Det er nå klart at Giuseppe Conte (54), en hittil ukjent jusprofessor, etter mye om og men likevel blir Italias statsminister (med forbehold om nye italienske krumspring og kaos).

Siste nytt i saken:

  • President Sergio Mattarella godtok ikke regjeringen Conte hadde satt sammen. Det var spesielt utnevnelsen av euromotstanderen Paolo Savona som finansminister som fikk presidenten til å steile. Mattarella fryktet Savona ville trekke Italia ut av det europeiske valutasamarbeidet og skape økonomisk kaos i Europa.
  • Conte trakk seg derfor som statsminister, og hele regjeringssamarbeidet så en stund ut til å gå i vasken. Regjeringskameratene forlangte nyvalg, noe de etter sigende ville vunnet ytterligere flertall på.
  • Et nytt regjeringsforslag, denne gang med den mer EU-vennlige økonomiprofessoren Giovanni Tria som finansminister og nevnte Paolo Savona som europaminister (for et deilig diplomatisk samarbeid det skal bli) var imidlertid svelgbart for presidenten. Conte tas dermed i ed som statsminister fredag.

Populistisk kompromiss

Siden det sprikende valgresultatet 4. mars, som ikke ga flertall til noen av de politiske blokkene, har partiene forhandlet om å danne en regjeringskoalisjon. Det endte med et aparte populistparti-samarbeid mellom Femstjernersbevegelsen og ytre høyre-partiet Lega Nord. Flere økonomer frykter partienes regjeringsplattform vil føre landet ut i ytterligere økonomisk krise.

Lederne for partiene, henholdsvis Luigi Di Maio (31) og Matteo Salvini (44) har altså valgt å utpeke Conte som mannen som skal lede regjeringssamarbeidet.

Valgresultat Italias valg 4. mars 2018. Kilde: The Guardian

 

Etter skikken i italiensk politikk må president Sergio Mattarella godkjenne valget først (Italias presidenter velges for perioder på sju år av gangen, og presidentens hovedoppgave er å påse at regjeringen og parlamentet følger grunnloven).

Giuseppe Conte er en så ukjent figur i politikken at italienske aviser laget «hvem er Conte»-saker da det ble kjent at han er flertallspartienes foretrukne kandidat.

Så hvem er Italias nye statsminister?

Tre kjappe:

  • Yrke: Jurist
  • Sivilstatus: Separert, har en 10 år gammel sønn
  • Bosted: Roma. Født og oppvokst i en liten landsby, Volturara Appula, sørøst i Italia.

Hva kan han?

Jusprofessor innen sivil og kommersiell rett, og underviser i offentlig administrasjon ved Universitetet i Firenze og Luiss Universitet i Roma. Har jobbet som advokat og akademiker, sittet i styret til italias romfarts-byrå og vært rådgiver for Romas handelskammer.

Ifølge egen CV er han utdannet ved universitetet i Roma, i tillegg til kortere opphold ved prestisjeuniversitetene Yale, Sorbonne, New York University og Wien. Nå stilles det imidlertid spørsmål ved flere av oppføringene på CV-en hans. New York University sier Conte ikke har hatt noen offisiell tilknytning til universitetet, og amerikanske og italienske medier peker på uregelmessigheter ved flere av de andre utenlandsoppholdene.

Flertallspartiene avviser anklagene om CV-juks. I en uttalelse sier Femstjernersbevegelsen at Conte ikke påstår at han har en grad fra i utlandet, men har «beriket sin kunnskap og perfeksjonert sin juridiske engelsk» på linje med «enhver akademiker». Noe annet ville vært rart for en professor i hans nivå, sier uttalelsen videre. Partiet tar det som et tegn på at pressen frykter forandringene og den uforutsigbare fremtiden de representerer. Femstjernersbevegelsen har profilert seg sterkt på kamp for åpenhet og transparens, og eksperter mener spørsmålet derfor vil henge ved.

Hva mener han?

