Årets NATO-toppmøte hadde glidd ganske så ubemerket forbi hvis det ikke hadde vært for USAs president Donald Trumps hang-up på hva Nato-medlemmene putter i potten for å bygge et troverdig forsvar for Vesten. Det er, kort og godt, for lite, fra de aller fleste. Trumps tynnslitte tålmodighet med europeiske trygghetssnyltere og hans generelle uforutsigbarhet gjør at statsledere i hele alliansen bekymrer seg for hva som kommer. Saken ligger også som et røykteppe over alle de andre sakene som skal opp på møtet, og som også markerer skiller i oppfatninger og interesser mellom de allierte. Vi har sett på disse sakene.

Frykten på østflanken

Et skille som går gjennom Nato er synet på hvordan alliansen skal forholde seg til Russland. Noen land er mer opptatt av naboen i øst enn andre: [caption id="attachment_3607" align="alignnone" width="817"] Ikke alle Nato-landene som grenser mot Russland vil kritisere sin sterke nabo, men alle har blitt med på sanksjonene mot Russland etter Krim-annekteringen.[/caption] Natos avskrekkingstaktikk går ut på å bygge et så solid og fryktinngytende forsvar i hvert medlemsland, og totalt, at det ikke frister å angripe. Taktikken balanserer mot hensynet til ikke å provosere fiender så mye at det bikker over og virker mot hensikten. For Norge, Bulgaria, Romania og spesielt baltikum-landene Estland, Litauen og Latvia, samt Polen, betyr det Russland. Etter Russlands annektering av Krim i 2014 var det ikke lenger nødvendig for Norge å snakke litt vagt om at Nato burde være opptatt av Arktis. Heretter var det legitimt å si «Russland». For å gi president Vladimir Putin tydelig beskjed om at han ikke bør prøve seg på flere annekter...