«Reservert folkeforrædere» sto det på de store klistremerkene som nynazister i «Den nordiske motstandsbevegelsen» hang opp ved Dikemark asylmottak i Asker to dager før julaften i fjor. På de masseproduserte lappene er det tegnet en lyktestolpe med ei hengeløkke.

– Det var beboere som oppdaget det da det ble lyst. De oppfattet det som veldig ubehagelig. Det var rundt ti slike plakater på trærne utenfor og på søppelkontainerne. Vi har hatt flere slike episoder tidligere, men dette var første gang med disse hengeløkkene, sier mottaksleder Ingvild Hilde til Filter Nyheter.

Når de organiserte nynazistene har hatt det de kaller propaganda-aksjoner, legger de ut skrytebilder på nettet noen dager i etterkant, også fra natta der de snek seg mellom trærne på Dikemark uten å stå for budskapet personlig.

(Foto lagt ut av organisasjonen)

Etterpå ga sentrale medlemmer ros for innsatsen på «bevegelsens» nettsted. «Den ene stolpeplakaten henger oppe enda, hengt der noen uker nå. Det er moro ;)», skrev den svært aktive nynazisten Ida Gislingrud (30) i kommentarfeltet til publiseringen. «Fint arbeid», kommenterte Thomas Wutzke Mosveen (47), et sentralt medlem som selv ofte distribuerer propaganda i Elverum.

– Det er ganske håpløst og framstår lite intelligent. De har jo ikke noe begrep om hvilke mennesker som bor her eller hva de har vært gjennom, sier asylmottakslederen om aksjonen, som politiet og PST er godt kjent med.

Filter Nyheter har kartlagt hver enkelt av de nær 350 av den såkalte motstandsbevegelsens skrytemeldinger fra norske «aksjoner» de siste seks månedene, for å se etter mønstre geografisk.

Slik ser det ut etter at vi har matet sted og datoer inn i et kart (tallene viser frekvens for hvert område og fargene er tidsperioder – zoom inn for mer detaljerte tall og til slutt de enkelte hendelsene):

View Aktivitet i «Den nordiske motstandsbevegelsen» in a full screen map

Oppsøker politikere

Også 21. november i fjor var det truende hengeløkke-motivet blant klistremerkene som ble satt opp like ved Hobøl asylmottak i Østfold, der det ifølge organisasjonen selv også ble delt ut flygeblader i nabolaget.

12. januar i år publiserte organisasjonen bilde av mal til en ny plakat der en mannsperson henger i ei hengeløkke fra et tre, under påskriften «Rapefugees not welcome». Dette er ifølge aktivistene en stensil klargjort for «framtidige aksjoner».  Et tilsvarende motiv ble tagget med stensil på en vegg i Laksevåg i Bergen 2. august i fjor:

(Bilde publisert av organisasjonen.)

«Vel utført», kommenterte Tommy Olsen (38), nestleder og «operativ sjef» for Den nordiske motstandsbevegelsen i Norge, under publiseringen den gang.

Noen ganger er privatboligene til enkeltpersoner, oftest lokale politikere (blant annet i Trøgstad og Arendal), utpekt som mottakere. 14. oktober 2016 la nynazistene flygeblader i postkassa til  Trond Henry Blattmann (Ap) i Kristiansand, ifølge nettstedet. Der ble det lagt ut en skrytesak med bilde tatt i mørket av Blattmanns postkasse, der det framgikk at han var blant «utvalgte personer» i aksjonen. Han er tidligere leder i 22. juli-støttegruppa, har flere ganger uttalt seg kritisk om framveksten av nynazister – og har blitt utsatt for det samme før.

– Dette er noe svineri fra en organisasjon som står for det samme som massemorderen Breivik, som drepte min sønn. Vi kan ikke akseptere at slik hatpropaganda spres i vårt nærmiljø, sa Blattman til Fædrelandsvennen etter å ha fått et flyveblad i 2014.

Siden i fjor sommer har nynazistene – trolig for å få mer oppmerksomhet – rettet mer av propaganden mot «homolobbyen», blant annet ved å brenne regnbueflagg i forkant av pridefestivalen i Kristiansand. Etter alt å dømme er det også der de norske nynazistene planlegger å holde en stor demonstrasjon i sommer, med gjester fra Sverige.

Også organisasjonens holocaustfornektelse og generelt antisemittiske budskap blir forsøkt understreket gjennom valg av objekter. I november 2016 ble det klistret opp lapper med «NS-sone» og «Nasjonalsosialistisk revolusjon» ved minnesmerket på Møhlenpris i Bergen med navn på jøder bosatt i byen som ble drept under okkupasjonen. 18. februar i år hang nynazistene opp «sperrebånd» og plakater på Teknisk museum i Oslo knyttet til en utstilling som omtalte Holocaust.

I Ski sentrum 21. januar i år holdt Den nordiske motstandsbevegelsen en av sine ytterst få offentlige aksjoner i Norge, der flere av medlemmene gikk ut med faner og delte ut flygeblader til forbipasserende.

Noen få av aksjonene er målrettet. «Det ble også passet på å henge opp klistremerker av typen «Refugees not welcome» i området rundt flyktningskolen i Kongsgård Allè», skrev nynazistene i Kristiansand i august i fjor.

Skryter av daglige «aksjoner»

Om man tar utgangspunkt i nynazistenes egenmeldinger kan det se massivt ut: Flere hundre hendelser bare i 2016. Men i virkeligheten består nok de fleste «aksjonene»  av små klistremerker på vilkårlige lyktestolper, eller en bunke flygeblader i et postkassestativ.

