Filter Nyheter fikk i november 2016 TNS Gallup (nå Kantar TNS) til å gjennomføre en omfattende meningsmåling der 600 personer i Norge som selv oppgir at de er muslimer har svart på spørsmål om alt fra likestilling og diskriminering til dødsstraff og terrorisme. Undersøkelsen er en del av et prosjekt som har fått støtte fra Fritt Ord. Det vil i januar og februar komme en rekke artikler om selve innholdet i undersøkelsen. Så langt:

Her svar på noen vanlige spørsmål om hvordan undersøkelsen ble gjennomført. Helt nederst i artikkelen finner du enda flere detaljer fra Kantar TNS.

 

Hvorfor har dere bare spurt muslimer?

Filter Nyheter: De aller fleste av spørsmålene i undersøkelsen handler om problemstillinger som enten er helt spesifikt knyttet til islam, eller der vi mener muslimers meninger er mest interessante, journalistisk sett. Islam er ofte det meste betente temaet i integrerings- og innvandringsdebatten i Norge. Men påstander om hvilke holdninger norske muslimer har, eller hvor mange som er «konservative» eller «liberale» i ulike spørsmål, er ofte bare generaliserende spekulasjoner, gjerne ut fra forhold i helt andre land. Derfor mener vi det er viktig å innhente kunnskap fra Norge. Mange av svarene er trolig egnet til å overraske uavhengig av ståsted. Noen av spørsmålene kan framstå som fordomsfulle  – men vi mener det er et selvstendig poeng å spørre direkte om forestillinger vi ser er utbredte blant ikke-muslimer, i stedet for å være forutinntatt. Om andre vil sette av ressurser til å stille tilsvarende spørsmål til et representativt utvalg fra alle andre trosretninger, er det et positivt tilskudd, men det er ikke en slik sammenligning som er målet i dette prosjektet.

 

Hvordan har dere funnet fram til muslimer og valgt ut hvem dere skal spørre?

Roar Hind, avdelingsleder for politikk og samfunn i Kantar TNS: Utvalget er trukket på muslimske navn ved bruk av navnebaser. Vi har benyttet Kantar TNS sin befolkningsbase som er identisk med befolkningsbasen til Bisnode som er en opplysningstjeneste. Dette er den samme befolkningsbasen som vi benytter for alle våre spørreundersøkelser i befolkningen. Basen har ingen opplysning om hvilken religion man tilhører. Det er derfor stilt et spørsmål om religiøs bakgrunn, hvor vi har registrert alle de største religionene inkludert at man ikke er religiøs. Det car fullt mulig å nekte å svare på spørsmålet.

Hvordan kan dere generalisere etter å ha spurt 600 personer? Det er jo bare noen promille av den muslimske befolkningen i Norge?

Kantar TNS: Feilmarginene er de samme om «universet» hadde vært 6000, 60 000 eller 60 millioner. Antall svar har ingenting med representativitet å gjøre. Generalisering forutsetter at alle i målgruppen (universet) er tilgjengelig eller er representative i den basen som benyttes som skal representere universet, at vi trekker representativt (tilfeldig) og at de ikke er skjevheter knyttet til frafall, for eksempel at noen grupper (etter landbakgrunn, kjønn, alder, botid i Norge) i mindre grad svarer enn andre. Undersøkelsen er for eksempel ikke representativ for personer med kort botid, da disse ikke har kunnet svare på Norsk. Antall svar sier derimot noe om hvor statistisk sikre data er. 600 intervju gir relativt sikre data, med feilmarginer på mellom +/- 1,7  og +/- 4,0 prosentpoeng. Feilmarginene øker når vi ser på nedbrytninger som kjønn, alder og annet.

Hva er vitsen med å spørre om kontroversielle temaer, de som mener noe «politisk ukorrekt» lyver vel bare uansett?

Filter Nyheter: Vi har unngått temaer som nærmer seg ønsker/innrømmelser om alvorlige lovbrudd eller spørsmål som er så grunnleggende tabubelagte at det er liten grunn til å tro at noen svarer ærlig i det hele tatt. (Med et mulig unntak av to spørsmål knyttet til henholdsvis familievold og terrorstøtte). Men når vi ser på undersøkelsen som helhet er det lite som tyder på at de spurte gjennomgående har lagt skjul på hva de mener om betente (og interessante!) spørsmål.

