– Dette handler ikke om ideologi, men om å forsvare menneskerettigheter og demokrati, sier Antonietta Ledezma (25) til Filter Nyheter.

– Det internasjonale samfunnet bør slutte å se på Venezuela som et demokratisk land bare fordi vi har valg. Vi er ikke et demokratisk land, sier 25-åringen.

Hun er datter av den kjente opposisjonspolitikeren Antonio Ledezma (62), tidligere ordfører i Caracas, som for drøyt to år siden ble arrestert av venezuelanske myndigheter, mistenkt for å stå i ledetog med USA om et politisk kupp.

Amnesty International var blant organisasjonene som fordømte arrestasjonen (ved å kalle den «ekstremt bekymringsfull»), men Ledezma sitter fortsatt i husarrest, samtidig som krisen i Venezuela fortsetter å vokse seg dypere.

(Videoen viser hvordan venezuelanske sikkerhetsstyrker arresterer ordfører Antonio Ledezma i Caracas’ rådhus i februar 2015).

Store folkemengder har nå protestert i over 50 dager på rad mot den sittende presidenten Nicolás Maduro (54), tidligere en av Hugo Chavez’ menn, som kom til makten etter at sistnevnte døde i 2013.

Bare i helga tok over 200 000 til gatene, der flere kastet steiner og molotov cocktails (én person ble også satt fyr på – Maduro har hevdet at vedkommende var en «chavista», altså tilhenger av den sittende regjeringen, mens øyenvitner sier at mannen ble beskyldt for å være en tyv).

Myndighetene har satt inn militæret og i stor utstrekning brukt tåregass mot demonstrantene. Protestene har så langt krevd nesten 50 menneskeliv (det er dødsfall på begge sider) – og Maduro har sammenlignet demonstrasjonene med nazismens framvekst i Europa før krigen.

Demonstrantene har i hovedsak kommet fra middelklassen, men de siste ukene har stadig flere fra tradisjonelt chavista-vennlige, fattige områder tilsluttet seg, ifølge Washington Post.

(Nicolás Maduro. Foto: Joka Madruga/flickr.com)

Den venezuelanske krisen er tredelt, mener Antonietta Ledezma, som møter Filter Nyheter under Oslo Freedom Forum (der hun er én av innlederne denne uka):

– Vi gjennomgår nå den verste økonomiske, politiske og sosiale krisen i vår historie. Vi har 174 politiske fanger, inkludert min far, som er den eneste ordføreren i verden som er blitt vilkårlig arrestert, sier hun.

Venezuela, et land som har større oljereserver enn Saudi-Arabia, står på randen av en økonomisk og humanitær avgrunn, omtalt som «verdens dypeste resesjon»: Mangelen på mat og medisiner (samt såpe og toalettpapir) skal være prekær.

Det internasjonale pengefondet tror arbeidsledigheten vil overstige 25 prosent i år og sannsynligvis nå 28 prosent i 2018. Inflasjonen er på cirka 700 prosent, noe som gjør valutaen tilnærmet ubrukelig. Bruttonasjonalproduktet sank med 19 prosent i fjor, samtidig som landet er rammet av svært høy kriminalitet og har en av verdens aller høyeste mordrater.

De demokratiske utfordringene er også mange: Høyesterett (lojal til Maduro) har forsøkt å tilrane seg mer makt på bekostning av nasjonalforsamlingen (som siden 2015 er blitt kontrollert av en splittet opposisjon), mens den ledende opposisjonspolitikeren Henrique Capriles i begynnelsen av april ble ilagt et forbud mot å stille til valg i 15 år. For bare få dager siden ble han også (ifølge seg selv) fratatt passet, slik at han ikke kunne reise til New York for å møte FNs høykommisær for menneskerettigheter.

Tidligere i mai varslet Maduro at han han vil nedsette en «folkekongress» som skal skrive ny grunnlov. Denne kongressen vil etter sigende representere folket, men skal ikke ha noe med de politiske partiene å gjøre. Derimot skal den bestå av 500 personer fra arbeiderklassen og lokale myndigheter – noe kritikerne frykter vil bety Maduro-tilhengere. Selve idéen om ny grunnlov beskrives også som et forsøk på å forhindre nyvalg, noe opposisjonen krever omgående.

(Antonio Ledezma. Foto: Diarocritico de Venezuela/flickr.com)

Antonietta Ledezma mener den eneste mulige løsningen på problemene i hjemlandet er at Nicolás Maduro går av:

Løsningen er at Maduro forlater makten, gir rom til en overgangsregjering som kan redde økonomien vår og løse den sosiale og humanitære krisen. Løsningen er i Maduros hender. Folk kommer ikke til å forlate gatene før han forstår at han må gå av, sier hun.

– Vi vil at regjeringen skal respektere alle demokratiske institusjoner. Vi vil at regjeringen skal gi oss retten til å snakke fritt, uten å frykte konsekvenser for å tenke annerledes, legger hun til.

USA og Donald Trump har nylig iverksatt sanksjoner mot flere høyesterettsdommere i Venezuela, ment som en straff for forsøket på å tilrane seg makt på bekostning av nasjonalforsamlingen tidligere i år.

Sanksjonene innebærer at de aktuelle dommerne ikke får reise til USA eller gjøre forretninger med amerikanske statsborgere, samtidig som eventuelle midler de har i USA vil bli frosset. Maduro har svart med å be Trump holde «de skitne hendene sine» unna Venezuela.

Ledezma mener det er viktig at det internasjonale samfunnet løfter Venezuela høyere opp på agendaen:

– Vi føler oss fullstendig isolert og forstummet, sier hun, men poengterer samtidig at demonstrasjonene ikke vil stilne:

– Jeg tror de vil fortsette og jeg tror de vil pågå så lenge som det er nødvendig for å få myndighetene til å forstå at vi er majoriteten. Å protestere fredelig er vår rettighet, det står i grunnloven vår. Vi kommer ikke til å gi opp.