Flere asylsøkere kommer til Norge uten identitetsdokumenter som kan bekrefte navn, alder eller nasjonalitet. Noen fremlegger dokumenter som ikke tilfredsstiller norske krav, mens andre ikke vet hvor gamle de er.

Myndighetenes «alderstesting» av unge asylsøkere har vært omstridt i en årrekke, både medisinsk og etisk. Denne uken har statens avslag på flere søknader om opphold vært tema i Oslo tingrett: Fem afghanere mener myndighetene har gitt dem feil alder.

Selv om staten bestrider søksmålet fra de fem afghanerne, er det vitenskapelig enighet om at testen ikke har vært presis nok. I 2016 overtok Oslo universitetssykehus (OUS) det nasjonale ansvaret for testingen. De har måttet utvikle et helt nytt verktøy, fordi det heller ikke finnes pålitelige metoder internasjonalt:

  • Den nye verktøyet ble lansert før sommeren og omtales som bedre, men gir fortsatt ingen definitiv fasit på hvor gamle asylsøkerne faktisk er
  • Verktøyet baserer seg på et referansegrunnlag med data fra over 14 000 individer, men befolkningsgruppene som mange av de enslige, mindreårige asylsøkerne kommer fra er foreløpig lite representert
  • Utlendingsdirektoratet har foreløpig benyttet verktøyet «i noen få enkeltsaker» – og nye retningslinjer er ennå ikke utarbeidet

NOAS: – Vil fortsatt råde usikkerhet

Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), som har kommet med innspill til arbeidet med å utvikle et nytt verktøy, maner til at det blir brukt med forsiktighet:

Mona Reigstad Dabour i NOAS.

– Vi er positive til at det er forsket på de medisinske aldersundersøkelsene, men vil understreke at det fortsatt vil råde usikkerhet. Vi mener norske myndigheter bryter utlendingsloven ved å systematisk aldersundersøke enslige, mindreårige asylsøkere, selv der det ikke foreligger konkrete grunner til å tvile på alder, sier politisk rådgiver Mona Reigstad Dabour til Filter Nyheter.

  • Se tilsvar fra UDI nederst i saken.

8212 asylsøkere har fått fastslått sin sannsynlige alder i Norge siden 2008. De er blitt testet etter følgende metode:

  • en tannundersøkelse (der tennene blir røntgenfotografert og klinisk undersøkt. Helsepersonell har sett etter slitasje, misfarging og hull, samt utviklingsnivået på jeksler og visdomstenner, med mer)
  • en røntgenundersøkelse av hånd og håndrot (der venstre hånd er blitt røntgenfotografert og sammenlignet med referansebilder av gjennomsnittlig skjelettmodning ved ulike aldre. Brusken er viktig, fordi den blir til bein med alder)
  • en sammenfattende aldersvurdering gjennomført av barnelege, som har sett på både tann- og håndundersøkelsen og fastslått «søkerens mest sannsynlige biologiske alder» (i hovedsak over eller under 16 og 18 år)
Antallet som er medisinsk aldersvurdert etter gammel praksis. Tall fra UDI.

Samlet på 30- og 40-tallet

De vitenskapelige motargumentene har handlet om at barn vokser i ulik takt, noe som betyr at skjelettet modnes forskjellig hos ulike individer. Det er også usikkert om skjelettet modnes likt for alle etniske grupper.

I tillegg har referansebildene av hånd og håndrot blitt hentet fra en amerikansk undersøkelse av friske, hvite middelklassebarn som ble samlet mellom 1931 og 1942 i «Greulich & Pyle’s Radiographic Atlas of Skeletal Development of the Hand and Wrist»Representanter for Norsk barnelegeforening påpekte i fjor at variasjonen i skjelettmodning kan være enda større i dag enn på 30-tallet.

Assisterende leder Liliana Bachs ved avdeling for rettsmedisinske fag ved Oslo universitetssykehus (OUS) har ledet arbeidet med å gjennomgå den gamle metoden – og utvikle et nytt verktøy. Bachs arbeidsgruppe fant raskt en gjennomgående metodefeil i de vitenskapelige artiklene som tidligere er blitt skrevet på området.

«Det finnes ingen fasit»

Etter en kunnskapsoppsummering av to aktuelle metoder for vurdering av hånd- og tannrøntgen, var det kun én artikkel om håndskjelett og tre artikler om tenner som uten videre kunne brukes i praksis. Resten var ikke egnet: Forskerne hadde nemlig ikke sett på like mange personer innenfor hver aldersgruppe, noe som førte til at gjennomsnittet ble forskjøvet.

Områder i vekst blir røntgenfotografert og sammenlignet med ulike stadier. Skjermdump: Manual for Bioalder

– Det finnes ingen fasit. Sånn er det med alt i statistikken. Og det går ikke an å måle alle nålevende mennesker samtidig. Derfor ønsker man flest mulig observasjoner for å fange opp avvikere, sier Bachs til Filter Nyheter.

