Leger uten grenser (MSF) gikk fredag knallhardt ut mot både EUs og Norges «kyniske og umenneskelige migrasjonspolitikk» og erklærte at MSF ikke lenger vil ta imot penger fra statene som står bak den omstridte EU-Tyrkia-avtalen. Det har skapt reaksjoner både politisk og blant vanlige givere.

Nå har mange grasrot-støttespillere i Norge meldt seg ut i protest – gjerne enten fordi de oppfatter utspillet som politisk i en bredere innvandringsdebatt eller fordi de mener MSF ikke bør gi slipp på over en halv milliard i pengestøtte uten videre.

Grove anslag hos Leger uten grenser tyder på at minst 150 norske givere allerede har stanset månedsbeløpene sine, og at flere vil følge. Men hva nettoeffekten blir på sikt, er vanskelig å si.

– Jeg får også mange positive tilbakemeldinger. Noen sier de skal donere det de har fått tilbake på skatten i år, andre har sagt de skal doble det månedlige bidraget sitt. Samtidig er det helt klart noen som mener vi har blitt politiske og slik sett har misforstått,  sier Kyrre Lind, programsjef for Leger Uten Grenser i Norge.

Han opplyser at beslutningen om bruddet med de statlige bidragene har blitt forankret demokratisk i hele det internasjonale MSF-systemet, som har over 35 000 ansatte.

– Opp til dem

I fjor fikk MSF 6,8 millioner euro fra norske myndigheter. Utenriksminister Børge Brende gir uttrykk for at han ikke er sint men ganske skuffet over MSFs begrunnelse for å takke nei til millionene.

– Norge har i likhet med alle EU-land støttet opp om avtalen mellom EU og Tyrkia. Vi mener den er innenfor rammen av de internasjonale forpliktelsene man har påtatt seg. Derfor er vi også overrasket over det utspillet fra Leger uten grenser. Det er selvsagt opp til MSF selv hvem de ønsker å motta støtte fra, men jeg er overrasket, sier Brende til Filter Nyheter.

Han holdt i formiddag foredrag om regjeringens utviklingspolitikk (video her) på Civitas frokostmøte.

– Har det blitt et mer anspent forhold til de ikke-statlige organisasjonene i løpet av flyktningkrisen?

– Jeg opplever det ikke slik, for mange av de sivile samfunnsaktørene er også viktige partnere for oss i arbeid både i Libanon, Jordan og Tyrkia i områder med enorme humanitære behov. Noen av dem opererer også inne i Syria, som Flyktninghjelpen, Redd Barna, Norwac og andre. Leger uten grenser har valgt sin måte.

– MSF bruker veldig sterke ord (om regjeringens politikk)?

– Ja, men de karakteriserer jo hele EU på den måten, sier Brende.

Boikott fra Høyre-rådgivere

Flere av utenriksministerens partifeller, blant andre ved Statsministerens kontor (SMK), reagerte fredag med å personlig boikotte MSF ved å slutte å gi pengebidrag til organisasjonen.

«Så viser altså også Leger uten grenser seg å være politiske aktivister. Jeg har vært fast giver i mange år, men fra nå av vil denne skjerven gå til andre organisasjoner», skrev statsministerens politiske rådgiver Hans Christian Kaurin Hansson på Facebook.

Også tidligere fiskeriminister og fylkesmann Svein Ludvigsen, Høyres markeds- og kampanjsjef Dag Terje Klarp Solvang (helseminister Bent Høies ektemann) og partiets kommunikasjonsrådgiver Joachim Meier Svendsen gjorde det klart at de ville reagere på samme måte.

Også Frp reagerer på manøveren fra MSF. Christian Tybring-Gjedde mener Leger uten grenser gjør seg selv til en politisk aktivist.

– En hjelpeorganisasjon burde ha fokus på å hjelpe mennesker som lider. Jeg vil anta at Leger uten grenser vil kunne hjelpe færre med mindre penger. Organisasjonens aksjonsform rammer dermed de svakeste, skriver han i en tekstmelding.

Fredag uttalte Frps bistandspolitiske talsmann Jørund Rytman at det ser ut som MSF er mer opptatt av å påvirke politisk enn å hjelpe folk på bakken.

– Jeg har alltid hatt enorm respekt for arbeidet som Leger Uten Grenser gjør, men jeg fatter ikke at de begir seg ut på en slik internasjonal politisk debatt. Dette er nok en PR-gimmick fra deres side, sa Rytman til Nettavisen.

– Plantet i det humanitære

Kyrre Lind i MSF mener kritikerne forveksler forsvar av asylinstituttet med partipolitikk eller med en ny dreining for organisasjonen.

– Vi står solid plantet i det humanitære. De som ser dette som politikk fra vår side kjenner oss nok ikke så godt og vet ikke at MSF sier klart i fra, men det gjør vi alltid når vi ser humanitære konsekvenser av politiske avgjørelser. Seinest under Ebola-krisen for to år siden gjorde vi det klart at Norge ikke bare kunne kjøpe seg ut av situasjonen, og i MSFs fredsprisforedrag kritiserte vi Russlands framtreden i Tsetsjenia, sier Lind til Filter Nyheter.

Han har i dag listet opp flere eksempler i en kronikk i VG.

Lind mener det er viktig å poengtere at det MSF ser på som en kynisk utvekslingsavtale i Tyrkia kan forplante seg til andre regioner.

–  Mange land vil peke på den avtalen, slik vi ser i Kenya allerede. Humanitære prinsipper blir vannet ut.

Nå har Leger uten grenser startet arbeidet med å kompensere for EU-millionene og protestutmeldinger med store rekrutteringskampanjer, og avviser at noen humanitære prosjekter blir skadelidende av avgjørelsen.

– Vi er allerede 92 prosent finansiert av private givere, og nå skal vi gi full gass for å få inn resten, sier Lind.