Hvilken teknologi det skal være lov til å bruke til å endre genene i matvarer er for tiden en het debatt i en rekke land. Årsaken er at nye metoder for genmodifisering som gjør det mulig å gjøre ting man ikke kunne før, og som er mye mer presis enn tidligere, har utviklet seg raskt de siste tre årene. Den mest kjente er «gensaksen» CRISPR.

Derfor åpnet Bioteknologirådet i desember for at de strengeste GMO-reglene ikke skal gjelde de ufarligste, eller minst kontroversielle, formene for genmanipulering. Rådet har sendt ut et forslag på høring.

Rådets flertall, 18 av 20 medlemmer, anbefaler en oppmykning i genteknologiloven, en tretrinnstrapp for hvor kravene blir strengere jo mer omfattende genredigeringen er.

Så hvordan fungerer denne nye gensaksen, og hva er forskjellen på litt genredigering og mye genredigering?

Klipp og lim

CRISPR, gensaksen, kan brukes til å «klippe» i genene til alt som har DNA. Planter, dyr, mennesker. Det som skiller den nye teknologien fra den gamle, er at forskerne som skal redesigne en plante kan sitte å designe det nye genet på datamaskinen og forutse utfallet med stor presisjon. Det kan for eksempel være å gjøre en viss type jordbær mindre mottakelig for sopp. Tidligere krysset man planter og håpet på det beste, men hadde ikke helt kontroll på hva man fikk.

Forskerne kan nå putte inn «anti-sopp-genet» på akkurat riktig sted i DNA-et til jordbæra: Der det gjør minst skade, eller der det er fornuftig å ha det, i stedet for at det havner et tilfeldig sted slik som er tilfellet med den gamle metoden.

(Neida, de bruker ikke miksmaster i vanlig planteforedling, men det er mye mindre presist, og tar lengre tid.) Tora Lind Berg

De tre trappetrinnene

Deler av Bioteknologirådet vil altså tilpasse GMO-loven til hvor inngripende redesign det er snakk om.

Dagens GMO-lov: Før en genmodifisert organisme kan godkjennes, skal det vurderes om den medfører risiko for helse og miljø. Dette er lovfestet i både Norge og EU. I Norge skal det i tillegg gjøres en vurdering av bærekraft, samfunnsnytte og etikk. Den nye organismen må ikke bare være nøytral, men gi positivt utslag på disse tingene. Krav om merking og sporbarhet kommer i tillegg til godkjenningsordningen. Kilde: Bioteknologirådet

Det er Norges strenge krav til at det ikke holder at nye organismer ikke er negativ for bærekraft, er uetiske eller unyttige, men at de altså skal være et positivt bidrag for bærekraft og samfunnsnytte, kan være en bøyg for innovasjon og utvikling, ifølge forskere som driver med dette. Det koster penger å konsekvensutrede.

Det samme gjelder ikke produkter som er utviklet med andre former for teknologi. Er det da rimelig å kreve dette for all genmanipulert mat? Rådet er splittet. 7 av 18 mener det holder at redesignet mat ikke har en negativ effekt, men, det kommer an på hvor mye genene er tuklet med.

Her kommer trappa inn:

Trinn 1: Korrigere gener

Uønskede mutasjoner i en plante som har oppstått naturlig i årenes løp er mulig å fjerne ved å klippe disse bort fra arvematerialet. Det kan for eksempel være et allergen i en peanøtt. Hvis man vil ha en ny egenskap i en plante, har man hittil gjort dette med stråling eller kjemikalier, noe som skaper mange nye mutasjoner. De mutasjonene som man ikke hadde tenkt å skape i utgangspunktet, men som bare ble med i tillegg, måtte man så ta bort igjen ved å krysse planten tilbake med den gamle planten til de uønskede mutasjonene var fjernet. Denne metoden er ikke regulert som GMO. Nå kan dette gjøres mye enklere med gensaksa.

Forslaget til Bioteknologirådet er at små endringer eller mutasjoner i et gen, eller fjerning av små biter av et gen (ikke hele gener eller kromosombiter) ikke skal behøve konsekvensutredning. Man skal bare være pliktig til å melde fra om hva man har gjort. Premisset er at manipuleringen er noe som kunne skjedd naturlig eller ved andre godkjente metoder som avl.

Trinn 2: Få fra en slektning

Genetiske endringer innen arten, som for eksempel å hente et gen fra en vill plante av samme art som den man vil forbedre, ønsker bioteknologirådet at skal omfattes av GMO-loven, men at den skal ha «forenklede krav til konsekvensutredning». Det kan være å putte et gen fra vill potet inn i vanlig potet, som gjør den mer resistent mot tørråte. Rådet mener det er nærliggende å tro at en forenklet konsekvensutredning vil avdekke om slike endringer kan medføre betydelig helse- og miljørisiko.

Trinn 3: Hente gen fra fremmed art

Å hente gener fra andre arter bør reguleres med dagens strenge regler, mener Bioteknologirådet. Det kan for eksempel være å overføre gen for kuldetoleranse fra arktisk fisk slik at plantene kan vokse lenger på høsten, eller et gen fra bakterie som gjør at den dreper skadeinsekter som spiser på den. Det vil si at en slik genmodifisert type må bidra positivt for etikk, bærekraft og samfunnsnytte for å bli godkjent.

CRISPR er ikke feilfri. Det kan skje utilsiktede endringer med gensaksing også. For eksempel at den kutter litt på siden i arvestoffet av der man hadde tenkt, eller at man klipper ut et helt annet gen som likner på det genet man egentlig hadde tenkt å ta ut. Det har imidlertid skjedd få feil hittil, og de som eventuelt skjer kan enkelt fjernes.

OBS! Før rådet sender sin innstilling om regulering av den nye teknologien til sommeren vil det ha innspill – du kan også si din mening innen midten av mai.

Kilder: Saken er blant annet laget på bakgrunn av samtale med forsker Tage Thorstensen fra NIBIO, samt informasjon fra Bioteknologirådet.