Arbeidsgruppen løste problemet gjennom en matematisk modellering for å rette opp i skjevhetene i utvalget. Slik kunne de bedre undersøke hvordan de ulike utviklingsstadiene som ble beskrevet i artiklene hang sammen med faktisk alder.

Vil utvide med flere studier

I juni ble det nye verktøyet, som har fått navnet Bioalder, overlevert til UDI. I praksis er Bioalder en beregningsmodell, der en gradering basert på røntgenfoto av asylsøkeres tenner og håndskjelett blir sammenlignet med det statistiske grunnlaget i modellen.

Det statistiske grunnlaget består nå av data fra 14 207 unge personer (7340 gutter og 6867 jenter) med kjent kronologisk alder. Informasjonen er hentet fra 15 ulike land i Sørøst-Asia, Midtøsten og Europa, mens observasjoner fra Afrika og Amerika ennå mangler.

Liliana Bachs ved Oslo universitetssykehus.

– Selv om ingen av studiene er gjort i Afrika, betyr det ikke nødvendigvis at det ikke er mennesker fra Afrika med i utvalget. Vi kjenner bare ikke til det. Bioalder er et system som kan oppdateres med nye data, og vi jobber nå med å inkludere en artikkel gjort i Afrika. Informasjonen fra denne ser ikke ut til å avvike vesentlig fra de andre studiene som per i dag er inkludert, sier Bachs.

Kan ikke angi nøyaktig alder

Rent praktisk vil aldersundersøkelsen fungere slik i fremtiden:

  • Helsepersonell tar røntgenfoto av asylsøkerens visdomstann og venstre håndledd.
  • Røntgenleger sammenligner bildene med ulike stadiene i Greulich og Pyles skjelett-atlas (som altså fortsatt er i bruk), mens tannbildene blir vurdert av tannleger mot Demirjians utviklingsstadier for visdomstenner
  • De ulike stadiene for både hånd og tann plottes inn i beregningsmodellen, hvor man også velger kjønn – før modellen genererer en rapport

– Modellen klarer altså å kombinere både hånd og tann, noe som ikke er gjort før. De betraktes fortsatt som to uavhengige observasjoner – to ulike kilder til kunnskap – der utviklingen ikke påvirker hverandre. Det er fordi tenner for eksempel i mindre grad lar seg påvirke av ytre faktorer, sier Bachs.

For å synliggjøre den biologiske variasjonen opererer modellen med relativt brede prediksjonsintervaller – altså et bredt aldersspenn. Ingen av metodene som i dag er i bruk kan avgjøre den nøyaktige alderen til en person – og det skjer heller ikke ved bruk av dette verktøyet.

Under 18? 50 prosent sjanse

Helt konkret: Dersom bildet av en asylsøkers hånd blir vurdert til et utviklingsnivå på stadium 18 i Greulich og Pyles atlas, mens bilde av tanna gir stadium G etter Demirjians gradering, betyr det at

  • det er 75 prosent sjanse for at personen er et sted mellom 17 år og 19 år og tre måneder.
  • 95 prosent sjanse for at vedkommende er mellom 16 år og tre måneder og 20 år og 2 måneder
  • mindre enn fem prosent sjanse for at personen er under 16 år, samt 50 prosent sjanse for at vedkommende er under 18 år

– Intervallene er ikke smalere enn før. Det betyr ikke at det er noe galt med metoden, men at biologien er slik. Intervallene er brede, fordi folk utvikler seg forskjellig, sier Bach, som ikke vil kalle metoden usikker.

Skjermdump av det nye verktøyet Bioalder.

UDI: – Vil bli brukt med forsiktighet

– Et bredt intervall betyr ikke at metoden er usikker, men at det som måles er lite presist for å angi alder. Vi jobber nå med noe som heter DNA-metylering, som er forandringer som oppstår i DNA-molekyler ved aldring. Det ser ut til at variasjonen mellom individer er mindre her enn for andre metoder når det kommer til prediksjon av kronologisk alder. Men det trengs mer forskning før vi kan ta det i bruk, sier Bachs.

UDI opplyser til Filter Nyheter at 102 asylsøkere er sendt til tannundersøkelse og 115 til håndrotundersøkelse så langt i 2017.

Etter 1. april er imidlertid ingen blitt tannundersøkt. Grunnen er at Universitetet i Oslo og tannlegene ved Institutt for klinisk odontologi ikke leverte et nytt anbud. Begrunnelsen var «faglige og etiske vurderinger».

Enhetsleder Bente Aavik Skarprud i UDIs asylavdeling svarer slik på NOAS’ påstand om at de bryter utlendingsloven ved å systematisk aldersundersøke enslige, mindreårige asylsøkere:

– UDI foretar en individuell vurdering i hver enkelt sak om vi mener det er behov for en biologisk aldersvurdering. Det nye verktøyet vil bli brukt med forsiktighet.