Filter Nyheters gjennomgang viser at en stor andel av aktiviteten  skjer i det umiddelbare nærområdet til et fåtall ledere og medlemmer. De drar sjelden langt hjemmefra. Legg merke til de ujevnt fordelte fortetningene i kartet ovenfor.

For eksempel har en aktivist bosatt ved tettstedet Kvernaland på Jæren etterlatt løpesedler en rekke ganger, mens det har vært liten aktivitet i resten av Rogaland i perioden (der minst fire aktive medlemmer i Den nordiske motstandsbevegelsen har adresse).

Langt mer enn i byer av tilsvarende størrelse skjer aktiviteten  i Kristiansand og Vennesla, der både Tommy Olsen og Jan-Christopher Pedersen, lederen for Sørlandet («Rede 2») er bosatt. Aksjonene i området utgjør minst en sjettedel av totalen.

Også Elverum, der både nevnte Thomas W. Mosveen, en 31 år gammel kvinnelig aktivist og hennes lillesøster i bevegelsen holder til, er overrepresentert. Blant andre Elverum politistasjon og andre offentlige bygninger har hatt besøk av nazistene.

Thomas Mosveen på grensa mellom Sverige og Norge. Foto lagt ut av organisasjonen.

Overrepresentert er defintivt også Kristiansund, der nynazisten Martin Steigedal (23) har trosset bekymringssamtaler med Politiets sikkerhetstjeneste og ofte har syklet rundt, gjerne i eget nabolag, med løpesedler som erklærer området for «nasjonalsosialistisk sone». Byen står for flere titalls av «aksjonene» på kartet.

I Bergen er en 32-åring bosatt byen og en kvinnelig innflytter (26) fra Finland svært aktive med å tapetsere nazipropaganda i ulike bydeler. Minst 33 ganger – altså flere ganger i måneden, har det vært «aksjoner» i byen det siste halvåret.

I Oslo, der Bernt Tommy Nyberg (48) fra organisasjonens ledelse har vært basert, er aktiviteten liten sett opp mot de langt mindre stedene med «aktivister».

Nord for Stjørdal er det nesten ingen aktivitet, med unntak av sporadisk løpeseddeldistribusjon i Alta og Lakselv i Finnmark. I Sogn og Fjordane driver «motstandsbevegelsen» ingen aktivitet overhodet.

– Framstiller ting større enn det er

– Det er det sentrale Østlandsmiljøet som er det største, men vi ser en større spredning enn det vi har sett tidligere til andre deler av Norge når det gjelder propaganda-aksjoner, uttalte Jørn Presterudstuen, seksjonsleder for ikke-statlige aktører i Politiets sikkerhetstjeneste, til Filter Nyheter i februar.

Filter Nyheter avslørte for tre uker siden de mest sentrale norske nynazistenes bånd til tre svenske medlemmer som sitter fengslet etter bombeangrep i Sverige, alvorlige straffedommer mot personer i det norske miljøet, og hvordan PST sammen med ordinært politi blant annet undersøker medlemskap i pistolklubber og inndrar ellers lovlige jaktvåpen for å fjerne skytevåpen fra ekstremister.

PST frykter at voldelige aksjoner, som angrep på asylmottak, skal spre seg til Norge.

PST følger nøye med på de nevnte «propaganda-aksjonene» rundt omkring i landet.

– De er ute og henger opp naziflagg, klistremerker og bannere, og er mye mer synlige med budskapet sitt og i forsøket på å rekruttere andre. Vi ser en endring i miljøet både utseendemessig og i symbolbruk til noe som er mer spiselig for folk flest, og så ser vi at de har fokus på at man nå skal stå fram med budskapet og ikke maskere seg eller gjemme seg bort. Vi vurderer det som en utvikling at vi har fått et miljø med mer selvtillit, sier Presterudstuen.

Bare noen titalls norske nynazister er så dedikerte at de drar på samlinger på Østlandet, til Sverige for demonstrasjoner eller eksponerer seg med faner og løpesedler i dagslys i norske byer. Men det siste året har stadig flere av medlemmene vist ansikt på bilder og under massemønstringer, som i Stockholm i november i fjor eller på en uventet «treningsleir» i Telemark i september.

– Vi ser en sterkere støtte på nett enn hva det er i praksis når det kommer til demonstrasjoner og andre aktiviteter. Det er vanskelig å tallfeste, og det kan snu seg relativt fort. De som vil drive slike organisasjoner ønsker å gjøre seg så betydningsfulle som mulig, så de framstiller også ting større enn de er i praksis, sier PST-lederen.

– Hvor går skillet mellom propaganda, at de tøffer seg med «treningsleire» og noe samfunnet faktisk bør være bekymret for?

– For oss er dette flytende overganger, og det vi frykter er at enkeltindivider kan la seg inspirere som en del av et større miljø og finner legitimitet til sitt ønske om å bruke vold. Det er klart at jo lenger man går i «trening» og den typen ting, jo større sjanse er det for at noen før eller senere vil gjennomføre en handling i praksis.

Lederen av Den nordiske motstandsbevegelsen i Norge, Haakon Forwald – som selv har hyllet Adolf Hitler som «et av det forrige årtusenets aller største mennesker» og knytter konspirasjonsteorier om jødiske maktstrukturer til innvandring i Norge – har ikke besvart en epost med spørsmål om  blant annet hengeløkke-motivene brukt i propaganda. Les hans uttalelser om voldsbruk og organisasjonens framtidsplaner i vår forrige artikkel.

Ingen av de andre nynazistene nevnt i artikkelen har ønsket å la seg intervjue av Filter Nyheter.