Conte har ingen politisk erfaring, sitter ikke i parlamentet og er ikke medlem av noen partier, men sies å være tett knyttet til Femstjernersbevegelsen. Blant annet skal partiets leder Luigi Di Maio ha spurt ham om å utforme partiet justispolitikk i 2013 (noe han etter eget utsagn avslo). Di Maio nominerte Conte som partiets ministerkandidat for «offentlig administrasjon og forenkling» i forkant av valget.

Jusprofessoren har uttalt at han tidligere har stemt på venstresiden, men at han i dag mener «1900-tallets ideologiske rammeverk ikke lenger duger». Han uttalte 4. mars at han vil slå ned på korrupsjon, og rydde i landets lover.

Hvilken rolle skal han spille, og hva er hans styrker og svakheter?

Begge de to flertallsparti-lederne ønsker og har valgt Conte. Han er forventet å ta rollen som teknokrat og kompromiss-snekrer mellom de to partiene, som tilhører hver sin politiske ytterfløy i Italia.

Det er få beskrivelser av Contes styrker og svakheter i og med at han er så fersk som politiker. Italienske aviser har ringt kolleger og sjefer ved universitetene han underviser ved. Han beskrives som en lovens mann som ikke har gitt sterkt uttrykk for politiske meninger tidligere. Statsviteren Franco Pavoncello ved John Cabot-universitetet, som kjenner Conte gjennom hans verv i universitetsstyret, betegner ham som «en mann med integritet».

— Han vil ikke gå på akkord med seg selv i beslutningsprosesser, sier han til AFP.

Sett bort fra stormen rundt den påståtte CV-pyntingen, trekkes det fram som en svakhet at Conte ikke har noen politisk erfaring. Den velkledde juristen med en forkjærlighet for vester, mansjettknapper og lommetørklær er innbegrepet på den elitistiske, akademiske, teknokratiske politiker den populistiske Femstjernersbevegelsen tidligere har frontet at de vil til livs. Partiet har tidligere kritisert statsministre som ikke er valgt, men kommer inn i regjeringen utenfra, deriblant forhenværende statsminister Matteo Renzi, som styrte i fire år fram til 2017.

Hva skal han gjennomføre?

Femstjernersbevegelsen og Lega Nord har dels svært ulike standpunkt innen innvandringspolitikk og EU. Den viktigste forskjellen er kanskje at Lega Nord ønsker å stramme kraftig inn på innvandringen og hive immigranter ut av landet, mens Femstjernersbevegelsen ønsker å fjerne bestemmelsen som sier at illegal immigrasjon er straffbart. Lega Nord har lenge vært EU-motstandere, mens Femstjernersbevegelsen ikke har et ønske om å trekke Italia ut av EU. Partiet er likevel skeptisk til euro-valutaen.

Partiene har likevel blitt enige i flere viktige saker. Her er de mest omtalte:

  • Få has på korrupsjon
  • Skattekutt
  • Bedre sosiale ytelser, og en slags «sosial forsikring»
  • Reversere den påbegynte pensjonsreformen, og innføre tidligere pensjon
  • Reforhandling av forholdet til EU i Italias favør. Skepsis mot Euro-valutaen
  • Økonomisk vekst
  • Mindre byråkrati

 

Italias statsgjeld er stor, 130 prosent av bruttonasjonalprodukt (bnp). Økonomer frykter populistpartienes kostbare valgløfter vil føre landet ytterligere ut i gjeldskrise. Dersom Europas tredje største økonomi skulle velte er det mildt sagt dårlig nytt for landene i eurosonen. Eksperter er usikre på om EU i så tilfelle vil klare å disiplinere Italia til å godta smertefulle reformer slik Hellas måtte i 2015, eller om den nye, uforutsigbare regjeringen vil kjøre sitt eget løp og trekke Italia ut av EU.

  • Denne saken ble første gang publisert 23. mai, og ble oppdatert med den nye utviklingen i saken 1. juni 2018.