64 år gamle Andrés Manuel López Obrador fra venstresidepartiet Morena er ny president i Mexico. Ifølge foreløpige tall etter søndagens valg har veteranpolitikeren – i sitt tredje forsøk på å vinne presidentembetet – fått over 11 millioner stemmer, noe som tilsvarer en oppslutning på rundt 53,8 prosent.

Det hele blir beskrevet som et valgskred, samtidig som López Obrador selv beskrives som både en radikal populist, Mexicos redningsmann og en uforutsigbar nasjonalist med hat mot USA.

Valgvinner Andrés Manuel López Obrador. Arturo Alfaro Galán/Flickr.com

Så hvem er han, egentlig? Hva vil han gjøre? Og hvordan vil valgseieren påvirke Mexicos vanskelige forhold til storebror USA?

Fasiten får vi først etter at han tiltrer i desember – López Obrador har vært relativt tilbakeholden med detaljer rundt egen politikk. Men dette vet vi:

Fra opprørsk aktivist til landets president

Andrés Manuel López Obrador, som går under kallenavnet AMLO etter initialene i navnet, vokste opp i en middelklassefamilie i det meksikanske Tabasco-distriktet, hvor faren hans først jobbet i den statlige oljeindustrien, men siden begynte å importere og selge amerikanske klær.

Sønnen ble imidlertid aktivist på venstresiden i politikken, der han blant annet engasjerte seg i oljearbeideres lønns- og arbeidsvilkår og ble en markant kritiker av det statlige oljeselskapet Pemex, som han mente utnyttet urbefolkningsgrupper og representerte et mafialignende, korrupt system der politikere og myndighetspersoner først og fremst beriket seg selv.

López Obrador initierte også en sivil ulydighetsaksjon der innbyggerne i Tabasco nektet å betale egne strømregninger i protest mot høye priser, en aksjon som fortsatt pågår i dag – og kritikken mot Pemex har valgvinneren opprettholdt.

64-åringen begynte sin politiske karriere i det tradisjonsrike Partido Revolucionario Institucional (PRI), som satt med makten i Mexico i 71 år fra 1929 til 2000 – og deretter igjen fra 2012. Til tross for et sosialistisk utgangspunkt har maktpartiets praktiske politikk skiftet flere ganger. Under en liberal periode på 80-tallet, der partiet gikk i bresjen for et fritt marked og privatisering av statlige selskaper, meldte López Obrador overgang til det sosialdemokratiske Partido de la Revolución Democrática (PRD).

I år 2000, samme år som PRI mistet presidentmakten, ble López Obrador valgt til ordfører i Mexico City, der han blant annet forsøkte å få bukt med den skyhøye kriminaliteten (med hjelp fra nåværende Trump-medarbeider Rudolph Giuliani!) og innførte flere populære sosiale reformer for funksjonshemmede, enslige mødre og eldre.

Han stilte som presidentkandidat uten hell i både 2006 og 2012 (og protesterte heftig mot resultatene etterpå), men i fjor ble det relativt tydelig at han lå an til å lykkes på tredje forsøk: Som representant for partiet han selv stiftet fire år tidligere, Morena, ledet han tidlig med solid margin på de fleste meningsmålingene.

Morena er en forkortelse for Movimiento Regeneración Nacional, men har både sosiale og religiøse konnotasjoner, da «moreno» er beskrivelsen på mørkhudede meksikanere i landets sørlige områder, mens «Morena» er kallenavnet på Mexicos skytsengel.

Politiske motstandere og privat næringsliv har i flere måneder kommet med sterke advarsler mot å stemme på López Obrador, noe de tror kan innebære en re-nasjonalisering av tidligere statlig industri, innføringen av proteksjonistisk politikk og et anti-demokratisk styresett, mens tidligere allierte av aktivisten López Obrador på sin side har fryktet det helt motsatte, nemlig at kandidaten beveger seg i retning av det politiske sentrum.

Økonomiske forskjeller, kriminalitet og korrupsjon

Samtidig tolker flere søndagens valgresultat som en «straff» mot sittende president Enrique Peña Nieto, som representerer PRI og til tross for løfter ikke har klart å rette opp i landets mange og dype problemer (som den ferske valgvinneren selvsagt har lovet å ta tak i):

  • Store økonomiske forskjeller mellom rike områder i nord, nær den amerikanske grensen, og fattige, «glemte» landbruksområder i sør, der López Obrador har lovet store infrastruktur- og industrireformer.
  • Skyhøy kriminalitet, som også har vært et prioritert område for Enrique Peña Nieto, men som flere meksikanere har mistet troen på at han klarer å gjøre noe med: For eksempel vil antallet drap nærme seg 32 000 i år, noe som er dobbelt så mange som i 2014. Bare under årets valgkamp skal 145 kandidater og politikere være drept, samtidig som flere står i kø på grensa til USA for å unnslippe trusler fra kriminelle narko-karteller.
  • Korrupsjon blant myndighetspersoner, der det blant annet har vært anklager om rene tyverier av statlige midler utført av sentrale PRI-politikere og medlemmer av den sittende presidentens eget valgkampteam, men uten at dette er blitt tilstrekkelig etterforsket.

