Tirsdag lanserte regjeringen og statsråd Sylvi Listhaug (Frp) en slagplan for effektivisering av behandling av asylsøknader. Løsningen på treg saksbehandling, sendrektig bosetting og høye utgifter er å

  • Legge ned asylmottakene rundt om i landet
  • Ta imot alle asylsøkere på ett senter
  • Samle alle enheter og tjenester som helse, politi og utlendingsmyndighet under samme tak

Det hele legges til Ankomstsenter Østfold i Råde, driftet av asylmottaksbedriften HERO, med 1000 senger.

Tiltaket er i tråd med anbefalingen fra en prosjektgruppe bestående av fagfolk fra Utlendingsdirektoratet (UDI og Politiets Utlendingsenhet (PU).

Prosjektet, som fikk navnet PUMA, skulle sikre at den kaotiske tilstanden som oppstod i mottaksapparatet under migrantbølgen i 2015, ikke skal gjenta seg. Myndighetene måtte tenke nytt om mottak. Det måtte bli

  • Sikrere
  • Mer effektivt
  • Mer tilpasset ulike grupper

Kritikken regjeringens forslag hittil har møtt har hovedsakelig gått ut på

  • Tvil om realismen i forslaget, blant annet fra politiets fagforening (mens ledelsen har trua)
  • Usikkerhet om rettsikkerheten for søkerne blir ivaretatt
  • Om senteret er godt nok tilpasset ulike og komplekse grupper

Vi har tatt spørsmålene videre til Kaja Gade Kjerschow, som ledet prosjektarbeidet PUMA. Hun er nå fungerende seksjonssjef i strategi- og utviklingsenheten samt analyse- og utviklingsavdelingen i UDI.

Kaja Gade Kjerschow, UDI Presse

Silotenking og dobbeltarbeid

— Hva er den største tidstyven i søknadsbehandlingen, slik systemet er i dag?

— Det er en utfordring at det er flere etater, og litt for «tette skott», der en sak må sendes tilbake (til forrige etat i behandlingsprosessen, red. anm.), fordi en ikke har fått tilstrekkelig informasjon. Det har blitt dobbeltarbeid når man sitter på hver sin tue, med ulike datasystemer. Tanken nå er at vi skal sitte skulder ved skulder og jobbe tverrfaglig. Vi har en veldig klar formening om at det er mye å hente her, sier Kjerschow.

I dag har ikke myndighetene den flyten på senteret på Råde. Der er det bare politi og helse.

Systemet er slik i dag:

1) Asylsøkerne ankommer mottakssenteret på Råde, og er der gjerne rundt to dager.

  • Politiet gjør en registrering med fingeravtrykk, beslag av ID-dokumenter, og en ID/registreringssamtale.
  • Helsepersonell tar tuberkulosetest

2) Deretter reiser asylsøkerne videre til transittmottak, hvor de venter på asylintervju.

3) Til slutt sendes asylsøkerne til ordinært mottak. Hvis de ikke fikk asylintervju på transittmottaket, får de det i ordinært mottak.

Funker det med asylmottak i Afrika? Vi forsøkte å finne ut av det

Erfaringsmessig vurdering

UDI mener at det å få alle funksjonene inn under samme tak vil effektivisere prosessen så mye at de vil klare å få ned saksbehandlingen til tre uker for 8 av 10 asylsøkere. 20 prosent av søknadene antas å ta lengre tid. Klagebehandling ligger ikke inne i de 21 dagene.

— Den 80/20-vurderingen er basert på at UDI kan fatte vedtak direkte etter asylintervjuet. I de resterende 20 trenger vi kanskje alders- og språktester eller andre type undersøkelser og verifiseringer. Det er basert på erfaringen vi har, sier Kjerschow.

Filter Nyheter har forsøkt å få svar på hva som skjer med de som klager av avslått søknad, med den nye ordningen. UDI opplyser at asylsøkere flyttes fra senteret etter 21 dager, uansett. UDI-sjef Frode Forfang sier forøvrig at klageordningen vil forbli som i dag.

Klagerne flyttes til ordinært mottak, ifølge UDI. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for klagesaker er 7 måneder, ifølge Utlendingsnemnda (UNE), som behandler klagene.

Vanskelig med statistikk

Filter Nyheter har forsøkt å få statistikk på hvor stor andel av asylsøknadene som blir behandlet innen tre uker i dag, og hva som er gjennomsnittlig saksbehandlingstid for asylsøknader med det nåværende systemet, i et forsøk på å se hvor stor effekten av en omlegging vil bli. Det er imidlertid vanskelig å få representative og sammenlignbare tall, mener UDI. Årsaken er at 2015-bølgen på rundt 30 000 asylsøkere, som kom til et mottaksapparat som ikke var forberedt på antallet, har ført til store etterslep og historisk lange saksbehandlingstider. Noen har måttet vente opp mot to år på å få søknaden sin behandlet.

— Det nærmer seg slutten. Nå vil vi legge inn prognoser for ankomst og forventet gjennomsnittlig saksbehandlingstid, sier Kjerschow.

Hun kan si noe generelt om saksbehandlingstiden:

— Når vi regner på hvor mye tid vi bruker på faktisk arbeid, som intervju og analyser, så er det betydelig mindre enn 21 dager. Men det vil alltid være noe «liggetid» på en søknad, altså tid hvor ingen aktivt jobber med den, sier hun.

«Liggetid» innbærer blant annet transport av asylsøkerne hit og dit.

Mulighet for store besparelser

En av effektene regjeringen håper å oppnå med ett, felles mottakssenter er å spare penger på saksbehandling. Nå skal UDI starte arbeidet med å beregne gevinstene nærmere, for eksempel med samfunnsøkonomiske analyser.

— Hvor ligger den største besparelsen?

— Antall mottaksdøgn er der milliardene går. Bare det å krympe saksbehandlingstiden vil spare mange kroner, sier Kjerschow.

—Hvor mange døgn regner dere med å spare?

— Det er der vi skal inn og regne nå. Vi har bare gjort noen veldig grove estimater, som vi ikke ønsker å tallfeste, for da er det fort det som blir saken, sier hun.

Lik sum per døgn med stordrift

Tidligere var bosetting også en propp. En stor andel av de som satt på mottak hadde fått søknaden innvilget. Nå har kommunene hevet seg rundt, og proppen har løsnet. I utgangen av september ventet nærmere 1700 personer på asylmottak på å bli bosatt i en kommune, av totalt 6950 personer, ifølge UDIs statistikk.

Å samle alle under ett tak vil ikke ha noen økonomiske fordeler sammenliknet med flere, spredte mottak hvis en ser på kostnadene av drift. Leverandørene som drifter mottaksplasser for myndighetene gjør det etter fastsatte priser.

— Det er ikke noe billigere mottaksdøgn på mottakssenter sammenliknet med å ha de spredt rundt. Det er på antall døgn besparelsen ligger, sier Kjerschow.

Vi intervjuet nylig Aps nestleder Hadia Tajik om innvandringspolitikk,  hvor hun gikk i rette med «moralistene på venstresida».

Må tilpasses enslige barn

Bygget på Råde må gjøres egnet til å håndtere en ny asylflyt. Opphold på tre uker krever mer av anlegget enn opphold i to dager, slik senteret er laget for nå.

— Det innebærer endringer på senteret. Endringene er på tegnebrettet. Vi vil gå i gang med å utrede hvordan prosessen for enslige mindreårige skal være. Dersom de også skal bo på senteret kreves det egne, avskjermede områder. Det krever litt større omlegginger, sier Kjerschow.

Asylsøkerne vil bli utstyrt med adgangskort.

— Men senteret ligger jo der det ligger, det er ikke så mye å ta seg til i området. Derfor blir det viktig å se på hvilke tilbud en bør ha inn der, sier hun.

— Bedre rettssikkerhet

Interesseforeningen for asylsøkere, NOAS, samt enkelte opposisjonspartier som Ap og Krf, har stilt spørsmål ved om et mega-mottak for rask behandling vil ivareta rettsikkerheten for asylsøkerne godt nok. Det er ikke UDI-sjefen bekymret for.

— Vi mener at rettssikkerheten absolutt blir bedre ivaretatt ved å samarbeide så tett med politiet tidlig i prosessen. At en søknad blir dratt ut i tid er mer alvorlig for rettssikkerheten enn at det går raskt, sier hun.

Bedre beredt enn i 2015

Antall asylsøkere som kommer til Norge svinger, og har alltid gjort det. I 2015 var tilstrømmingen historisk høy. Nå er den historisk lav. UDI nedjusterte nylig sine prognoser for hvor mange som de antar vil komme til neste år. Å finne ut hvordan systemet kan takle disse svingningene bedre var ett av målene til PUMA-rapporten.

Enkelte har kritisert forslaget om ett mottakssenter med kapasitet på 1000 plasser for å gjøre systemet mer sårbart for slike svingninger. PUMA-lederen er ikke enig.

— Vi mener systemet vi legger opp til nå er mer robust for å takle slike tilfeller som i 2015, enn det vi har i dag. Nå har vi også beredskapsplaner for hvordan vi skal håndtere slike unntakstilstander, sier hun.

Mottaksavdelingen i UDI jobber med en strategi som skal være mer fleksibel enn det vi har i dag.

— Systemet må være så robust at vi kan takle svingninger på dagsnivå og sesongnivå, men når vi får ekstraordinære ankomstene må vi ha ekstraordinære tiltak, sier Kjerschow.

Få med deg intervjuet med Listhaug om oppgjøret med hat-fansen:

Stort intervju: • «Feministene på venstresida» • Rasistiske Listhaug-fans • Human Rights Service