Det er snaue ni måneder til Storbritannia formelt trer ut av EU, men hva kommer etterpå? Svaret er uklart. På fredag klarte imidlertid statsminister Theresa May å samle sin konservative regjering om en overordnet plan for britisk utmeldelse (20 ministre skal ha støttet May, mens sju var uenig).

I planen heter det blant annet at britene skal fremforhandle et frihandelsområde med EU, som igjen skal reguleres av felles lovgivning. Strategien blir beskrevet som soft, mens kritikere har stemplet den «brino» – en «brexit in name only».

Og til tross for at May – etter et 12 timer langt regjeringsmøte ved landstedet Chequers fredag – klarte å samle flertall for sin egen, myke brexit-linje, er det konservative partiet fortsatt dypt splittet:

  • På den ene siden står brexit-fantastene, som mener at båndene til den europeiske unionen bør kuttes hardt og brutalt.
  • På den andre står EU-tilhengere, som vil etablere et felles avtaleverk med EU og blant annet holde Storbritannia i tollunionen og det felles markedet.

Splittelsen går helt inn i regjeringen. Allerede på søndag ble det kjent at utenriksminister Boris Johnson mente at Mays brexit-plan var «a big turd» (og at det å forsvare planen dermed kunne sammenlignes med «å polere en bæsj»), samtidig som han selv ble oppfordret av både partifeller og andre brexit-tilhengere til å trekke seg fra statsrådposten:

Mandag ettermiddag ble det kjent at Boris Johnson faktisk går av – som tredje regjeringsmedlem på knappe 24 timer.

Brexit-minister David Davies kom ham i forkjøpet. Natt til mandag sendte han sin oppsigelse til May, der han forklarer at den vedtatte brexit-planen gjør det umulig for ham å fortsette: «Konsekvensen av den foreslåtte politikken vil etter mitt syn gjøre parlamentets kontroll illusorisk heller enn reell», skriver Davies, som mener at et felles avtaleverket vil gi EU makt over store deler av britisk økonomi, stikk i strid med hele intensjonen bak en utmeldelse.

Davies fikk følge av viseminister Steve Baker fra samme departement.

Hva vil dette bety for Theresa May?

De tre ministrenes oppsigelser omtales som en ny regjeringskrise – der Theresa Mays rolle som partileder og statsminister kan stå på spill. NTNU-professor Kristian Steinnes, som har forsket på europeisk integrasjon og britenes forhold til EU, mener Mays posisjon stadig blir svakere.

– Det startet med et parlamentsvalg der hun ble kraftig svekket. Regjeringen er nå avhengig av det nordirske partiet Democratic Unionist Party (som er en del av regjeringens parlamentarisk grunnlag, journ. anm.), noe som har gjort at Mays posisjon har gått fra svak til svakere. Men så lenge det ikke finnes noen opplagt motkandidat internt i partiet, tipper jeg at hun blir sittende, sier Steinnes til Filter Nyheter.

Han får støtte fra administrerende direktør Robin Bew i The Economist, som før Boris Johnsons avgang ble kjent skrev på Twitter at den britiske regjeringen vil halte videre:

Men likevel snakkes det om et mistillitsvotum, noe som kan bli en realitet dersom 48 konservative parlamentsmedlemmer aktivt ber om det (lederen for den såkalte 1922-komitéen, som organiserer de konservative parlamentsmedlemmene som ikke har andre formelle verv i partiet, har nektet å uttale seg om hvor mange mistillitsforslag han har mottatt til nå). Utfallet av en slik avstemning er imidlertid ikke gitt.

– Jeg vil tro det er mindre enn 50 prosent sjanse for en avstemning om mistillit. Og selv om man får flertall for en avstemning, er det også mindre enn 50 prosent sjanse for at partiet får en ny leder, sier Kristian Steinnes.

Noe av grunnen kan være at mistillit mot May også kan bety nytt parlamentsvalg, der flere medlemmer står i fare for å miste plassene sine. Den interne kritikken av May er likevel sterk – og etter Boris Johnsons avgang mener flere at det kan gå mot både partileder- og statsministerskifte.

Det konservative parlamentsmedlemmet Andrea Jenkyns er for eksempel helt åpen på hva hun mener bør skje: «Tiden er inne for å få en brexit-statsminister, helt enkelt – noen som tydelig tror på brexit og er forberedt på å levere det folket stemte for», uttalte hun til BBC Radio mandag morgen – og før dette hadde hun tvitret om David Davies’ avgang:

Politiske motstandere har heller ikke ligget på latsiden det siste døgnet: Labour-leder Jeremy Corbyn mener, ikke uventet, at Theresa May bør gå av og skriver at den konservative regjeringen er i kaos, mens parlamentsmedlemmet Emily Thornberry, som er utenriksminister i opposisjonens skyggeregjering, i skadefryd har tvitret en liste over ministre som har forlatt regjeringen siden i fjor høst:

Hva vil dette bety for brexit-forhandlingene?

Allerede mandag formiddag ble det klart at Theresa May har funnet en erstatter for David Davies, nemlig Dominic Raab, som også er sterk brexit-tilhenger, men kommer fra den liberale fløyen av partiet.

Enkelte mener også at det ikke spiller så stor rolle hvem som er brexit-minister, da for eksempel David Davies bare har brukt fire timer i direkte samtaler med EU-forhandler Michel Barnier hittil i år (de fleste samtalene er ført av Theresa Mays egne europarådgivere).

NTNU-professor Kristian Steinnes tror den konservative regjeringen fortsatt vil forsøke å gjennomføre et brexit der Storbritannia knyttes tett til EU, selv om de mest EU-skeptiske partimedlemmene stritter imot:

– Flere tungvektere i britisk næringsliv, deriblant selskapet Jaguar Land Rover, har nylig truet med å flytte hele virksomheten utenlands dersom det går mot en hard brexit. Tunge næringsinteresser drar altså i retning en myk brexit, sier Steinnes.

Likevel er det usikkert hvordan EU faktisk vil forholde seg til Mays omforente brexit-plan, selv om EU-forhandler Michel Barnier tilsynelatende var positiv på fredag:

Samtidig er det nemlig kommet frem at flere av britenes forslag i den omtalte planen vil være uakseptable for de andre EU-landene, deriblant idéen om å etablere et felles marked for varehandel uten fri bevegelse av arbeidskraft, tjenester og kapital.

Med de sterke problemene innad i egen regjering, er dette neppe det siste hinderet i veien mot brexit for Theresa May.