Men selv om López Obrador kan beskrives som både sosialistisk og progressiv, fungerer også merkelappen «sosialt konservativ», innvender flere. Som ordfører i Mexico unnlot han å tillate likekjønnede ekteskap og avkriminalisere abort, noe som siden ble tatt hånd om av hans etterfølger.

López Obrador har også gått i valgallianse med kristne partier der motstanden mot abort og likekjønnede ekteskap har vært tydelig uttalt, samtidig som han før valget lanserte et «kvinnemanifest» der retten til selvbestemt abort ikke ble nevnt med et ord.

Hva så med forholdet til USA?

«Hør her, Trump!»

Donald Trump var tidlig ute med å gratulere López Obrador med valgseieren – og skrev i en Twitter-melding at han så fram til å samarbeide, samt at «det er mye som skal gjøres som vil komme både USA og Mexico til gode».

Hva som vil komme de to landene til gode, er selvfølgelig et definisjonsspørsmål. I en tale til sine tilhengere under valgkampen, uttalte López Obrador at han ønsker et forhold til USA som bygger på «gjensidig respekt og forsvar av våre utvandrede landsmenn som jobber og lever ærlig» på den andre siden av grensen.

Meksikaneren har flere ganger markert seg som en tydelig Trump-kritiker, blant annet i boka «Oye, Trump!» («Hør her, Trump!»), som ble utgitt i fjor. Her er den nyvalgte presidenten svært kritisk til USAs sterke innflytelse på meksikansk innenrikspolitikk, samtidig som han skriver at «Trump og hans rådgivere snakker om meksikanere på samme måte som Hitler og nazistene snakket om jøder».

López Obrador sier også «nei» til å bygge Trumps mye omtalte mur mot den meksikanske grensen. For å få bukt med utvandring fra Mexico og ulovlig innvandring til USA, ønsker han heller å igangsette økonomiske utviklingsreformer på hjemmebane: Migrasjon skal ikke være en nødvendighet, men et valg, understreket han i valgkampen.

Likevel har den nyvalgte presidenten sagt seg villig til å fortsette forhandlingene om den nordamerikanske frihandelsavtalen NAFTA, en avtale han tidligere har ønsket å forkaste deler av, samtidig som han har uttalt seg kritisk om fenomenet frihandel generelt.

Aller mest vil López Obrador «styrke det indre markedet, slik at landet kan produsere det som forbrukes, og slik at meksikanere kan jobbe og være lykkelige der de ble født, der familien deres er og der hvor skikkene og kulturen deres er», har han nylig uttalt.

Angående kritikken av Trump, er ikke López Obrador den eneste meksikanske politikeren som har lagt seg på en slik linje. En meningsmåling i juni viste at over 80 prosent av meksikanere har en negativ oppfatning av den amerikanske presidenten, noe som gjør at Trump-kritikk appellerer til mange velgere og i tillegg virker nasjonalt samlende.

Samtidig tror flere at den nyvalgte presidenten vil være mer ivrig på dialog enn han offentlig har gitt uttrykk for. I møter med den tidligere amerikanske ambassadøren til Mexico, Roberta Jacobson, skal López Obrador for eksempel ha understreket at han ønsket et godt forhold til USA.

En annen tidligere amerikansk ambassadør til Mexico, James R. Jones, mener på sin side at beskrivelsen av López Obrador som anti-USA eller anti-business er feil:

– I realiteten er han ingen av delene. Jeg har kjent López Obrador i over 25 år, helt siden jeg først ble USAs ambassadør til Mexico. Ordene som best kan beskrive ham, er pragmatisk og dedikert. Han er dedikert til å forbedre levestandarden til den halvparten av meksikanerne som fortsatt er fattig, skriver han, og legger siden til:

AMLO er en nasjonalist som ønsker å beskytte Mexicos nasjonale suverenitet. Men han anerkjenner også at det økonomiske, sikkerhetsmessige og sosiale samarbeidet mellom USA og Mexico innebærer at vi må jobbe sammen for å ta tak i felles problemer.

López Obrador snakket da også med Donald Trump på telefon mandag denne uken. Etterpå skrev meksikaneren på Twitter at samtalen hadde vært «respektfull» og at han selv hadde foreslått «en helhetlig avtale om utviklingsprosjekter som genererer jobber i Mexico og dermed reduserer migrasjon og forbedrer sikkerheten»: