Årets NATO-toppmøte hadde glidd ganske så ubemerket forbi hvis det ikke hadde vært for USAs president Donald Trumps hang-up på hva Nato-medlemmene putter i potten for å bygge et troverdig forsvar for Vesten.

Det er, kort og godt, for lite, fra de aller fleste. Trumps tynnslitte tålmodighet med europeiske trygghetssnyltere og hans generelle uforutsigbarhet gjør at statsledere i hele alliansen bekymrer seg for hva som kommer. Saken ligger også som et røykteppe over alle de andre sakene som skal opp på møtet, og som også markerer skiller i oppfatninger og interesser mellom de allierte.

Vi har sett på disse sakene.

Frykten på østflanken

Et skille som går gjennom Nato er synet på hvordan alliansen skal forholde seg til Russland. Noen land er mer opptatt av naboen i øst enn andre:

Ikke alle Nato-landene som grenser mot Russland vil kritisere sin sterke nabo, men alle har blitt med på sanksjonene mot Russland etter Krim-annekteringen. Tora Lind Berg

Natos avskrekkingstaktikk går ut på å bygge et så solid og fryktinngytende forsvar i hvert medlemsland, og totalt, at det ikke frister å angripe. Taktikken balanserer mot hensynet til ikke å provosere fiender så mye at det bikker over og virker mot hensikten. For Norge, Bulgaria, Romania og spesielt baltikum-landene Estland, Litauen og Latvia, samt Polen, betyr det Russland.

Etter Russlands annektering av Krim i 2014 var det ikke lenger nødvendig for Norge å snakke litt vagt om at Nato burde være opptatt av Arktis. Heretter var det legitimt å si «Russland». For å gi president Vladimir Putin tydelig beskjed om at han ikke bør prøve seg på flere annekteringer satte NATO inn styrker med soldater fra flere medlemsland i tidligere østblokk-land.

Norge bidrar også. I fjor var 200 soldater fra Telemark bataljon til stede med stridsvogner i Litauen. I år er 35 soldater fra fjernoppklaringseskadronen i etterretningsbataljonen der. Soldatenes spesialitet er skjult rekognosering, oppklaring og overvåking dypt inne på fiendtlig territorium i små patruljer. Om et år skal bidraget øke til 120 personer igjen, kunngjorde forsvarsminister Frank Bakke Jensen tirsdag før toppmøtet. Bidraget varer ut 2022, og heter «Enhanced Forward Presence».

Ikke alle Nato-landene er hjertens enig om strategien. Land som Ungarn og Italia ønsker en annen linje overfor den store naboen i øst enn den vestmaktene forfekter i dag. Italias relativt nye innenriksminister Matteo Salvini akter å besøke president Putin til helgen om det går, og har gitt tydelig uttrykk for beundring for Russlands sterke mann.

De tidligere Sovjet-statene håndterer Russland ulikt. Splittelsen går tvers gjennom de såkalte visegrad-landene. Ungarn og Polen, som ellers nevnes i samme åndedrag i flere EU-saker, nå nylig spesielt innen asyl-spørsmålet, skilles altså i synet på Russland. Polen er uttalt anti-Moskva, mens Ungarns Viktor Orbán anklages for å dulle med Kreml.

— Forskjellen mellom Polen og Ungarn er delvis historisk, men også økonomisk. Ungarn ser i større grad mot Russland som et sted der det er økonomiske muligheter, mens Polens syn på Russland i større grad er preget av historiske erfaringer, sier Paal S. Hilde ved Institutt for forsvarsstudier, Forsvarets Høyskole.

  • Tsjekkiske myndigheter sjonglerer en komplisert variant: Mens regjeringen konsekvent støtter EUs og Natos linje, er president Miloš Zeman en uttalt Russland-venn, og kritiserer sanksjonene for å skade tsjekkisk landbruk.
  • Slovakia kjører et liknende løp, men der er det presidenten som er tydelig i sin EU-støtte, mens statsminister Robert Fico har skapt bruduljer med uttalelser som oppfattes som prorussisk Ukraina-kritikk.
  • Slovenias president Borut Pahor har med sin «vennlig og pragmatisk»-strategi satset på å ta en diplomatisk nøkkelrolle mellom EU, Russland og Nato i Ukraina-konflikten.

Europas russervennlige land får støtte av president Trump, i alle fall hvis man ser på hans uttalelser. Det er imidlertid forskjell på hva presidenten sier, og hva han og hans administrasjon gjør. Amerikanerne bruker penger på å bygge opp basestasjoner langs Natos østre grense.

Nato har til sammen etablert åtte små hovedkvarter i øst, og doblet styrken som skal reagere på et mulig russisk angrep til 40 000 soldater. 5000 av dem skal være klar til strid på veldig kort tid.

Terror-fokus i sør

Hvor mye skal Nato legge vekt på utfordringer i øst kontra terrorbekjempelse i Nord-Afrika og Midtøsten? Når penger og soldater skal fordeles på Nato-oppdrag er dette et dilemma som melder seg. Landene i Sør-Europa er opptatt av det siste:

Å demme opp for migrasjon fra Afrika er en motivasjon hos Nato-landene som vil at alliansen skal engasjere seg sterkere i Nord-Afrika. Tora Lind Berg

Tyrkia, Italia, og Spania er opptatt av Nato-innsats mot terror. De har en god alliert i Donald Trump og USA. Trump har snakket mer om terrorbekjempelse enn om den russiske trusselen. Canada, det andre ikke-europeiske Nato-landet som er kuttet fra kartene i saken for presentasjonens skyld, har også lojalt støttet opp med bidrag i kamp mot terror.

Nato har bekreftet at alliansen vil fortsette sin støtte til regjeringen i Afghanistan, og tilbudt Irak å trappe opp støtten til å bygge opp lokale sikkerhetsstyrker om myndighetene der vil det. Det er usikkert hva irakiske myndigheter vil svare på invitasjonen, fordi det er usikkert hvem som klarer å danne regjering der etter valget. Støtten avhenger av invitasjon fra Irak.

Norge har i forkant av toppmøtet lovet å sende rundt ti ekstra personer til Afghanistan som skal jobbe med blant annet sanitet, samt et tilbud om å sende ti ekstra personer til Natos «treningsoperasjon» i Irak, i tillegg til å videreføre bidraget på rundt 60 personer om den nye regjeringen i Irak ønsker det.

Italia er spesielt opptatt av ustabile regimer i Nord-Afrika som Marokko og Libya. Motivasjonen er å hindre både migrasjon og terror. Frankrike er blant landene som mener Nato skal holde seg utenfor Afrika, og mener innsats her er europeisk domene.

— Landene i sør har ikke klart å si nøyaktig hva de ønsker at Nato skal gjøre. Det er for eksempel vanskelig for Nato å hjelpe i Libya når den libyske regjeringen ikke etterspør hjelp. Da har det vist seg enklere for Italia å gjøre det bilateralt, for eksempel med opplæring av den libyske kystvakten, sier Hilde.

Nevnte innenriksminister Salvini har sagt at han gjerne diskuterer islamistisk terrorbekjempelse med Putin.

Når det kommer til det afrikanske kontinentet er Norge opptatt av å understreke sin støtte til FN-ledete prosjekter i Mali og Sør-Sudan, i tillegg til styrkebidrag til Sinai, som overvåker fredsavtalen mellom Israel og Egypt.

Erna Solbergs fortelling

Vi kommer ikke unna saken som gjør at møtet er en snakkis: Medlemslandenes bidrag til alliansen, og hvem som har fått kjeft. Norge er blant disse, Erna Solberg har i forkant av møtet mottatt kritisk brev fra Trump.

Se på hva Norge bidrar med til forsvaret i forhold til innbyggertallet, sammenliknet med de andre Nato-landene! Slik ønsker statsminister Erna Solberg og den norske regjeringen at Trump skal se Europas bidrag til Nato:

USD per innbygger til forsvar. Obs: 1) Dette er estimater for 2017, hentet fra landenes forsvarsbudsjetter. De endelige tallene legges fram på toppmøtet. 2) Belgias tall inkluderer ikke pensjonsutgifter. Kilde: Nato Tora Lind Berg

 

Hvis du sammenlikner vårt bidrag til Nato (les: Egne forsvarsbudsjetter) opp mot hvor mange mennesker vi er, framstår Norge og Erna Solberg som nest best i klassen etter USA og president Donald Trump selv. Norge bruker 1481 amerikanske dollar på forsvar per hode, mens USA bruker 1 896 dollar. Det er faktisk et stykke ned til tredjeplass på lista, Storbritannia, med 896 dollar, fulgt i synkende rekkefølge av Frankrike, Danmark og Canada.

Europas største økonomier er Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Spania og Italia. Slik sett ser det ikke bra ut for Spania og Italia at de ligger såpass lavt (midt på treet) på bidrag per innbygger-lista. Men det Erna Solberg og regjeringen ikke legger til når de snakker om dette regnestykket er medlemslandenes inntekt per innbygger. Norges bidrag fremstår ikke like imponerende når en presiserer at vi har dobbelt så god råd per hode som tyskerne og britene, og nær tre ganger så god råd som spanjolene og italienerne.

Norges brutto nasjonalprodukt (BNP) per innbygger er anslått til 91 400 amerikanske dollar i 2017, mens USA har 53 100 dollar BNP per innbygger.

Trumps syn: Yterne vs nyterne

Bare fem av 29 Nato-land har oppfylt alliansens mål om å bruke mer enn to prosent av inntekten sin på forsvar. Slik ser Europa ut med Trumps briller:

Forsvarsutgifter i andel av inntekt (BNP). OBS: Tallene er estimater for 2017, basert på statsbudsjettene. Kilde: Nato Tora Lind Berg

 

I tillegg til USA, som ruver over sine med-allierte med 3,57 prosent i utgifter til forsvar i andel av inntekt (BNP), så er det bare Hellas, Storbritannia, Estland og Polen som innfrir. Sistnevnte ligger og vaker rundt to-tallet.