Kantar TNS: Alle undersøkelser kan ha slike utfordringer. Folk kan «lyve» for seg selv så vel som andre. Spesielt utfordrende er sensitive spørsmål og aller mest utfordrende er spørsmål om straffbare forhold, og ikke alt kan man spørre om i slike undersøkelser. Spørsmål om politisk ukorrekte forhold, kan være en utfordring, men det er ikke sikkert at denne problemstillingen er så aktuell her. Spørsmålene er ikke ekstremt sensitive, dessuten vet stort sett de som lar seg intervjue at de svarer konfidensielt. Konsekvensen av å svare politisk «ukorrekt» er svært lav i motsetning til om man svarer at man har vært med på ulovligheter og dette skulle blitt rapportert til politiet f.eks. Men, det kan selvsagt være at noen svarer i en bestemt retning av taktiske grunner – mest vanlig i postale undersøkelser hvor man har større tid til å tenke seg om. I denne undersøkelsen er det holdninger generelt som et tema, og ikke innvandreres eller muslimers holdninger, selv om det er de som i all hovedsak har blitt intervjuet og det er deres meninger undersøkelsen handler om.

Hva betyr det at resultatene er vektet? Er ikke det triksing med svarene?

Kantar TNS: Undersøkelsen er vektet for landbakgrunn, kjønn og alder. Vekting betyr at resultatene fra de som er overrepresentert i forhold til universet/målgruppen vektes ned og vise versa. I denne undersøkelsen er personer med afghansk, iransk og pakistansk bakgrunn overrepresentert blant de som er intervjuet, og de er derfor vektet ned, mens personer med syrisk, somalisk og irakisk bakgrunn er underrepresentert – disse er da vektet opp.

Hva er de største svakhetene med utvalget/metoden?

Kantar TNS: Den største svakhet er at ikke alle innvandrere eller muslimer registrert bosatt i Norge er i basen, da dette er en telefonbase og ikke et folkeregister, og at vi må spørre om innvandrerbakgrunn i motsetning til når vi trekker utvalg på Folkeregisteret. Samme svakhet gjelder for et standard befolkningsutvalg. Største styrke er at undersøkelsen gjennomføres på telefon og at undersøkelsen er solgt inn som en undersøkelse om befolkningen holdninger til det å bo i Norge, synspunkter på ytringsfrihet, likestilling og religiøs praksis – og ikke en undersøkelse blant innvandrere eller muslimer.

Filter Nyheter: Personer som er veldig dårlige i norsk/engelsk og mer spesielle tilfeller som hemmelige/uregistrerte telefonnumre faller i praksis utenfor – så blir det spekulasjoner om de har så homogene meninger at de kunne ha påvirket resultatet betydelig.

 

Hvis for eksempel tre prosent av de spurte støtter et bestemt synspunkt, blir det riktig å si at X tusen av Norges muslimer mener det samme?

Kantar TNS: Ja, men med forbehold om feilmarginer og at undersøkelsen ikke omfatter muslimer med kort botid.

Er det ikke etisk problematisk å avkreve svar om religion og andre personlige temaer?

Kantar TNS: Det kan det være, men det er helt frivillig å svare, og noen har også latt være å svare på spørsmålet om religiøs tilhørighet.

Filter Nyheter: Det er forsvinnende få som avbrøt spørreundersøkelsen fordi det var noe de mislikte med spørsmålsstillingen. Det finnes heldigvis ikke noe «muslimregister» i Norge, og da må man spørre direkte. Vi har heller ikke inntrykk av at det var for ubehagelig å svare på andre typer spørsmål, da ville nok mange flere bare sagt «vet ikke» eller lagt på.

 

Hvorfor forteller dere ikke mer om forskjeller i svarene mellom personer med for eksempel pakistansk og tyrkisk bakgrunn, eller mellom respondenter i Trøndelag og Oslo?

Kantar TNS: Fordi antallet er så få når man bryter ned til slike grupper, at feilmarginene blir ganske store. Undersøkelsen kunne til nød vært brutt ned på pakistansk bakgrunn med 246 intervju, iranere med 111 og afghanere med 118.

 

Mine muslimske venner mener noe helt annet enn dette, dere må ha truffet på altfor konservative/liberale muslimer?

Filter Nyheter: Antagelser basert på egen omgangskrets, eller en bestemt gruppe eller sted i landet er litt av grunnen til at vi har gjennomført en bred undersøkelse.

 

Flere detaljer: