes som representativ for muslimer i Norge som snakker norsk.

– Tatt i betraktning den generelle taushetskulturen i minoritetsmiljøer, der en helst ikke skal snakke om noe enten er tabu eller kan tolkes som bensin på det innvandringsfiendtlige bålet, er kanskje ikke det siste resultatet så overraskende. Det er likevel guffent å se det tallfestet, og det sier noe om hvilken utfordring vi har, sier Sumaya Jirde Ali.

19-åringen fra Bodø var nylig på trykk i Aftenposten med et oppgjør mot tendensen til å sette minoritetskvinners frigjøring opp mot andre feministiske kampsaker. Hun er glad for at det er et så stort flertall blant norske muslimer for å gjøre kjønnene mer likestilt, og har selv ikke opplevd at noen forsøker å innskrenke hennes frihet.

– Men jeg er kanskje blitt skånet fordi jeg har vokst opp med ett bein i den norske kulturen og ett bein i den somalske. Det sagt finnes det alltids noen som skal legge nesa si i saker de ikke har noe med; som ser at du gjør noe de ikke liker, overdriver det, rapporterer til foreldre og synes at du skal skamme deg. Men slike tanter har også noen av mine venninner i norske miljøer, sier hun.

Sumaya Jirde Ali.

Den muslimske samfunnsdebattanten Umar Ashraf er ikke overrasket over at 78 prosent av norske muslimer mener kvinner bør bli mer likestilt.

– Jeg er barn av arbeidsinnvandrere fra 70-tallet. Jeg er vokst opp med at mine søstre var skoleflinke, sosialt oppegående og ressurssterke. De er i dag i viktige posisjoner i norsk næringsliv, de gifter seg etter egne ønsker, velger karriere og barn når det passer dem. De er ikke et resultat av kun det norske samfunnet, men også av muslimsk oppdragelse, sier han.

Bred konsensus

– Muslimske miljøer, på lik linje som det norske samfunnet, har likestillingsutfordringer, men det er bred konsensus om at vi unner like mye godhet og frihet til både våre jenter og gutter, akkurat som øvrige nordmenn. Vi skal være forsiktig med å fremstille muslimer som den «ulikestilte andre». Denne «andregjøringen» er nærmest blitt en unnskyldning for norsk likestillingsarbeid til å legge seg godt tilbake i lenestolen, sier Ashraf.

Umar Ashraf.

Han er overbevist om at muslimske organisasjoner hadde styrket seg ved å ha flere kvinner i styret, men mener det ikke er stor forskjell på styrene i norsk næringsliv og norske moskeer (bare 18,2 prosent av styremedlemmene i norske aksjeselskaper er kvinner, ifølge SSB).

– Derfor er det viktig å forstå at likestillingsutfordringene for muslimske kvinner, i mange tilfeller, ikke kommer «innenfra». At kvinnene opplever de samme strukturelle utfordringene uansett bakgrunn. Nedbrytningen av patriarkalske og mannssjåvinistiske samfunn er en felles likestillingskamp, sier Ashraf.

Enigheten om at kvinner bør bli mer likestilte menn, kan også være en påminner om at begge kjønn opplever kjønnsforskjellene som problematiske, mener Linda Noor, daglig leder i minoritets-tenketanken Minotenk.

– En kollektivistisk, patriarkalsk kultur som preger mange muslimske samfunn hemmer også menn, selv om det er kvinner – som bærere av familiens ære og skam – som først og fremst får sin personlige frihet innskrenket, sier hun.

Kjønnsroller snudd på hodet

– Det er ganske tøffe forventninger til menn om å være sterke og forsørge familien, og det er belastende i et samfunn der det ikke er like selvfølgelig at det er mannen som gjør det best på arbeidsmarkedet. Det er mange smertefulle prosesser som pågår rundt kjønnsroller i muslimske miljøer fordi den del tradisjonelle kjønnsroller blir utfordret og snudd på hodet i Norge, sier Noor.