Land som Tyskland og Canada, med henholdsvis 1,24 og 1,29 prosent, må nær doble forsvarsbudsjettet for å nå målet. Dette er store økonomier, der økninger virkelig hadde monnet. Spania og Italia, som ellers er opptatt av Natos bidrag til terrorbekjempelse, brukte selv henholdsvis 0,92 og 1,12 prosent på forsvar i fjor.

Norge med sine – i Donald Trumps øyne utilfredsstillende – 1,62 prosent og en tiendeplass på listen, skylder på at det er vanskelig å beregne et lands inntekt på forhånd. Regjeringen mener det derfor er lurere å legge et løp for investeringer og følge det. Hvis staten kastet penger på Forsvaret når økonomien plutselig og uforutsett skulle vise seg å gå bra, ville pengene bare bli brukt på tull og vas (med forsvarsminister Frank Bakke Jensens ord i Dagbladet: «Det er ikke sånn at vi klarer å omstille en etat som Forsvaret hvis alle går rundt og tror at her ligger 16-17 milliarder på loftet. Så hvordan vi bruker pengene, det skal vi ha styring på»).

— Det er i utgangspunktet et fair argument, men for Norge er det egentlig ikke det. Når man ligger mellom 1,5 og 1,6 prosent, så holder det ikke. Hadde man ligget på 1,9 prosent, så er det forståelig at det er vanskelig å beregne, sier Paal S. Hilde ved Institutt for forsvarsstudier.

Det er ikke slik at det er så mye vanskeligere for Norge å beregne hva brutto nasjonal inntekt blir, enn det er for andre land. Alle landene kan bruke BNP-argumentet. Hvis man leser Nato-målet som at to prosent-målet skal være nådd innen 2024, så har forsvarsministeren og staben hans to år på seg til å planlegge en langtidsplan med investeringer som må øke landets forsvarsbudsjett med 30 prosent. Det er snakk om 24 milliarder mer hvert år ifølge SSB. Så mye tviler Hilde på at politikerne, uansett farge og parti, er villige til å bruke på forsvar.

— Jeg tror ikke det vil skje. I valget mellom sykehus, veier og forsvar, så er valget enkelt. Du vinner ikke valg på Forsvaret, sier han.

Regjeringen sier da heller ingen sted at Norge skal nå to prosent innen 2024.

Norge er i alle fall langt bedre enn det eneste Nato-landet med bedre råd per innbygger enn oss: Luxembourg. Lilleputtlandet med 108,8 amerikanske dollar i BNP per innbygger bruker bare 0,46 prosent på forsvar i andel av nasjonal inntekt, og ligger på den desiderte jumboplassen i bidrag til Nato. Hadde landet firdoblet innsatsen ville det likevel bare vært et spytt i havet sammenliknet med en liten økning fra for eksempel store økonomier som Tyskland.

Enigheten

Montasje av EU-flagget og Natos logo

 

Så er det bare krangel og pekefinger-lek? Neida, det er i det store og det hele enighet i Nato. For eksempel om en sak som er løftet ut som et eget punkt på programmet, men som er så lite spennende for medlemslandene at det knapt får oppmerksomhet: Avbyråkratisering.

Nato skal effektivisere strukturen på organisasjonen slik at beslutningsprosesser på tvers av medlemslandene blir mest mulig strømlinjeformet. Nå har alliansen en sivilstab og en militærstab. Noen land mener det militære rådet må være uavhengig, mens andre mener det kan slås sammen.

Det skal også etableres en logistikk-kommando i Tyskland, og maritim kommando i USA. Norge er opptatt av det siste, i håp om at den amerikanske marinen da vil «se» Norge og våre behov bedre, i og med at vi stort sett utgjør Nord-Atlanterens øst-ende. Frankrike er skeptisk til å øke antall ansatte i Nato, men i det store og det hele er dette noe som sysles med uten de store diskusjonene.

Det er heller ikke stor skepsis mot at EU skal samarbeide med Nato, en strategi som ble født i 2016. Har du hørt om «Militær Schengen»? Det går ut på at det skal bli enklere å flytte militært materiell over grensene i Europa. Alt fra skudd til dopapir skal kunne passere grensene uten at dette trengs å fortolles. I tillegg skal det sørges for at veier og broer er sterke nok til å bære stridsvogner. Det er her EU kommer inn, med sine årlige budsjettposter. Unionen gir midler til infrastrukturprosjekter i de enkelte medlemslandene mot at disse tilfredsstiller militære krav.

Det var få protester da Nato-sjef Jens Stoltenberg og EU-toppene Donald Tusk og Jean-Claude Juncker undertegnet samarbeidsavtalen tirsdag før natotoppmøtet. Den største protesten kommer egentlig fra enkelte EU-land som ikke er medlem av Nato. De er sure på at EU-penger skal brukes på Nato-prosjekter, typisk Malta, Irland og Østerrike.