Lurer du på hva det egentlig ble til på Nato-toppmøtet? Ståhei, Trump-uttalelser og fornærmelser til side: Dette ble Nato faktisk enige om (lang offisiell versjon her).

1. Hjelp mot hybridkrig

Nato oppretter «hybridkrigføringsteam» som skal assistere medlemsland som opplever hybride angrep, for eksempel mot sivil infrastruktur.

2. Cyber-senter

Nato skal sette opp et cyberoperasjonssenter. Der legges det opp til at de ulike landenes nasjonale cyberforsvar kan brukes i regi av Nato.

Usikker på hva hybrid krigføring er, og om dette er relevant for Norge? Se her.

Hybride trusler fra Russland og leder Vladimir Putin bekymrer Nato. Montasje, foto Kremlin.ru

3. Irak-støtte spikret

Det blir et langt mer organisert bidrag til Irak enn før, på linje med det man har hatt i Afghanistan. Det er snakk om trening av irakiske styrker samt pengestøtte til oppbygging av styrkene.

4. Nytt medlemstilbud

Makedonia får tilbud om medlemskap om landet vedtar nytt navn. Det er Hellas’ krav for å slutte å blokkere for Makedonias søknad om å bli Nato-medlem. Hellas og Makedonia har forhandlet fram til et kompromiss om nytt navn: Nord-Makedonia. Dette må godkjennes i parlamentet, og eventuelt i en folkeavstemning først.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg med Makedonias statsminister Zoran Zaev. Nato

Georgia er blitt lovet at de en gang i fremtiden skal bli Nato-medlemmer, men har fortsatt en territoriell konflikt med Russland, som hvis de blir medlemmer kan provosere frem russisk annektering av grenseområdet og en artikkel 5-utløsning. Det er med andre ord ikke spesielt sannsynlig at det blir noe av med det første.

5. Maritim kommandosentral

Nato oppretter en maritim kommando styrt av amerikanerne, og en logistikkommando i Tyskland. Dette er en liten sak fra toppmøtet, men viktig for Norge.

– Vi trenger noen som skjønner oppdraget vi gjør for Nato, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) til Forsvarets Forum.

6. Avskrekking

Øke avskrekkings-styrkene i baltikumlandene med flere soldater i fast tilstedeværelse. Avskrekkingstiltaket i svartehavsregionen, som spesielt Bulgaria og Romania er opptatt av, er langt løsere i fisken. Her er det snakk om at Nato raskt skal kunne forsterke områdene om det skulle skje noe. Senteret i Napoli i Italia, som koordinerer utfordringer i Middelhavet, skal planlegge og øve på bestemte krisescenarioer knyttet til trusler og utfordringer fra Nord-Afrika.

Les vår gjennomgang av hvilke Nato-land som er mest «på lag» i disse temaene innenfor alliansen. 

Nato har forsterket militæret på alliansens østflanke. Fra nord til sør: Estland, Latvia, Litauen, Polen, Romania og Bulgaria. Nato

7. 4×30-avtalen

Nato skal på under én måned kunne mønstre 30 bataljoner, 30 kampfly, 30 marinefartøy over en viss størrelse, typisk fregatt og oppover. Nato har i dag alle disse enhetene, flyene og fartøyene, så arbeidet som må gjøres er å sørge for at for eksempel skipene er tilgjengelige og ikke på verksted. I tillegg er det slik at disse bataljonene må settes sammen til komplette brigader med utfyllende oppgaver (artilleri, infanteri, kavaleri, logistikk og så videre), for hver for seg er ikke bataljonene slagkraftige. Dette arbeidet skal starte nå.

8. Nato + EU = Sant

President for Europarådet, Donald Tusk, Natos generalsekretær Jens Stoltenberg og president for EU-kommisjonen Jean-Claude Juncker underskrev en felles erklæring om samarbeid. Nato
  • Europeiske land skal sørge for at det maks skal ta fem dager å få diplomatiske tillatelser for å krysse grenser på tvers av kontinentet innen utgangen av 2019.
  • Forsyningsruter som kan håndtere militær transport skal kartlegges innen utgangen av 2018.
  • Øvelser skal brukes til å trene på grensekryssinger.
  • Et eget grensekryssingsnettverk skal opprettes innen utgangen av 2019, som kobler NATO, sammen med sivile og militære enheter.

Hele avtalen her.

9. Pengene

På tross av mye prat de to siste dagene er den såkalte byrdefordelingen lik som før. Avtalen er fortsatt at landene skal «søke å bevege seg mot» å bruke 2 prosent av nasjonale inntekter på forsvar innen 2024. I tillegg uttaler Nato at alle landene har forpliktet seg til å framvise en «troverdig framdriftsplan» for hvordan målet skal nås i egne forsvarsbudsjetter.

Forsvarsutgifter i andel av inntekt (BNP). OBS: Tallene er estimater for 2017. Kilde: Nato Tora Lind Berg