Hun påpeker at hva som ligger i ordet «likestilling» kan variere. For noen gir ordet negative konnotasjoner til en en typisk vestlig livsførsel, derfor velger en del kvinneforkjempere i muslimske land konsekvent å bruke det mer universelle begrepet «rettferdighet» istedet for «likestilling».

Noor er likevel mer overrasket over at hele 48 prosent av respondentene i spørreundersøkelsen sier seg litt eller helt enig i at kvinner har for mye frihet i Norge i dag.

– Det hadde vært interessant å sett hva befolkningen ellers ville svart på dette, for jeg mistenker at mange i majoritetsbefolkningen har samme idé. Det er skapt et narrativ om at likestillingen har gått for langt og at kvinner favoriseres på enkelte samfunnsområder. For eksempel i barnefordelingssaker, sier Noor.

Linda Noor (Foto: Tore Sætre / CC BY-SA 4.0

Men hun sier engasjementet for kvinnesak i norsk-muslimske miljøer kanskje aldri har vært større og at det har vært en svært positiv utvikling de siste årene, med stadig flere unge stemmer på banen.

– Jeg håper bare mediene også gir muslimske menn som kjemper for likestilling mer oppmerksomhet og plass, sier Noor.

– Det er fantastisk med skamløs-initiativet, men vi får aldri reell likestilling om vi ikke har mennene med på laget. Det finnes fortsatt krefter blant norske muslimer som aktivt motsetter seg likestilling, og de må utfordres. En av de største utfordringene knyttet til å jobbe for likestilling i muslimsk kontekst, er at det er en utbredt oppfatning om at islam og likestilling er uforenelige størrelser. Jeg tror mange muslimske feminister føler at de ikke blir tatt seriøst på grunn av deres religiøse tilhørighet, og at de må kjempe mot to fronter: både internt og mot fordommer utenfra. Derfor tror jeg det er ekstra viktig med flere samarbeidsplattformer på tvers av livssyn og kulturell bakgrunn, slik at vi møter hverandre som individer og mennesker, og ikke bare en representant for en gruppe med antatte kvaliteter, sier hun.

Advarer mot stigmatisering

I det amerikanske forskningssenteret Pews enorme spørreundersøkelse fra 2013, der 38 000 muslimer i 23 land har deltatt, kommer det fram at det er store variasjoner i holdningene til kvinners rettigheter. Bortsett fra i Balkan-landene var det alle steder et stort eller lite flertall som mener gifte, muslimske kvinner alltid skal adlyde mannen, men i halvparten av landene var det likevel flertall for at en kvinne skal ha muligheten til å ta ut skilsmisse og at sønner og døtre skal ha like rettigheter til arv.

Umar Ashraf mener mer aktivt holdningsarbeid, med frihetsverdier i fokus, er nøkkelen til mer likestilling i det muslimske Norge.

– Vi er kjent med at det finnes tvang i muslimske miljøer, om det er tvangsekteskap, eller tvang i forbindelse med klesplagg. Men da er det viktig at det norske samfunnet er opptatt av å ta tak i de som utøver tvang, og ikke stigmatisere en hel gruppe, sier Ashraf.

Han mener kvinner som bruker hijab blir trakassert daglig i ytringsfrihetens navn i norske medier, og at muslimske kvinner dyttes inn i en stereotypi av en kvinne som undertrykt, ressurssvak, og som ikke har en stemme. Dermed blir muslimske menn undertrykkerne.

– Disse stereotypiene er kun forbeholdt religiøse minoriteter, sier han.

– Om en ung norsk mann utøver sosial kontroll mot sin kjæreste vil han aldri bli sett på som en del av en kollektiv gruppe. Han er en enstøing. Så for at vi skal få mer likestilling må også storsamfunnet ta innover seg at likestilling ikke nødvendigvis er etter «norske standarder», men etter hva den enkelte opplever som frihet, sier han.